Finland tar imot ny EU-topp: Fokus på regionene ved grensa til Russland

Raffaele Fitto, EU-kommisjonens visepresident for samhold og reformer, skal være i Finland onsdag til fredag, melder den finske regjeringen.

Fremst på dagsordenen er drøfting rundt EUs kommende flerårige budsjettramme, situasjonen ved Finlands grense til Russland og reform av unionens samholdspolitikk. 

– I EUs kommende flerårige budsjettramme bør man ta i betraktning den endrede geopolitiske situasjonen i våre nærområder og dens mange konsekvenser for Finland. Vi vil diskutere situasjonen i Øst- og Nord-Finland og måter å styrke livskraften på, sier den finske statsministeren Petteri Orpo (Samlingspartiet). 

Den finske regjeringen arbeider med å utforme programmer for å styrke aktivitet og sikkerhet i de to grenseregionene. Programutkastene var på høring i november – og endelige forslag legges trolig fram i år. 

– Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina har medført nye typer utfordringer i våre østlige grenseområder, og de krever spesialfinansiering fra EU. EUs samholdspolitikk bør reformeres på en måte som fremmer særlig strategiske investeringer, inkludert forsvar, framholder Orpo.   

Torsdag skal Fitto skal ta grensa til Russland i nærmere øyesyn ved et besøk til Lappeenranta i det sørøstlige Finland.

Samspill i møte med Kreml – og Det hvite hus

Foruten Orpo, skal Fitto møte blant andre Finlands president Alexander Stubb (Samlingspartiet) og ministre for henholdsvis Europa og eierskapsstyring, næring, samt jord- og skogbruk i Helsinki. 

Andre aktuelle tema for besøket fra EU-kommisjonen er den russiske skyggeflåten som et felles problem for unionen, samt behovet for å skjerpe sanksjonene mot Russland og senke pristaket på olje, ifølge den finske regjeringen. 

Den ferske Trump-administrasjonen i USA vil trolig også melde seg i diskusjonene. 

– I går kveld hadde Alexander Stubb og jeg en god samtale med våre nordiske kolleger; Sveriges statsminister Ulf Kristersson, Norges statsminister Jonas Gahr Støre, Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Islands statsminister Kristrún Frostadóttir. Vi drøftet USAs nye presidentadministrasjon og samarbeidet mellom de nordiske landene, i Europa og i den transatlantiske alliansen, skrev Orpo på X tirsdag. 

Finsk utenriks- og sikkerhetspolitikk ledes av presidenten i samvirke med regjeringen. 

Toppmøte i Lappland

EU-kommisjonens visepresident sitt besøk følger et nylig toppmøte for EU-ledere i Nord-Finland. 

21.-22. desember tok statsminister Orpo imot EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk og statsministrene i Sverige, Italia og Hellas i Saariselkä, Lappland.

Møtet handlet særlig om Europas sikkerhet, forsvar og beredskap – samt migrasjon, instrumentalisering av migranter og grensesikkerhet.

– Omkring sikkerhetssituasjonen i nord, har jeg gang på gang understreket det faktum at Finland har en 1340 kilometer lang grense til Russland – og at dette er en yttergrense for EU og Nato. Den er lengre enn veien fra Brussel til Roma, sa Orpo ved møtets avrunding og fortsatte: 

– Å sikre denne grensa og svare på utfordringer som instrumentalisert migrasjon er et eksistensielt spørsmål for Finland, for andre EU-medlemmer og for Nato-allierte. 

Finland har tatt flere grep for å styrke sikkerheten ved den inntil videre helt stengte grensa, også med EU-midler.

Sammen med sine europeiske kolleger, vektla også den finske presidenten betydningen av å opprettholde støtten til Ukraina – og framholdt at «Europas forsvar må styrkes med alle mulige midler. Vi må utforske alle finansielle løsninger».   

‘Kreves for å forhindre krig’

– Russland utgjør en direkte trussel mot europeisk sikkerhet, men sikkerhet består av ulike elementer og de er forskjellige i øst, sør, nord og vest. Vi kan håndtere dette hvis vi handler sammen, påpekte EUs høyrepresentant Kaja Kallas (Det estiske reformpartiet) i Lappland.

Med dette siktet hun både til hybride trusselaktiviteter under terskelen for væpnet konflikt – og militært orienterte trusler. Eksempler på sistnevnte er Kremls retoriske rasling med atomvåpen, og utsagn om at Russland kan slå til mot militære mål i vestlige land som yter våpenstøtte til Ukraina.

– Vi kan takle [harde, journ. anm.] sikkerhetsutfordringer ved å investere mer i forsvar, og vi har nå diskutert hvordan vi kan gjøre det. Det er selvfølgelig ikke enkelt. Men vi må ta mer ansvar og finne vis å gjøre dette på. Fordi for å forhindre krig, må vi virkelig gjøre mer på forsvarsfeltet, konstaterte hun. 

Med hensyn til migrasjon og grensesikkerhet, poengterte Kallas følgende:

– Når folk blir spurt om hva de liker ved EU, er ‘fri bevegelighet for mennesker’ det første de svarer. Men EU kan ikke være grenseløs både på innsiden og utsiden. Dette betyr at vi må beskytte våre yttergrenser.