EU innleder ny samarbeidsepoke med Færøyene og Grønland
Torsdag signerte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Færøyenes lagmann Aksel Johannesen en intensjonsavtale som skal danne rammeverk for både et tettere og utvidet partnerskap. (Foto: Bjarni Árting Rubeksen/Færøyenes landsstyre)
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen var nylig på Færøyene og Grønland for å knytte tettere bånd mellom unionen og landsstyrene. Flere samarbeidsavtaler ble signert – og von der Leyen åpnet offisielt EUs nye representasjonskontor i Nuuk.
Sist uke var Ursula von der Leyen på reise i Nord-Atlanteren for å styrke EUs nærvær i denne delen av Arktis.
Hun er president for EU-kommisjonen (CDU), unionens høyeste utøvende myndighet, og besøkte torsdag Færøyene som den første noensinne i dette embetet.
I Tórshavn signerte den færøyske lagmannen Aksel Johannesen (Javnaðarflokkurin) og von der Leyen en intensjonsavtale som markerer en milepæl i forholdet mellom Færøyene og EU.
– Færøyene tilhører den bredere europeiske familien. I dag åpner vi et nytt kapittel i vårt økonomiske og vårt politiske samarbeid, sier hun.
Avtalen skisserer både fordypet samvirke mellom partene innenfor handel, fiskerier og forskning – samt utvider samarbeidet til felt som grønn og digital omstilling.
– Innsatsen for å styrke relasjonen mellom Færøyene og EU har pågått over flere år, men i dag er starten på en ny æra i vårt samarbeid. Den endrede globale konteksten gjør det stadig viktigere å samkjøre tett med likesinnede partnere. Intensjonsavtalen vil tjene som grunnlag for å styrke vårt samarbeid med EU, sier Johannesen.
Intensjonsavtalen mellom Færøyene og EU
– Partene stadfester at de har til hensikt å styrke eksisterende samarbeid og utvikle samspill på nye områder gjennom regelmessige konsultasjoner. Å konsolidere og utvide relasjonen er av gjensidig interesse i «nåværende internasjonale geopolitiske kontekst», påpekes det.
– Avtalen lister opp ti samarbeidsfelt i følgende rekkefølge: Handel; forskning og vitenskapelig samarbeid; fiskerier; klimaendringer, miljø og energi; arktiske spørsmål; marint biologisk mangfold; grønn og digital omstilling; matsikkerhet; skatt – samt utdanning, kultur, ungdom og turisme.
– Innenfor arktiske spørsmål påpekes det at Færøyene og EU har grunnlag for samarbeid rundt blant annet bærekraftig utvikling – inkludert infrastruktur (med vekt på blå økonomi), forskning og innovasjon, sivil beskyttelse og sikkerhet (særlig til sjøs), samt miljøvern.
– I forlengelsen uttrykker partene bl.a. også et felles siktemål om å støtte arbeidet i Arktisk råd – samt om samvirke rundt overgangen til et effektivt og fornybart energisystem, klimatilpasning og reduksjon av klimagassutslipp.
– Les hele intensjonsavtalen her.
– Færøyene er velplassert for å dra nytte av vannkraft, vindkraft og tidevannsenergi. Jeg er trygg på at landet vil nå sitt mål om å generere all strøm på land fra bærekraftige forsyninger innen 2030, framholder Ursula von der Leyen. Under oppholdet på Færøyene besøkte hun blant annet det interkommunale kraftselskapet SEV. (Foto: Bjarni Árting Rubeksen/Færøyenes landsstyre)
Ståa i Nord-Atlanteren
Von der Leyen takker også Færøyene for samkjøring med EUs sanksjoner mot Russland. Landet er ikke selv medlem av EU og dermed ikke bundet av unionens sanksjonslinje, men har valgt å innføre tilsvarende tiltak.
– Jeg vet at det har en kostnad for Færøyene, noe som gjør oss mer imponerte over deres klare standpunkt. Vær trygg på at vi står ved deres side.
Med dette refererer kommisjonspresidenten trolig dels til Færøyenes havneforbud mot russiske fartøy, som ble innført i 2022 og innskjerpet i fjor.
– La meg også si noen ord om vår felles region, Nord-Atlanteren. Det er et samlingspunkt for handel, militære operasjoner – og, mer enn noen gang før, geopolitisk konkurranse, sier hun og fortsetter:
– Så deres posisjon er ytterst strategisk. Dere er inngangsporten til Arktis, og klimaendringer er ikke den eneste utfordringen lenger. Vi vet at land som Russland og Kina blir stadig mer selvhevdende.
– Dette kan ha innvirkning på stabiliteten i regionen og det bredere europeiske nabolaget. Derfor må vi styrke vårt politiske partnerskap. Og vi står sammen for at Arktis skal forbli en fredelig og trygg region. Vi er likesinnede partnere bundet av felles verdier, samt handels- og tillitsbånd. Jeg er veldig glad for at vi nå tar vårt samarbeid til neste nivå.
Store investeringer på Grønland
Fredag gikk kommisjonspresidentens ferd til Grønland, der hun sto for den offisielle åpningen av EUs nye representasjonskontor i Nuuk.
– Det at EU åpner kontor på Grønland viser at man ikke kan komme utenom oss. Vi har i flere år samarbeidet med EU, og åpningen av dets kontor vil bety et enda tettere samarbeid – selvfølgelig på bakgrunn av våre lover og ønsker. Intet om oss uten oss, poengterer Múte Bourup Egede, formann for Naalakkersuisut – det grønlandske landsstyret (IA).
Kontoret er etablert som del av EUs arktiske strategi, og har bakgrunn i geopolitiske betraktninger, samt et ønske om bedre forståelse av og samspill med Grønland.
Hensikten er at det skal tilrettelegge for samspill mellom EU og Naalakkersuisut, privat sektor og sivilsamfunn; fremme EUs offentlige og private investeringer på Grønland – samt utdype samarbeid på en rekke felt, som utdanning, fornybar energi, kritiske råmaterialer og bevaring av biologisk mangfold. Dette opplyser EU-kommisjonen.
Von der Leyen og Egede skrev også under på to samarbeidsavtaler til verdien av nær 94 millioner euro innenfor rammen av EUs investeringsstrategi «Global Gateway».
– Vårt nye kontor i Nuuk markerer begynnelsen på en ny æra i EU og Grønlands partnerskap, med Europas konkrete nærvær på Grønland og i den bredere arktiske regionen. Og med våre to nye avtaler, vil vi investere i ren energi, kritiske råmaterialer og ferdigheter på Grønland. Nye jobber på Grønland, bedre forsyningssikkerhet for Europa – vi kan begge dra nytte av større samarbeid på disse områdene, sier hun.
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og formann for Naalakkersuisut, Múte Bourup Egede, signerer samarbeidsavtaler mellom unionen og Grønland innenfor utdanning og grønn vekst. Danmarks statsminister Mette Frederiksen deltar på det felles møtet. (Foto: Naalakkersuisut)
Samarbeidsavtalene mellom EU og Grønland
– Avtale om utdanningsprogram: EU bevilger 531 millioner danske kroner (71,25 millioner euro) til Grønlands utdanningssektor for å styrke unge og tilføre arbeidsstyrken ferdigheter med sikte på strategiske økonomiske sektorer. Fokus på yrkesfaglig og teknisk utdanning, utvikling av innovative ferdigheter i grunnskolen, samt støtte til unge som trenger det i å finne veien tilbake til utdanning og arbeid.
– Avtale om program for grønn vekst: EU investerer 167 millioner danske kroner (22,5 millioner euro) i energi og verdikjeder for kritiske råmaterialer, miljøvern og forskning. Dette er ment å bidra til å gjøre Grønlands økonomi mer mangfoldig og utvikle strategiske industrier, som produksjon av rent hydrogen.
Vektlegger sikkerhetspolitisk situasjon
Von der Leyen ble ledsaget på reisen til Færøyene og Grønland av Danmarks statsminister Mette Frederiksen (S). De to landene er selvstyrte deler av det danske riksfellesskapet.
– Jeg er glad for den nye avtalen som ble underskrevet [mellom Færøyene og EU, journ. anm.]. Det er viktig med et styrket samarbeid, og at Færøyene kommer enda tettere på EU, sier Frederiksen og fortsetter:
– Der er behov for et tett samarbeid mellom Grønland og EU, særlig i den sikkerhetspolitiske virkeligheten vi står i. Det styrker vi med et nytt EU-kontor i Nuuk.
