Strategisjef i Finlands forsvar: Deeskalering oppnås best med troverdig avskrekking og forsvar

Finland har nå vært medlem av Nato i snart et og et halvt år.

–  Vi er inne i en lang læringsprosess, og det er mye arbeid å gjøre, sier generalmajor Sami Nurmi, strategisjef i det finske forsvaret. 

Blant grepene som Finland arbeider med, er etablering av en framskutt alliert landsstyrke (Nato Forward Land Force, FLF) på finsk jord. Sist uke ble det kjent at Sverige er beredt til å påta seg rollen som rammenasjon for denne styrken. 

– Som Nato-medlem og en frontlinjestat vis-à-vis Russland, er det logisk at vi ser på mulighetene for mer regelmessig alliert nærvær i Finland, sier Nurmi til High North News. 

– Slik tilstedeværelse er viktig for avskrekking, men også som en demonstrasjon av samhold og felles besluttsomhet til å forsvare alliansen, påpeker han.

I emning 

Lappland i Nord-Finland har vært omtalt som aktuell lokasjon for Nato-styrken i svenske og finske medier, men dette har ikke blitt bekreftet av landenes forsvarsministre – og blir det heller ikke av Nurmi. 

– Planleggingsprosessen rundt FLF-elementet har akkurat startet. Alle detaljer, inkludert lokalisering, vil bli avtalt senere i prosessen, sier han og fortsetter: 

– Å etablere en slik struktur vil ta flere år. En sentral faktor er at styrken mest sannsynlig vil knyttes til øvingsaktivitet. Ideen er ikke at store Nato-tropper skal utplasseres i Finland på permanent basis, men at det skal være en varig kjerne som suppleres i forbindelse med trening og øvelser. Men igjen: alle detaljene er åpne i påvente av politiske beslutninger.

Tidligere har det finske forsvarsministeriet opplyst at styrken skal skaleres i henhold til sikkerhetssituasjonen. 

Hvilke andre land er Finland i dialog med rundt deltakelse i denne styrken?  

– Jeg kan ikke uttale meg om det da dette er et politisk spørsmål som styres av forsvarsministeriet. Men det er logisk å bringe inn tropper fra land som har relevante kapabiliteter, samt kunnskap om og interesse for å operere i vårt område. 

Alliert øving i Nord-Finland

Kan du si noe om hvordan Finland ser for seg alliert øvingsaktivitet i den nordlige delen av landet? 

– Det har vært alliert øvingsaktivitet i Finland siden vi søkte om Nato-medlemskap våren 2022 etter starten av den fullskala krigen i Ukraina. Vi har praktisk talt hatt tilstedeværelse av utenlandske styrker nesten hver dag siden da. De har kommet fra ulike nasjoner og øvd i i ulike deler av landet, responderer Nurmi og legger til:  

– Vi vil fortsette med slik praksis på konstruktivt vis som del av Natos øvingsplan og trolig også i forbindelse med den planlagte framskutte landstyrken. Vi har flotte treningsområder i nord som også allierte er interesserte i å bruke, da for å utvikle kompetanse til å operere under arktiske forhold. 

Vil dere for eksempel søke å oppskalere øvelsesserien Northern Forest? 

– Jeg tror ikke det. Nordic Response vil trolig fortsatt være den største øvelsen i nord i framtida. Det er en veldig viktig øvelse for de nordiske landene. Northern Forest er mer en oppfølger til den, sier den finske strategisjefen. 

Årets utgave av Northern Forest ble avholdt i mai i Sodankylä og Rovajärvi, Nord-Finland, med totalt nær 6500 soldater. Storparten av disse var finske, mens rundt 2000 var amerikanske og omtrent 100 var norske. Stabspersonell fra Sverige deltok også.  

Øvelsen foregikk i forlengelsen av Nordic Response, en storskala alliert øvelse på tvers av Nordkalotten i mars, og påfølgende Immediate Response i april, som innebar forflytning av amerikanske styrker og materiell fra Narvik via Sverige til Nord-Finland. 

Tiltrengt kompetanse og infrastruktur

Nurmi bruker erfaringen fra vårens Northern Forest til å illustrere betydningen av områdekunnskap og riktig utstyr for å operere effektivt på Nordkalotten. 

– Amerikanske hærsoldater fra 10th Mountain Division med base i Louisiana kom til Nord-Finland da det var mye snø på bakken. De hadde med seg ski, men dette var alpinski som fungerer dårlig i Lappland. Dermed måtte de dra til Jägerbrigaden i Sodankylä og få finske ski for å kunne manøvrere, forteller han og fortsetter:

– Så smeltet snøen. De hadde vanlige kampstøvler i skinn, og ble skikkelig våte på beina. Da gikk turen tilbake til Sodankylä, der de fikk gummistøvler og ble på ny kapable til å operere. 

– Dette ble like fullt en flott erfaring. De var i stand til å komme seg fra Narvik i Nord-Norge til Rovajärvi, og sa at ferden gikk ganske bra. Poenget er at det vi trenger i nord er allierte styrker som nettopp kommer og øver her, som har kunnskapen og utstyret som trengs. Vi har også mye arbeid å gjøre når det gjelder infrastruktur for militær mobilitet, som veier og jernbanekapasitet fra Narvik til Nord-Finland gjennom Sverige. 

I juni ble Finlands president og statsministrene i Norge og Sverige enige om å etablere en militær transportkorridor på tvers av Nordkalotten. Arbeidet går ut på å identifisere flaskehalser, oppdatere reguleringer og lover, samt investere i nødvendig infrastruktur.

Ingen restriksjoner

Norge har en selvpålagt restriksjon på alliert militær aktivitet øst for 24. lengdegrad, som går like øst for Hammerfest. Hva er det finske perspektivet på alliert militært aktivitet nær grensa til Russland? 

– Det nåværende regjeringsprogrammet beskriver godt at Finland ikke har satt noen restriksjoner på sitt Nato-medlemskap. Så vi har ingen geografiske begresninger for allierte tropper som beveger seg i ulike deler av landet, svarer Nurmi og fortsetter: 

– Vi bruker alle øvingsområdene som egner seg for større internasjonale øvelser. Dessuten er spørsmålet om geografisk innramming annerledes i Finland ettersom nesten alt er nært den lange grensen til Russland. 

– Samtidig provoserer vi selvsagt ikke. Vi søker å gjøre alliert aktivitet til hverdagslig virksomhet der vi ikke «banker» på grensen, men bruker våre øvingsområder, som Rovajärvi i Lappland, på regelmessig basis. 

Avskrekking med hotline i bakhånd

HNN møter Nurmi på Arctic Security Conference i Oslo, som nylig gikk av stabelen i hovedregi av Fridtjof Nansens Institutt.

Der fikk han som paneldeltaker spørsmål om hvordan man kan deeskalere nåtidas spente situasjon mellom Vesten og Russland i kjølvannet av Ukraina-krigen.   

– Deeskalering oppnås best med troverdig avskrekking og forsvar. Russerne respekterer kun styrke og besluttsomhet, framholder den finske strategisjefen. 

Finland har samtidig, lik Norge, åpne militære kommunikasjonskanaler til Russland for å unngå misforståelser og utilsiktet eskalering. 

– Vår hotline til det russiske forsvaret testes hver uke, og den russiske siden svarer. Samtalen er svært kort. Den finske grensevakten opprettholder også jevnlige kontakter på passende nivåer med sine motparter i Russland, forteller generalmajoren.

Kontakten med den russiske grensevakttjenesten i FSB er samtidig på et betydelig lavere nivå en normalt da grensen mellom Finland og Russland forsatt er stengt, påpeker han.

Den finske regjeringen stengte hele grensen til russisk side i november 2023 i møte med en migrasjonsbølge som ble vurdert styrt av russiske myndigheter. I vinter ble noen grenseoverganger forsøkt gjenåpnet, men de ble raskt lukket igjen.

Venter russiske grep i grensetraktene

Ser dere noen militær respons fra Russland på Finlands Nato-medlemskap? Har Russland gjort noen endringer i sin posisjonering langs grensen? 

– På papiret, ja. Russerne har offentlig annonsert at de vil reorganisere sine styrker med en ny kommandostruktur i vest. Rent praktisk har vi ikke sett så store endringer ennå. Det gjenstår å se hva de vil gjøre i framtida. De kommer absolutt til å ta noen grep, men på hvilket nivå og i hvilket tempo vil trolig avhenge av situasjonen i Ukraina, sier Nurmi.

– Mer konkret er det som skjer der sannsynligvis nøkkelen til hvor lang tid det vil ta for Russland å gjenoppbygge landstyrkene sine i nord, som har lidd betydelige tap. Vi følger dette veldig nøye. 

Til forskjell fra bakkestyrkene, opererer russiske nordlige luftstyrker og sjøstyrker fortsatt på omtrent samme nivå som før, påpeker generalmajoren.

Hard russisk retorikk

I forlengelsen viser Nurmi til at russiske bombefly ved Olenja flystasjon på Kolahalvøya, nær grensen til både Finland og Norge, brukes til å angripe Ukraina – og at ukrainerne i sin tur forsøker å ramme denne flystasjonen med droneangrep. 

– Personlig tror jeg at vi ikke er så langt unna den dagen der Russland vil anklage Finland, Estland eller kanskje til og med Norge for å støtte de ukrainske droneoperasjonene. For den russiske retorikken er virkelig hard på nær daglig basis, i alle fall mot Finland, sier han og utdyper: 

– Det er for det meste politisk retorikk. Russland klandrer oss for å bryte opp det gode forholdet vi hadde på politisk nivå. I det russiske perspektivet er Nato en fiende, og nå er vi en del av denne fienden. Russerne gir oss også skylden for ting som skjedde under andre verdenskrig. Disse utspillene er trolig ment særlig for et russisk publikum, men sett utenfra er det vilt hva de beskylder oss for. Det er bekymringsfullt. 

Arktis og Østersjøen

På scenen under Arctic Security Conference viser den finske strategisjefen et kart over Norden og omkringliggende havområder, samt den vestlige delen av Russland og Baltikum.

– På dette kartet ser vi et nordisk område uten grenser. Her må vi samarbeide tett med allierte som om det var grensefritt, sier Nurmi.

– De røde sirklene angir strategiske viktige områder for Russland. I Nordvest-Russland har vi Kolahalvøya. Fordi Russland utfordres i Østersjøen ettersom alle de andre Østersjølandene nå er med i Nato, vil den militære betydningen av Kolahalvøya, både operativt og strategisk, trolig understrekes i framtida, bemerker han.

Generalmajoren framhever også den 1343 kilometer lange finsk-russiske grensa, som både er viktig for Finland og Nato på den ene siden – og Russland på den andre siden. 

– Da vi gikk inn i alliansen, ble grensen mellom Nato og Russland mer enn doblet. Nå er den altså stengt på grunn av Russlands operasjoner med illegale migranter sist høst og tidlig i år. På et tidspunkt må vi vurdere om vi kan åpne den eller ikke. Dette vil være en vanskelig problemstilling også i framtida, sier Nurmi og legger til: 

– Merk at Norge og Estland ikke opplevde samme tilstrømming av illegal migrasjon i samme tidsrom. Denne bølgen var tydelig rettet mot Finland.  

Blikk for NORDEFCO

Kartet viser også at den nå allierte trioen Norge, Sverige og Finland utgjør en slags strategisk øy vis-à-vis det europeiske kontinentet – noe som åpner vidtrekkende nye muligheter for nordisk forsvarssamarbeid. 

I den sammenheng ser Finland på NORDEFCO, strukturen for forsvarssamarbeid mellom de fem nordiske landene, som et høyst relevant format, forteller Nurmi. 

– Finland overtar formannskapet i NORDEFCO fra Danmark 1. januar, og vi arbeider nå med å utforme programmet vårt. Tidligere hadde NORDEFCO prosjekter som omhandlet spesifikke felt der vi kan gjøre det bedre sammen. Med alle de nordiske landene i Nato, er det nå et stort potensial for samarbeid rundt operativ planlegging i et større bilde, sier han og fortsetter: 

– Vi har allerede strukturer i NORDEFCO som vi kan stole på, og sammen kan vi utforme en felles agenda med et langsiktig tidsperspektiv. Operativt samvirke er svært viktig for å styrke vår sikkerhet og forsvar.

Sist uke signerte de fem nordiske forsvarssjefene en avtale om et felles forsvarskonsept for regionen. Dette skal synkronisere landenes forsvarsplaner, og tilrettelegge for blant annet gjennomføring av samoperasjoner gjennom felles operasjonsplanlegging – komplementært til nasjonal og alliert planlegging. 

– NORDEFCO er rett og slett et godt verktøy, og undergraver ikke alliansen på noe vis da dette samspillet finner sted innenfor en overordnet Nato-ramme, påpeker generalmajoren. 

Forsvarssamarbeidet med USA 

Finland legger, lik de andre nordiske landene, også vekt på samspill med USA.

På forsommeren ratifiserte Finland en bilateral avtale om forsvarssamarbeid (DCA) med USA. Det samme gjorde Sverige. Norge oppdaterte også sin supplerende DCA med Washington D.C. 

Den finsk-amerikanske avtalen gir USA uhindret tilgang til og bruk av 15 militære baser og andre fasiliteter i Finland, såkalte omforente områder. Fem av disse ligger i nord. 

Kan du si noe om hvordan denne avtalen skal implementeres i Nord-Finland? 

– Jeg var med i forhandlingsprosessen, så jeg kjenner denne avtalen ganske godt. Hensikten med den er å gjøre det lettere for amerikanske styrker å komme til Finland for trening og øving, samt for å kunne forsterke oss i tilfelle krise og krig. De 15 omforente områdene dekker nord, sør, øst og vest ganske godt, sier Nurmi. 

– Avtalen trådte i kraft 1. september, og vi har nå startet forhandlinger med USA rundt det praktiske ved implementeringen. Det er fortsatt noen administrative spørsmål vedrørende skatt og toll, samt inn- og utreise til Finland, som må avklares. 

– På et tidspunkt vil vi sannsynligvis kjøre en øvelse der vi tester noen ting i DCA-en. Vi får se hvordan USAs tilstedeværelse i Finland vil se ut i framtida. Det er ikke tatt noen endelige beslutninger rundt dette, forteller den finske strategisjefen. 

Opplever dere sterkere amerikansk interesse for de nordlige delene av Finland?

– Det er vanskelig å si. Jeg tror at amerikanerne har en interesse i både den nordlige regionen og Østersjøregionen, akkurat som vi har, responderer han.