Ny visjon for nordisk forsvarssamarbeid: Staker ut åtte felt for felles krafttak

English version.

De fem nordiske statene har skrevet innledningen til et nytt, dyptgripende kapittel for forsvarssamarbeid seg imellom:

Den varslede ambisiøse visjonen for utviklingen av NORDEFCO, formatet for dette forsvarssamarbeidet, er nå lansert. I denne meisles det ut åtte områder for styrket internordisk innsats.

Blant stikkordene er samspill omkring situasjonsforståelse og eskaleringshåndtering, militære operasjoner, grenseoverskridende logistikk, forsvarsmateriell og kapasiteter, samt totalforsvar og forsyningssikkerhet.

Dette framtidsblikket hviler særlig på to aspekter – en omforent betraktning av Russlands framferd i Ukraina og truende potensial, samt at hele Norden omsider er tilsluttet Nato.

– De nordiske landene er enige i vurderingen om at Russland vil forbli en trussel mot europeisk og global sikkerhet i overskuelig framtid. Vi er like forente i forståelsen av behovet for kollektiv handling for å motvirke denne trusselen. For første gang i moderne historie, med Finland og Sveriges tilslutning til Nato, har våre land valgt samme vei for vår sikkerhetspolitikk, sier forsvarsministrene i en felles uttalelse.

Vekt på Arktis og Nord-Atlanteren

– Vi har i de nordiske landene et særlig ansvar for vår felles sikkerhet i regionen, som også er viktig for Nato. Vi har en klar ambisjon om lavspenning i regionen, sier den danske forsvarsministeren Troels Lund Poulsen (V).

Som årets formann i NORDEFCO, var det Danmark som inviterte til forsvarsministermøtet der den nye visjonen ble signert. 

Møtet ble gjennomført sist uke i Tórshavn, Færøyene, med felles dansk-færøysk vertskap – og med grønlandsk deltakelse. 

Færøyene og Grønland er selvstyrte land som inngår i den danske staten, og har tradisjonelt ikke hatt en plass ved bordet i drøfting av internasjonale forsvarsspørsmål. 

Valget av møtelokasjon og den utvidede invitasjonslisten skiller altså seg ut. Bakteppet er riksfellesskapets styrkede samarbeid på forsvarsfeltet, samt et ønske om å sette fokus på sikkerhetssituasjonen i Arktis og Nord-Atlanteren, opplyser Danmarks forsvarsministerium.

– Dessverre er kongeriket og våre nordiske allierte ikke bare utfordret av konvensjonelle trusler, men også av nye hybride trusler som cyberangrep og angrep på kritisk infrastruktur, påpeker Poulsen og fortsetter:

– Vi arbeider derfor for å verne om vår felles sikkerhet – til gagn for alliansen og ikke minst for innbyggerne i Arktis og Nord-Atlanteren. Derfor er det også av stor verdi at NORDEFCO-møtet inkluderer deltakelse fra våre kolleger på Færøyene og Grønland

Søker aktiv medvirkning

– Ingenting om oss uten oss, understrekes jevnlig fra grønlandsk side. Landet var representert på møtet ved Mininnguaq Kleist, ekspedisjonssjef i Grønlands departement for selvstendighet og utenriksanliggender. 

Færøyene ønsker også aktiv deltakelse i fora der utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål med relevans for øygruppa drøftes, stadfester Høgni Hoydal (Tjóðveldi), landstyremann for utenriksanliggender og medvert for NORDEFCO-møtet.

– I lys av et raskt skiftende globalt sikkerhetsbilde, har viktigheten av nordisk samarbeid blitt presserende aktuell – særlig på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området. Nordiske verdier som samhold, grundighet og innovasjon utgjør en god ballast når vi skal navigere i en stadig mer kompleks og uforutsigbar verden, bemerker Hoydal.

 – Fra færøysk side er vi innstilt på å bidra aktivt for å opprettholde fred og sikkerhet i regionen, samt understøtte Natos avskrekkingsprofil, framholder han også.  

Framtidslinjene

Felles forpliktelse til styrket avskrekking og forsvar av Norden og det euro-atlantiske området er nettopp første punkt i Visjon 2030.

– De nordiske landene er beredte og kapable til å utføre kombinerte militære samoperasjoner for å håndtere både nåværende og framtidige utfordringer sammen og med allierte i Nato. Nordisk forsvarssamarbeid utfyller og bidrar til europeisk og transatlantisk sikkerhet og kollektivt forsvar, framgår det i fortsettelsen.  

Med forankring i felles grunnleggende verdier og sikkerhetsinteresser, har nordisk forsvarssamarbeid utviklet seg gjennom NORDEFCO, samt bilaterale og trilaterale initiativer, påpeker de fem statene.

Trolig med henblikk på både oppfattede effekter i nåtida og tenkt framtidig idealtilstand, framholder de følgende:

– Tettere forsvarssamarbeid mellom de nordiske landene styrker sikkerhet og forsvar, fremmer regional sikkerhet og stabilitet, tilrettelegger for krisehåndtering og styrker militære kapabiliteter. De nordiske landene fortsetter med å forbedre samarbeidet rundt totalforsvar for å styrke motstandskraft.

Nato-orientert 

I forlengelsen utformes visjonen slik at det ikke levnes noen tvil: Nordisk forsvarssamarbeid skal befestes innenfor en overordnet Nato-ramme – ikke som et initiativ på siden av eller et alternativ til alliansen.

I så måte likner dette på innrammingen av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, med vekt på at den komplementerer heller enn konkurrerer med Nato.

– Samkjøring av nordisk forsvarssamarbeid med Nato støtter og bidrar til det kollektive forsvaret av alliansen. Som Nato-medlemmer er de nordiske landene forpliktet til å assistere hverandre og andre allierte, skriver statene og fortsetter:

– De nordiske landene vil videre samkjøre forsvarskapabiliteter i samsvar med nasjonale interesser og ansvar omkring forsvar innenfor Nato. Nordisk forsvarssamarbeid vil styrke Natos posisjonering i Nord-Europa, og bidra til sikkerheten til alliansen som helhet.

Innsatsen innenfor NORDEFCO er på linje med alliansens planlegging og konsepter, presiseres det også. I tillegg ses nordisk samvirke i sammenheng med andre relevante formater og avtaleverk:

– Nordisk forsvarssamarbeid er videre utfyllende og gir merverdi til EU, bilaterale forsvarsavtaler og regionale samarbeidsformater, som Joint Expeditionary Force.

I leia

De nevnte hovedlinjene skal så settes ut i livet med felles grep på åtte områder innen 2030. Se oversikt i det følgende.

Operativt militært samvirke

– Den nye visjonen innebærer stor forandring for NORDEFCO og samarbeidet mellom våre land. Den største endringen er at operativt samarbeid nå også inkluderes, påpeker Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen (Samlingspartiet).

Felles planlegging og gjennomføring av militære operasjoner har tidligere vært gjenstand for trilaterale intensjonsavtaler mellom nordiske land – slik som Finland, Norge og Sverige – men løftes nå altså opp som et allnordisk fokusområde i visjonen.  

På møtet i Tórshavn ble det også oppnådd en viktig enighet i denne konteksten: Framover skal de fem statenes forsvarssjefer ta videre arbeidet med utvikling av et nordisk forsvarskonsept for slikt operativt samvirke – og sikte seg inn på å presentere dette på NORDEFCOs ministermøte i København i november 2024.

Dette konseptet er ment å støtte Natos operative planlegging fullt ut.

– Vi vil sammen styrke regional avskrekking og vår evne til å gjennomføre felles forsvarsoperasjoner, også innenfor alliansen. Hovedfokuset er på å utvikle interoperabilitet, som betyr å sikre at vi kan arbeide så smidig som mulig sammen og med våre allierte i alle situasjoner, konstaterer Häkkänen.

Sentrale punkter i drøftingene 

I forlengelsen er også følgende utdrag fra møteerklæringen særlig relevante:

– Ministrene understreket viktigheten av Natos regionale planer for Arktis, Nord-Atlanteren og Norden, betydningen av de transatlantiske strategiske kommunikasjonslinjene – og ambisjonen om å opprettholde fred og stabilitet i regionen.

– Ministrene stadfestet ambisjonen om å øke situasjonsforståelsen, og ytterligere styrke militær mobilitet og grenseoverskridende aktiviteter i Norden. Dette inkluderer utvikling av strategiske korridorer i tråd med Natos beslutninger, med et langsiktig mål om "Sømløs bevegelse i et grenseløst Norden". De nordiske fylkene er forpliktet til å muliggjøre allierte operasjoner i Norden.

Norge, Sverige og Finland kunngjorde nylig at de skal styrke sitt samarbeid omkring grensekryssende transportkorridorer, særlig med sikte på militær mobilitet. 

– Ministrene diskuterte også cybersikkerhetsspørsmål, og framhevet behovet for å takle trusler mot kritisk infrastruktur og øke motstandskraften for å motstå kompleksiteten i hybride trusler.

Av historisk betydning

Med knesetting av nye felles vyer fra et samlet alliert ståsted – og drøftinger med inkludering av Færøyene og Grønland – var møtet i Tórshavn historisk på flere vis.

Det bemerker Thórdís Kolbrún Reykfjörd Gylfadóttir (Selvstendighetspartiet), Islands utenriksminister med forsvarspolitisk ansvar. 

– Vi har angitt en ny framtidig strategi for nordisk forsvarssamarbeid under fullstendig endrede sikkerhetsforhold – og nå med alle de nordiske landene innenfor rammen av Atlanterhavsalliansen, poengterer hun og fortsetter:

– Samarbeidet mellom landene har styrket seg svært raskt de siste årene med aktiv deltakelse fra Island. Godt og nært samarbeid mellom de nordiske landene øker sikkerheten til innbyggerne, og styrker samtidig landenes bidrag til felles forsvar av alliansen.

Island har ikke egne væpnede styrker, foruten en halvmilitær kystvakt. Landet har imidlertid et luftforsvars- og overvåkningssystem som er integrert i Nato. Allierte, deriblant Norge, løser et Nato-ledet oppdrag om periodisk kampflyberedskap og overvåkning av islandsk luftrom.

I senere år har allierte, særlig USA, styrket sitt militære nærvær på Island. Amerikanske styrker bruker Keflavík flystasjon for operasjoner med strategiske bombefly og maritime overvåkningsfly, samt islandsk farvann tilknyttet ubåtoperasjoner.

Nordisk fellesskap med Ukraina

Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) betegner også møtet som en historisk milepæl, selv om han ikke var fysisk til stede på Færøyene. Bakgrunnen for dette opplyses det ikke om.

– I Norden deler vi en felles historie og geografi, samt grunnleggende verdier og sikkerhetsinteresser. Nå er vi også alle medlemmer i samme allianse. Vårt felles bidrag til Natos avskrekking og forsvar – gjennom vår geografi, kapasiteter og styrker – er betydelig, framholder han. 

Russlands fortsatte krigføring mot Ukraina og nordiske bidrag til ukrainsk forsvarskamp ble også drøftet på møtet.

Sterk og urokkelig støtte til Ukraina ble gjentatt av ministrene, framgår det av møteerklæringen.

– Det ukrainske folket har demonstrert enorm motstandskraft, mot og dyktighet i møte med den russiske aggresjonen. De kjemper for oss alle – for frihet, selvbestemmelse og demokrati. Derfor er det vår plikt å fortsette å støtte Ukraina, med militært utstyr, trening samt humanitær og finansiell støtte – så lenge som nødvendig, sier Gram.