Utenriksministeren om Norden i Nato: – Vi har ikke helt tatt innover oss hvor stort dette er

English version.

Nordkalotten – nordlige deler av Norge, Sverige og Finland – var lenge uten faste statsgrenser. Mennesker vandret fritt på tvers av området med ideer og ressurser.

Nå byr nordisk forsvarssamarbeid innenfor Nato, men også det grønne skiftet på utsikter til mer grenseoverskridende dynamikk i nord.

– Alle barrierer er borte. Nå er det ingenting som hindrer oss i å samarbeide tett med Sverige og Finland, slik det til dels var da de ikke var del av Nato, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til High North News.

HNN møter han på Responskonferansen i Tromsø tidligere denne uka. Utenriksdepartementet inviterte til konferansen sammen med UiT Norges arktiske universitet – med mål om nytenkning omkring norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk i nordområdene og Arktis.

Potensialet for styrket samvirke nord i Norden – både militært og sivilt – er et sentralt tema på konferansen.  

– Hvis vi skal være helt ærlige, og det er lurt å være av og til, har ikke vi vært så flinke til å utnytte Finland-Sverige-dimensjonen, for vi har vært så fokuserte på Russland. Av gode grunner. Men nå har vi en helt ny sits [ny fordeling av kort på hånda, journ. anm.], poengterer ministeren overfor forsamlingen.

Fortsatt av uoverskuelig omfang

Hele Norden i Nato, som ble materialisert i mars med Sveriges formelle inntreden, åpner en horisont så vid at den er utfordrende å få overblikk over.

– Selv vi som er mest entusiastiske har ikke helt tatt innover oss hvor stort det er, sier Barth Eide.

Han drar historiske linjer som illustrerer dimensjonene:

– Husk på at Norge ikke har noen erfaring med å ha landegrense til et annet Nato-land. Vårt nærmeste allierte land har vært Danmark, men da må man over sjøen. Nå er vi mer der som Benelux-landene, Belgia, Nederland og Luxemburg, har vært lenge – nemlig helt inntil nære allierte. Dette må vi bare lære oss å utnytte – noe annet ville vært helt noldus, sier han og fortsetter:

– Dette skjer i forlengelsen av et nordisk samarbeid som har vært en dundrende suksess. Da Nordisk råd ble etablert på starten av 1950-tallet og senere etterfulgt av Nordisk ministerråd, var erkjennelsen at man ikke skulle snakke om sikkerhetspolitikk og forsvar, men nettopp derfor om alt annet – fra felles arbeidsmarked til energisamarbeid, som jo ble verdensledende: vi ble den første helintegrerte energiregionen.

– Norden ble også beskrevet som et sikkerhetsfellesskap av statsviteren Karl Deutsch allerede i 1957. Fordi ingen i sin villeste fantasi tenkte at Sverige ville angripe oss eller at Danmark ville angripe Sverige, og vi kunne derfor ha tillitsbasert samvirke. Og så har vi – på toppen av det hele – fått et sikkerhetspolitisk fellesskap som allierte. Dette er en «big deal»!

Over til sivil sektor

Nordisk samspill på forsvarsfeltet – ikke minst med hensyn til nordområdene – bygges for tida planmessig opp innenfor Nato og NORDEFCO med sterk allianseorientering.

Momentumet er der, men hvilke andre samfunnsfelt skal løftes opp for grensekryssende samvirke i nord? Hvilke aktører skal ha ansvar for å drive samarbeidet fram? Og hvordan skal innsatsen innrammes og tilføres ressurser?

– Vi ser nå på hvordan Barentsrådet best kan bidra etter at Russland forlot samarbeidet. Rådet kan spille en viktig rolle som forum for styrket regional innsats for livskraftige samfunn, miljø og grønn næringsutvikling mellom Norge, Sverige og Finland, sa Barth Eide i Stortinget i mars.

– Vårt fremste mål for nordområdene skal være at folk skal leve gode liv i en region som fortsatt er preget av fred og stabilitet. For å få til dette mener vi det er behov for nytenkning om nordisk samarbeid i nord. At hele Norden nå blir samlet i Nato gir nye muligheter – ikke bare for forsvarssektoren, men også innen næringsliv, infrastruktur, forskning og utdanning. De nordiske landene har komplementære naturressurser, kunnskapsmiljøer og industriell kompetanse, samt et felles verdigrunnlag, fortsatte han.

Nevnte spørsmål vil ta tid å besvare. Videre er utenriksministeren riktignok i Tromsø for å få innspill til slik nytenkning (hvorav noen få presenteres nedenfor) – og koordineringsansvaret for nordområdepolitikken ble i høst delt mellom UD og Kommunal- og regionaldepartementet (KDD). Barentssekretariatet har dessuten fått nytt mandat og ny etatsstyrer i KDD – og forvalter nå tilskudd etter en fersk forskrift.

Men noen tanker omkring hvor man bør sette inn støtet i sivil sektor har kanskje Barth Eide gjort seg?  

Relasjonsbygging over grensene

Hva bør være prioriterte områder i en styrket norsk-svensk-finsk innsats for livskraftige, robuste samfunn i nord, slik du ser det?

– Jeg mener at det som for eksempel UiT har satt i gang med tettere samarbeid i Nord-Norden er en god illustrasjon på å bygge relasjoner rett over grensene til Nord-Sverige og Nord-Finland – at man ser etter muligheter og arenaer for samvirke, og at institusjonene blir mer kjent med hverandre, svarer Barth Eide.

Konkret viser han til UiTs initiativ i 2023 til mer dialog og samspill på tvers av akademia, næringsliv og politikk over hele Nordkalotten.

Dette rammes inn i formatet ‘the Arctic Five Extended’ – en utvidet versjon av et mangeårig samarbeid mellom UiT, Luleå tekniske universitet og Umeå universitet i Nord-Sverige – samt Lapplands universitet og Oulu universitet i Nord-Finland.

– Dette er noe vi i Oslo ønsker å backe opp. Vi vil både understøtte det som skjer her i nord, men også snakke med Stockholm og Helsinki om å gjøre mer. At vi flytter fokuset som vi historisk sett har hatt på det norsk-russiske mer over på det nordlige Norden, framholder utenriksministeren og fortsetter:

– Jeg tror at det er betydelige synergieffekter å hente innenfor eksempelvis næringsutvikling og energi. Og så er jo Sverige og Finland EU-land og Norge et EØS-land; vi er med i EUs grønne skifte og mye av den grønne industrireisingen som kommer, kan skje her nord.  

Ringvirkninger og gjensidig forsterkning

I kjølvannet av store investeringer i nasjonalt og nordisk forsvar, vil det også følge understøttende innsatser og aktivitet i sivilsamfunnet, poengterer Barth Eide.

– Vi vet av egen erfaring at når man satser på forsvar, kommer det veldig mye med. Fordi mer forsvar betyr flere folk, flere baser, større anskaffelser av mat, utstyr og tjenester – og økt behov for bedre veier. For eksempel har de nordiske samferdselsministrene allerede begynt å tenke på forsterkninger av øst-vest-akser mellom landene – av militære grunner, men selvfølgelig av nytteverdi i fredstid også for alle andre.

Som nevnt innledningsvis vektlegger ministeren «barrierebruddet» og den vide døråpningen for både bredere og dypere norsk-svensk-finsk integrasjon som ligger i det å være allierte.  

– Det som skulle kunne holde oss igjen er egentlig fjernet. Akkurat hva det vil bety, vet jeg jo ikke nå – men det betyr i alle fall også samarbeid omkring eksempelvis sivil beredskap og infrastruktur generelt, som veier og kanskje jernbane. I det hele tatt ser man etter synergieffekter, framholder han.

Dialogen på politisk toppnivå

Samsnakking med nordiske kolleger er på Barth Eides agenda, men skal også innpasses i en travel kalender i en verden der mye står på spill.

I slutten av april skulle han egentlig til Helsinki for møter med Finlands utenriksminister Elina Valtonen (Samlingspartiet) og president Alexander Stubb (også i Samlingspartiet).

Besøket ble utsatt da ministeren ble værende lenger i Saudi-Arabia for å knytte det arabiske fredsinitiativet i krigen mellom Israel og Hamas tettere opp til europeiske land, skriver Altinget. 

Planlagt dagsorden for Finland-besøket var drøfting rundt landenes bilaterale relasjoner og aktuelle regionale spørsmål – som europeisk sikkerhetssamarbeid og Russlands krig mot Ukraina. Andre tema var aktuelle Nato-spørsmål og situasjonen i Midtøsten, opplyser Finlands utenriksministerium.

– Finland og Norge har utmerkede, nære relasjoner – og vårt Nato-medlemskap har ført oss enda tettere sammen. De nordiske landene er våre viktigste allierte, og det gagner oss alle at vi har mulighet til å utveksle synspunkter omkring aktuelle utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål, sier utenriksminister Valtonen.

Å få innsikt i Finland og Sveriges interesser og vilje til å investere i mer samspill, ikke minst på Nordkalotten, blir trolig en viktig oppgave framover for å realisere det store uforløste potensialet.

Læringsbehovet

For læring rundt hvordan vi kan dra fordel av det nye sikkerhetspolitiske fellesskapet med våre naboland og dets mulige merverdi, ligger det også behov for ytterligere ‘studier’.

I Norge må vi, på ulike nivåer og innenfor ulike deler av samfunnet, sette oss nærmere inn i våre naboland, mer enn antyder Barth Eide:

– Vi tror jo at Sverige og Finland likner veldig på oss. For når man kjører over grensene ser det jo ganske likt ut, folk ser ganske like ut – og i Sverige skjønner man til og med hva de sier. I Finland er det heller ikke så vanskelig hvis begge kan engelsk. Men de er veldig annerledes organiserte, sier han og fortsetter:

– Vi i hovedstaden er jo på en måte utkantens tjenere i Norge. Vi gjør så godt vi kan for liksom å stille opp for hele landet. Nå skal jeg ikke si noe stygt om våre naboer, men det er ikke det du først tenker på når du kommer på jobb i Stockholm. Fordi det er jo land som i større grad har tenkt at sentralisering er en god ting, mens vi mener jo at det å opprettholde spredt bosetning og næringsliv i hele landet er en god ting.

Forståelsesramme

– Dette betyr at organiseringsmåten mellom oss og våre aller nærmeste – de som kulturelt, politisk og sosialt likner mest på oss – er ganske forskjellig. Og det er noe vi må ta innover oss når vi tenker på samarbeid på tvers, påpeker ministeren og fortsetter:

– Altså, hvordan gir det mening? Hvordan møter du din motpart? Du finner alltid en ordfører. Men har ordføreren samme myndighet, eller er det kanskje enda mer en fylkesordfører? Hvis du finner en landshövding, er det nødvendigvis det samme sett av myndighet til samme virkemiddelapparat som her? Nei, det er ikke det.

– Så det er også en utfordring at vi skal lære å forstå våre naboer på en ny måte. Dette kommer nå gjennom sikkerhetspolitikken med Nato, og gjennom samarbeidet om Europas grønne giv, som vi er en del av, og hvordan vi utnytter dette for å bygge muligheter, sammenfatter Barth Eide. 

Relevant input

– Disse Respons-konferansene er viktige for oss. De er veldig alvorlig ment, og det er mange folk fra mitt departement som sitter og følger med; de noterer ideer og andre innspill. Dette bruker vi i vårt arbeid, framholder utenriksministeren overfor forsamlingen i Tromsø.

Barth Eide fikk òg input omkring følgende tema: håndtering av økt internasjonal interesse for Arktis, lokale perspektiver for å styrke nordlige samfunn – og Russland i en ny arktisk sikkerhetspolitisk kontekst.

– Jeg vil si at konferansene har vært bra, alle sammen, men denne her har virkelig vært «spot on». Fordi den adresserte akkurat det vi i UD håpet at vi skulle snakke om; nemlig hva som er varig og hva som er omskiftelig; hva som ikke gikk så bra, hva som gikk mye bedre enn vi trodde – og hva vi kan gjøre ut av det. Så vi tar med oss konkrete innspill til videre justering og utvikling av nordområdepolitikken vår, sier han.

Til stede fra regjeringsapparatet var også statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i Utenriksdepartementet, og statssekretær Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp) i Kommunal- og distriktsdepartementet.