Norge, Finland og Sverige: Drøfter felles strategi og ny samarbeidsstruktur i nord

Den finske regjeringen utarbeider for tida et program for å styrke aktivitet og sikkerhet i Nord-Finland. Blant ideene er å utforme en felles strategisk agenda for de nordlige delene av Finland, Norge og Sverige. 

Dette er nå i spill mellom landene, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til High North News på Arctic Frontiers. 

– Jeg setter stor pris på denne interessen fra Finland, og dette er dessuten ikke bare en finsk idé. Vi har over lengre tid diskutert hvordan vi kan styrke samarbeidet nord i Norden, påpeker Barth Eide. 

Han viser til at prosesser for tettere samspill på Nordkalotten er i gang særlig på og omkring forsvarsfeltet, men eksempelvis også innenfor akademiske kretser – slik som i universitetsalliansen Arctic Six. 

– Nå er Finland og Sverige Nato-medlemmer, og vi investerer alle tungt i forsvar. Med deres tiltreden i alliansen følger selvsagt behov for nye transportkorridorer, slik som veier og annen infrastruktur, og med det igjen kommer nye muligheter for arbeidsplasser og verdiskapning, sier utenriksministeren og fortsetter: 

– Jeg har sterk tro på dette nordlige nordiske samarbeidet, og det er svært bra at det også står høyt på den finske regjeringens agenda.

Ny ramme i emning

Utforming av en fortrinnsvis konkret strategisk agenda for Nordkalotten er én ting. Å sette den ut i livet innenfor et hensiktsmessig rammeverk er en annen. 

Finland varslet i høst at det vil forlate Barentsrådet etter 2025. Er en ny struktur for norsk-finsk-svensk samarbeid i nord under utvikling? 

– Statssekretærer fra Norge, Finland og Sverige er – med mandat fra sine ministre – nettopp i gang med en seriøs drøfting rundt hvordan de skal svare på dette spørsmålet. Barentssamarbeidet med Russland, slik vi kjente det, var et flott initiativ – et barn av sin tid. Men tida har endret seg, og vi ser nå på hva vi skal erstatte det med, sier Barth Eide. 

Han viser konkret til sin statssekretær Maria Varteressian (Ap); Pasi Rajala (Samlingspartiet), statssekretær for Finlands utenriksminister og forsvarsminister – og Dag Hartelius (M), statssekretær i Sveriges utenriksdepartement. De var alle til stede på Arctic Frontiers i Tromsø.

– I hvilken grad vil denne erstatningen bygges på hva vi har hatt – og i hvilken grad blir den ny? Jeg vet ikke nå hvordan det vil bli, men jeg kan si at vi har felles interesse av å finne et samlet svar på dette veldig gode spørsmålet, understreker den norske utenriksministeren. 

Sentralt er å utmeisle en samarbeidsform som omfatter både regionalt og nasjonalt nivå, framholdt lederne for de nordnorske fylkene i høst. 

– Mye å lære av finske venner

Tilknyttet pågående forsvarsinvesteringer og aktuelt med hensyn til mer nordlig nordisk samvirke er totalforsvarskonseptet, som også favner sivil beredskap og motstandskraft, påpeker Barth Eide.

– På disse feltene har vi mye å lære av våre finske venner. Jeg tror ikke det finnes en finne som noen gang har trodd at historien ikke ville kunne gjenta seg. Så de har fortsatt med å planlegge for å være så robuste som mulig i tilfelle et nytt invasjonsscenario, sier han og fortsetter:

– De sto lenge for seg selv som militært ikke-allierte, og nå er de en del av Nato. Den finske erfaringen byr på mange læringspunkter for oss andre, som nordmenn og svensker. 

Ettertrykk på potensialet

– Jeg vil også legge til en ting: Når vi nå utvider samarbeidet, er det fordi det ikke lenger er noen begrensninger da alle de tre landene er med i Nato og EU eller det europeiske økonomiske avtaleområdet, framholder Barth Eide. 

– Vi er handelspartnere og nære på mange måter. For eksempel har vi et integrert energisystem, som er verdens eldste. Alle hindre er borte, mulighetene er enorme – og disse må vi gripe fatt i, slår han fast.   

I det større bildet

På scenen under Arctic Frontiers setter utenriksministeren også det norsk-finsk-svenske grensekryssende samspillet i nord inn i en større kontekst: 

– Vi fikk en annen framtid i Arktis enn vi trodde. Vi er i ei mørkere tid. Vi har også fått oss noen overraskelser. Jeg har lært meg ordet ‘manne’, nordsamisk for ‘hvorfor’, noe som er relevant i forhold til diskusjonen om Grønland [ref. Trumps utspill, journ. anm.], sier Barth Eide i sin tale og fortsetter: 

– En viktig innsikt i utenriks- og sikkerhetspolitikken, slik jeg ser det, er at for å gå utover grenser – som er denne konferansens tittel i år – er det viktig å ha klare grenser i bunn. 

– Nå er det mye vekt på hvordan nordlige deler av Norge, Sverige og Finland kan samarbeide tettere. Der er nye muligheter som vi nå utvikler sammen med finnene og svenskene i vår del av Arktis. Takk og lov for at vi er enige om hvor grensene går oss imellom, stadfester han.   

Det finske blikket

De ovennevnte statssekretærene snakket i mindre grad spesifikt om utviklingen av nordlig nordisk samarbeid da de også deltok i sesjonen om ‘Tingenes tilstand i Arktis’. 

Samtidig gir Rajala og Hartelius sine mer overordnede betraktninger noe innblikk i våre nabolands tilnærminger også til et trilateralt samvirke på tvers av Nordkalotten.

– Det som ikke har endret seg i Arktis, er behovet for å bekjempe klimaendringer – og prioritere folkene som bor i regionen. Tilsvarende er det med behovet for å arbeide med økonomien og infrastrukturen, sier den finske statssekretæren.

Endringen ligger i den forsterkede konkurransen om regionen, mener Rajala. Russland og Kina er i et slags ‘fornuftsekteskap’ som USA på «klumsete vis» søker å kontre (ref. Grønland), framholder han – og bemerker at blant andre Finland, Norge og Sverige befinner seg i midten av denne dragkampen. 

– Framover er det viktig at vi forsterker vårt nærvær som Nato-allierte i regionen; øker vår synlighet og utvikler våre kapabiliteter for å sikre at nabolaget står sterkt. Og at vi bruker instrumentene som vi har, blant dem Arktisk råd, for å unngå ikke-intenderte konsekvenser. For å sikre at vi ikke gjør noen feil, sier Rajala. 

– Vi må stå på vårt, være forberedte, motstandsdyktige og aktive – både militært og økonomisk, poengterer han også. 

Med svenske øyne

Statssekretæren fra Sverige minnes da han mellomlandet i Tromsø for snart 32 år siden på vei til Kirkenes. 

– Vi [representanter for Sverige, Norge, Finland, Russland, Danmark, Island og EU-kommisjonen, journ. anm.] samlet oss der for å etablere Barentssamarbeidet. Atmosfæren var en helt annen med optimisme og håp. Nå står vi overfor alvorlige utfordringer, i første rekke Russlands krig mot Ukraina, sier Hartelius. 

Men å fordype seg i det dystre og sitte stille hjelper ikke, påpeker han – og mener vi også bør rette blikket mot positive tendenser, selv om de måtte være få.  

– Jeg vil hevde at Finland og Sveriges tiltredelse i Nato er slik en positiv tendens – fordi den øker sikkerheten i regionen. Nato-utvidelsen vil også tilføre investeringer i sivilsamfunnet ettersom vi trenger å bygge infrastruktur – og knytte Norge sammen med Finland gjennom Sverige. Dette er muligheter, dette er vekst.  

Hartelius har også tro på svensk, finsk og norsk økonomi og vilje til å investere tilstrekkelig i infrastruktur – ved siden av de svulmende forsvarsbudsjettene: 

– Alle disse landene er ganske velstående. Vi må oppfylle våre forpliktelser som Nato-medlemmer. Og hvis du stiller noen i Sverige spørsmålet ‘Hva med vårt egne nord?’, ville svaret for 20 år siden vært pessimistisk. Men nå blomstrer regionen: Det er store investeringer i gruvedrift knyttet til Europas økonomiske sikkerhet og trykk på innovasjon. Dette gir grunn til å være optimistisk realist.