– USA kan bli mer uforutsigbar i klimaspørsmål i Arktisk råd enn Russland, sier forsker

Like før påske presenterte kongeriket Danmark – Grønland, Færøyene og Danmark – programmet for sitt kommende lederskap i Arktisk råd. 

Riksfellesskapet, med Grønland i førersetet, overtar rattet i rådet 12. mai. 

I programmet skisseres fem hovedprioriteringer: Urfolk og samfunn i Arktis, bærekraftig økonomisk utvikling og energiomstilling, hav, klimaendringer i Arktis og biologisk mangfold. 

– Programmet fremstår som gjennomarbeidet, og har klare prioriteringer. Her ser man et forventet – og nødvendig – fokus på urfolk og de som faktisk lever i Arktis, sier Serafima Andreeva, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt, til High North News. 

– Innholdet følger også skiftet som vi har sett en stund nå – at det ikke lenger er hovedfokus på at Arktisk råd skal overleve, men på at det skal fungere i praksis. 

Konstanter og variabler 

Kongeriket Danmark har tydelig utformet planen for sitt lederskap innenfor etablerte omforente rammer – med et naturlig og forventet særpreg, ifølge FNI-forskeren. 

– Programmet følger opp rådets strategiske plan som ble vedtatt i 2021, og prioriteringene er i tråd med det alle de åtte arktiske statene tidligere har blitt enige om. Samtidig preges programmet av riksfellesskapets – og særlig Grønlands – prioriteringer og interesser når man ser på det lokale nivået. 

I utgangspunktet borger derfor lederskapsprogrammet for et fungerende samspill mellom samtlige arktiske statene, men visse forbehold må tas, vurderer Andreeva.  

– Jeg tror at USA kan bli mer uforutsigbar i klimaspørsmål i Arktisk råd enn Russland, påpeker hun. 

Kontraster

– Forholdet mellom de vestlige arktiske statene og Russland har vært krevende som følger av Ukraina-krigen. Til tross for dette har Moskva opptrådt forutsigbart i Arktisk råd. Russerne har vært tydelige på at de vil delta så lenge deres nasjonale interesser ivaretas, og at det ikke legges for store begrensninger på deres involvering, bemerker Andreeva og fortsetter: 

– USA derimot, særlig med Trump 2.0, blir vanskeligere å lese. Kongeriket Danmark prioriterer klima, urfolk, og bærekraftig utvikling – og dette er verdier som står i direkte kontrast til Trumps politikk. Det er vanskelig å se for seg at Trump-administrasjonen vil være spesielt entusiastisk når det gjelder temaer som dette. 

Ved Arktisk råds ministermøte i Rovaniemi i 2019 ble det ingen fellesseklæring fordi USAs daværende Trump-administrasjon ikke ville stille seg bak tekst om klimaendringer. 

USA vis-à-vis Grønland

– Samtidig har jo USA en økt interesse i Grønland, og Arktisk råd er en arena der kommunikasjon mellom Grønland og USA er mulig. Men hvis amerikanerne skulle tenke seg å ‘bruke’ Arktisk råd som en innflytelsesarena, vil de uansett måtte forholde seg til rådets spilleregler og grunnpunkter – som blant annet er at klimaendringer og urfolksrettigheter er viktige.

Konkret har president Donald Trump en rekke ganger lagt for dagen en ambisjon om amerikansk kontroll over Grønland gjennom anneksjon – til sterke og faste motreaksjoner fra Nuuk og København. 

Han og hans ministre vil trolig også møte betydelig standhaftighet fra grønlandsk side i Arktisk råd når det gjelder klimaarbeidet, tror FNI-forskeren. 

– Det blir nok vanskeligere for Trump-administrasjonen å appellere til grønlendere når det nye lederskapsprogrammet er så tydelig på at klimakrisen må adresseres med grunnlag i urfolk sine perspektiver og behov. Disse prinsippene står i seg selv i direkte motsetning til politikken som Trump står for, poengterer hun. 

Lysglimt 

Å holde Arktisk råd sammen – og samtidig styrke dets funksjonsdyktighet – vil trolig kreve tøffe tak. 

Samtidig er det flere holdepunkter for at det, tross nåtidig og ventelig turbulens, kan gå bra, slik FNI-forskeren ser det i dag.

– Jeg tror at det er fortsatt mange grunner til å være optimistisk rundt framtida til Arktisk råd, enn så lenge. At rådet har overlevd så langt skyldes jo at samarbeidet har vært hensiktsmessig for alle de åtte arktiske statene. Dette er et holdepunkt i seg selv, påpeker Andreeva og fortsetter: 

– Et annet holdepunkt for optimisme er at selv om Arktisk råd primært er rettet mot forskningsarbeid, har rådet en symbolsk posisjon som hittil har vært viktig for samtlige arktiske stater å holde fast ved. Samarbeid i Arktisk råd tjener også som motvekt til ikke-arktiske interesser i nord – og er muligens et forum der slike interesser også kan holdes i sjakk.

– Et sentralt forhold for optimisme er òg at arktiske urfolksorganisasjoner har en plass ved bordet som permanente deltakere i rådet, noe kongeriket Danmark framhevet ved lanseringen av sine prioriteringer. Dette sender i seg selv også et tydelig signal om at Arktis ikke er et ‘ingenmannsland’ uten styring, men er en forvaltet region av nasjonal og lokal betydning. Vi får se hvordan Trumps USA vil respondere på dette. 

Konsentrert saksorientering

Overfor bølger i kjølvannet av Trump-administrasjonen kan løsningen bli å holde et støtt blikk på rådets håndgripelige arbeid, framholder Andreeva. 

– Under Trumps forrige presidentperiode var strategien internt i rådet å ‘sitte stille i båten’, og man har lagt an en tilsvarende linje i møte med geopolitiske spenninger siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. 

– Det kan tenkes at vi fortsatt vil se en tilnærming i Arktisk råd der man retter seg mot det veldig konkrete og saksspesifikke, mens det geopolitiske nedtones. Kongeriket Danmark sine prioriteringer legger opp til at skal være mulig, stadfester hun.