Finland vil styrke regionene langs grensa til Russland

English version.

– Finland klarer seg når hele landet klarer seg. Derfor må vi trygge livskraften i hele landet. Hver regions egne muligheter må utnyttes for fullt for å bidra til kompetanse, arbeid, entreprenørskap og framtid overalt i Finland. Dette gjelder naturligvis i aller høyeste grad også Øst- og Nord-Finland, sier landets statsminister Petteri Orpo (Samlingspartiet).

Nå har hans regjering igangsatt utarbeidelse av programmer som skal styrke aktivitet og sikkerhet i de to regionene som grenser til Russland.

Innen utgangen av 2024 skal forberedende grupper og delegasjoner utforme forslag til programmer for henholdsvis Nord-Finland og Øst-Finland med konsise og håndgripelige tiltak.

Torsdag ble det arrangert et innledende seminar for dette arbeidet i Helsinki, der statsministeren holdt åpningstalen.  

– De nye utfordringene innenfor geopolitikken og økonomien og den lange, felles grensen til Russland framhever betydningen av både sikkerhet og livskraft i begge regionene. Regjeringen er fast bestemt på å støtte utarbeidelsen og gjennomføringen av programmene for Øst- og Nord-Finland, framholder Orpo.

Mål for øye

Et overordnet mål med programmene er å stimulere til full utnyttelse av mulighetene i disse delene av Finland – særlig med hensyn til økonomisk vekst, regional livskraft, påskyndelse av investeringer, kompetanseutvikling og tilgang til arbeidskraft.

– I tillegg er målet å fremme Finlands forsyningsberedskap og selvforsyning i den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen, og styrke sikkerheten i det nordiske samarbeidet, EU-samarbeidet og Nato-samarbeidet på en måte som tar i betraktning den nye geopolitikken og våre forbindelser vestover, opplyser regjeringen.

EU-kommissær for samhold og reformer, Elisa Ferreira, sendte en videohilsen til seminardeltakerne der hun understreket viktigheten av europeisk samarbeid.

EU har forpliktet seg til å støtte regionene i Finland, og skal nå bistå strategiarbeidet for grenseområdene gjennom et program som gir skreddersydd teknisk ekspertise.

Vekt på nordisk samspill i nord

Nord-Finland favner landskapene (fylkene) Lappland, Kajanaland og Norra Österbotten – og kanskje også bredere i regjeringens regiondeling, som Mellersta Österbotten.

Livskraften i nord blir stadig viktigere for landet som helhet i den nye geopolitiske situasjonen, understreker også Riikka Slunga-Poutsalo. Hun er statssekretær i det finske finansministeriet, og leder delegasjonen for det nordlige regionprogrammet.

– Industriell kompetanse, grønn energi og den mentaliteten som råder i nord gjør det mulig – med støtte fra regionale aktører, regjeringen, nordisk samarbeid og EU-samarbeid – å øke effekten av investeringer, og slik danne en globalt sett viktig vekstsone som styrker hele Finlands konkurransekraft på helt avgjørende vis, sier Slunga-Poutsalo og fortsetter:

– Programmet for Nord-Finland er ment som et verktøy som koordinerer tiltakene i den nordlige regionen med en mer omfattende samnordisk referanseramme.

Onsdag denne uka var Finlands minister for utenrikshandel og utvikling, Ville Tavio (Sannfinnene), på norgesbesøk for å møte særlig næringsminister Cecilie Myrseth (Ap). Mulighetene for mer samspill mellom landene i nord var et sentralt tema for deres drøftinger.

– Nordisk samarbeid er viktig for både Finland og Norge, og mulighetsrommet øker også bilateralt på flere felt, som logistikk, forsvar og handel. Det er veldig viktig at de nordlige regionene, som har store internasjonale muligheter å by på, beholder sin livskraft, sier Tavio.

– Gode forutsetninger  

Øst-Finland består (minst) av landskapene Norra Karelen, Norra Savolax, Södra Savolax, Södra Karelen og Kymmenedalen.

I øst øynes også et betydelig vekstpotensial – da av Risto Artjoki, statssekretær ved statsministerens kontor og leder i delegasjonen for det østlige regionprogrammet.

– Øst-Finland har gode forutsetninger for å tiltrekke seg investeringer innenfor industri og digitalisering, og også på andre måter styrke livskraft og vekst. Ren energi, industriell kompetanse, aktivt entreprenørskap og muligheter for regionalt samarbeid er viktige byggesteiner med tanke på regionens framtid, sier Artjoki.

Seminaret samlet totalt over 80 personer som deltar i utformingen av regionprogrammene – både i delegasjonene og i de forberedende gruppene.  

Gruppen for programmet i Nord-Finland ledes av Harri Martikainen, sjef ved regjeringens strategiavdeling. Tiina Korhonen, sjef ved arbeids- og næringsministeriets avdeling for regioner og veksttjenester, leder gruppen for programmet i Øst-Finland.

Stadig stengt grense mot Russland

Høsten 2022 innførte Finland innreisebegrensninger med sikte på fullstendig stans i turisttrafikk og relatert transitt fra Russland.  

I november 2023 besluttet den finske regjeringen å stenge hele den 1340 kilometer lange grensa til Russland. Dette ble gjort i møte med en migrasjonsbølge som ble vurdert styrt av russiske myndigheter, samt andre aktører med koblinger til internasjonal kriminalitet.

Siden den gang har noen grenseoverganger har blitt forsøkt gjenåpnet, men disse ble raskt lukket igjen.

Østgrensen skal holdes stengt inntil videre, opplyste Finlands innenriksministerium 4. april og dette er fortsatt status.

Begrunnelsen er vedvarende risiko for styrt migrasjon eller ‘instrumentalisert innreise’ fra russisk side – og dermed en trussel mot nasjonal sikkerhet og offentlig orden.

– Ifølge finske myndigheter vil situasjonen være langvarig. I Russland finnes det hundretalls, om ikke tusentalls, personer i nærheten av Finlands grense som kan instrumentaliseres og sendes til Finland, sa innenriksminister Mari Rantanen (Sannfinnene) i april.

Forslag til grensesikkerhetslov

Nylig fremmet den finske regjeringen et forslag til en grensesikkerhetslov om midlertidige tiltak for å bekjempe instrumentalisert innreise.

Lovforslaget inneholder bestemmelser om vilkår for at regjeringen skal kunne beslutte å begrense mottak av søknader om internasjonal beskyttelse i et avgrenset område ved Finlands riksgrense for å sikre landets suverenitet og nasjonale sikkerhet.

Loven kan anses som et begrenset unntak fra grunnloven, ifølge innenriksministeriet. Den skal bare kunne anvendes av ytterst eksepsjonelle og tvingende grunner. Beslutninger om restriksjoner vil først kunne tas etter dialog med presidenten, og kan kun fattes for maksimalt en måned om gangen.

Tanken er at grenseovergangene ved østgrensen kan være åpne for øvrig trafikk hvis situasjonen tillater det, selv om mottak av asylsøknader er begrenset i et visst tidsrom, framholder ministeriet. 

Regjeringen foreslår overfor parlamentet Eduskunta at loven skal tre i kraft så snart som mulig, med en varighet på ett år. Proposisjonen er nå til behandling i forvaltningskomiteen og grunnlovskomiteen.

Samspill i EU og langs yttergrensene

Samtidig som den finske regjeringen ønsker den nye grensesikkerhetsloven for effektiv nasjonal inngripen i situasjoner der styrt migrasjon brukes for å øve press på Finland, er målet også å finne løsninger på EU-nivå for å motvirke instrumentalisert innreise.

Dette drøftet Rantanen med sine kolleger i Estland, Latvia, Litauen, Polen og Norge under et innenriksministermøte i Riga 23.-24. mai. Norge var representert ved statssekretær Even Eriksen (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet.

Overordnet ramme for møtet var dialog omkring landenes felles sikkerhetsutfordringer ved Schengens yttergrenser til Russland og Belarus.

Ministrene enes om at det trengs EU-grep mot instrumentalisering av innreise – og mener det er viktig med et omfangsrikt samarbeid mellom de seks landene langs yttergrensene i grensesikkerhetsspørsmål, melder det finske utenriksministeriet. De går også inn for samspill på det sivile beredskapsområdet.  

– Vi ble enige om å utvikle og styrke våre lands kriseberedskap og sivile beredskap, og dele informasjon og god praksis oss imellom. For eksempel har tilfluktsrom vært en viktig og langsiktig investering i Finlands overgripende sikkerhet. Vi har mye kunnskap om befolkningsvern som vi gjerne deler med andre stater ved yttergrensene, sier Rantanen.

Grensegjerde under oppføring

I mellomtida bygges det et omtrent 200 kilometer langt piggtrådgjerde langs grensa til Russland, vedtatt oppført av Eduskunta i 2022. Hensikten er å effektivisere grenseovervåkningen.

Byggingen av gjerdet startet i februar 2023, og det skal etter planen ferdigstilles i 2026. Hoveddelen føres opp langs den sydøstlige grensen, fokusområdet for grenseovervåkningen.

Pilotfasen med bygging av et cirka tre kilometer langt gjerde i grensebyen Pelkola, Södra Karelen, ble sluttført høsten 2023.  

Andre nye tiltak

Finlands regjering er også i sving med flere grep for å styrke beredskapen og overvåkningen ved østgrensen:

• Loven om grensevaktvesenets forvaltning og grensevaktloven har blitt endret. Hensikten er mer fleksibel utnyttelse av personellressurser, samt sikre å grensevaktens funksjonskapasitet ved forstyrrelser under normale forhold. Gjennom endringene skal også grensevaktens beredskap til å avverge hybride trusler utvikles. Den reformerte lovgivningen er vedtatt av Eduskunta, og ble stadfestet av presidenten i mai for ikrafttreden fra 15. juni.

• Regjeringen foreslo 23. mai å bevilge 11 millioner euro til bygging og drift av et nytt radioteknisk overvåkningssystem for grensevakten. Dette tiltaket inngår i regjeringens forslag til Finlands andre tilleggsbudsjett for 2024, og kommer i forlengelsen av dens ønske om at grensevakten i større grad skal kunne bruke moderne teknologi i sitt arbeid. Med radioteknologi vil grensevakten kunne oppdage, lokalisere, identifisere, spesifisere og følge radiofrekvente elektromagnetiske bølger og radioutstyr.  

• 6. juni fremmet regjeringen et forslag om endringer i vernepliktsloven for å trygge grensesikkerheten. Hvis det vedtas av Eduskunta, vil Grensevakten raskt kunne få fleksibel hjelp fra reservister i grensetroppene ved særlig vanskelige situasjoner på grensa.

Overvåkningsballonger og grense-utspill 

På sin side har Russland begynt å bruke overvåkningsballonger for å følge med på områder ved grensa til Finland, meldte Yle sist uke. 

Et ønske om ensidige grenseendringer vis-à-vis Finland og Litauen i Østersjøen har også nylig framkommet i et dokument publisert av Russland forsvarsministerium. Dokumentet ble fjernet fra ministeriets nettside sist onsdag. Hensikten med det hele kan ha vært å skape uro og frykt, skriver NRK Urix.