Russlands ambassadør til Norge: Advarer om politisk vakuum i Arktis

Nikolaj Korchunov ble utnevnt til russisk ambassadør i Norge ved presidentdekret 1. oktober. Han kommer fra stillingen som Russlands arktiske ambassadør, og har ledet det russiske arbeidet i Arktisk råd i mange år. 

Arktisk råd er det mest sentrale internasjonale forumet for arktiske spørsmål, men går på lavbluss i kjølvannet av Russlands krigføring i Ukraina. 

Siden februar har rådets arbeidsgrupper kunnet gjenoppta offisielle møter i digitalt format, mens møter på diplomatisk og politisk nivå forblir på pause. 

Fraværet av pan-arktisk politisk dialog skaper et uheldig tomrom som andre strømmer til, framholdt Korchunov nylig til det russiske statseide nyhetsbyrået RIA Novosti. Han utdyper utspillet overfor High North News: 

– Jeg vil avstå fra å liste opp spesifikke land eller andre enheter som viser økt interesse for Arktis. Mitt nøkkelbudskap er at mangel på politisk dialog, tap av tillit og fremmedgjøringen blant de ledende aktørene i regionens samarbeid uunngåelig fører til økt usikkerhet og skaper et vakuum som andre vil søke å fylle, skriver ambassadøren i en e-post.  

‘På arktiske staters bekostning’

– Det er tydelig at noen ikke-regionale aktører ønsker å hevde seg selv på bekostning av de arktiske statene. Deres framvekst i arktiske anliggender kan begrense arktiske staters evner til å forvalte regionen effektivt. Mange kan ikke motstå fristelsen til å bruke den nåværende usikre situasjonen til sin fordel, vurderer Korchunov og fortsetter: 

– Ikke-regionale aktører forfølger sikkert ulike mål. For noen er det tilgang til naturlige fossile og biologiske ressurser, samt transportkorridorer som er det viktigste. Andre presser tvert imot på for å introdusere restriksjoner på økonomiske aktiviteter i Arktis. 

– Noen organisasjoner og grupper av ikke-regionale stater arrangerer ikke bare diskusjoner om arktiske spørsmål, men vedtar også strategiske dokumenter om dette, påpeker han. 

Med dette sikter ambassadøren trolig blant annet til EUs årlige arktiske forum og urfolksdialog, samt til det nye EU-finansierte formatet for arktisk ungdomsdialog. 

Sannsynlige referansepunkter er også Storbritannia og Tysklands oppdaterte arktiske politikk, henholdsvis lansert i 2023 og 2024. 

Tvetydig

I første rekke erfarer Russland at det er stater og organisasjoner fra Europa og Asia som søker å fylle tomrommet i Arktis, men mer nylig har også Moskva merket økende interesse for regionen fra arabiske stater. 

Dette framholdt Korchunov i høst på spørsmål fra Elizabeth Buchanan, seniorforsker ved Australian Strategic Policy Institute, som viser til hans kommentarer i en kronikk i the National Interest. 

Imidlertid har Russland selv åpnet for samarbeid i Arktis med land i den ikke-vestlige verden, ikke minst Kina, samtidig som det har holdt døren på gløtt for «effektivt arbeid i Arktisk råd». 

– Vår linje i Arktisk råd vil avhenge av situasjonens videre utvikling, samt respekt for russiske interesser. Med rådets svekkede rolle og effektivitet, framprovosert av våre vestlige partnere, er vi allerede engasjerte i aktiv dialog med en arktisk agenda i ulike formater med andre land og organisasjoner, sa Korchunov i mai 2023 etter overleveringen av formannskapet i rådet til Norge.  

Sett fra et russisk ståsted ligger trolig forskjellen i at eget engasjement med ikke-regionale aktører handler om «gjensidig fordelaktig samarbeid», mens ovennevnte «vakuum» søkes fylt på bekostning av både Russland og de andre arktiske statene – herunder deres forrang og suverene rettigheter i regionen. 

'Sikkerhetisering, men visse framskritt'

Med hensyn til de vestlige arktiske statenes tilnærming til regionen, framholder Korchunov nå følgende:  

– Vi merker oss med bekymring sikkerhetiseringen av den arktiske politikken til andre medlemsstater i Arktisk råd. Nøkkeloppgaven er å bevare Arktis som et territorium med fred, stabilitet og gjensidig fordelaktig samarbeid. Utestående spørsmål på den arktiske agendaen ligger ikke i den militære dimensjonen. 

Hans vurdering av ståa i Arktisk råd er samtidig smått positiv.

– I det siste har vi merket noen forbedringer i Arktisk råds [ellers, journ. anm.] stillestående tilstand. Jeg sikter til den gradvise gjenopptakelsen av aktivitetene til rådets arbeidsgrupper, påpeker ambassadøren og fortsetter:

– Imidlertid vil jeg ikke overdrive resultatene. Den selvbegrensende beslutningen som tidligere ble adoptert av en rekke medlemsstater i rådet, fortsetter dessverre å svekke samarbeidsånden og ha negativ innvirkning på den nåværende situasjonen i organisasjonen. Arktisk råd har på et vis blitt til et virtuelt forum.

Har merket seg norsk innsats

Norges formannskap får samtidig gode skussmål fra russisk side. 

– Samlet sett har vi en positiv vurdering av Norges arbeid som Arktisk råds formann, forteller Korchunov og fortsetter: 

– I den nåværende utfordrende perioden merker vi det norske formannskapets innsats for å gjenoppta rådets vanlige fullskala-aktiviteter, selv om den negative innvirkningen av beslutninger tidligere tatt av noen av medlemsstatene er tydelig. 

– I tillegg deler ikke alle av dem den norske tilnærmingen for å få Arktisk råd tilbake til fullverdig arbeid. Tiden vil vise om Norge og de andre medlemsstatene er klare til å samarbeide konstruktivt.   

Ingen stor tro på dansk lederskap

Våren 2025 overtar kongeriket Danmark lederskapet i rådet, noe Russland stiller seg avmålt til.

– Vi har ingen høye forventninger til Danmarks kommende formannskap i Arktisk råd. Så vidt jeg vet, har ikke København hatt noen konsultasjoner med Russland om sine planer for 2025-2027 – og heller ikke informert oss om sine prioriteringer, bemerker Korchunov. 

– Når det er sagt, tror jeg at suksessen til Danmarks formannskap i stor grad vil avhenge av hvilken rolle de faktiske arktiske territoriene – Færøyene og Grønland – vil ha, legger han til.

Under enhet for «europeiske problemer»

Den nye ambassadøren til Norge kan også fortelle at ansvaret for arktiske spørsmål i det russiske utenriksministeriet nå ligger hos Vladislav Maslennikov, direktør ved avdelingen for europeiske problemer. 

Fram til høst het denne ‘avdelingen for pan-europeisk samarbeid’. Årsaken til navneendringen er «den åpenbare forringelsen av multilaterale samarbeidsstrukturer i Europa», sier talsperson Maria Zakharova ved utenriksministeriet til det russiske statseide nyhetsbyrået TASS.

– Maslennikov har blitt utnevnt til russisk embetsperson i Arktisk råd av ministeriets lederskap. Stillingen som ambassadør for arktisk samarbeid eksisterer ikke lenger, opplyser Korchunov.

Paradoksalt nok fikk USA omsider sin første arktiske ambassadør denne høsten i Mike Sfraga – og Canada varsler opprettelse av en slik ambassadørstilling i sin nye arktiske strategi. 

Det kan også legges til at Korchunov fortsatt arbeider med saker av nordlig og arktisk karakter i sin nye stilling: 

– Jeg har en arbeidsdialog med mine norske kolleger i min nye kapasitet, inkludert konstruktive kontakter om samhandling i nordområdene, sa han til nevnte RIA Novosti. 

Samspillet med Kina

I møte med, sett med russiske øyne, både ‘europeiske og arktiske problemer’, har Russland som nevnt søkt å spille på flere strenger rundt samspill i Arktis. 

Med denne tilnærmingen har Russland særlig utviklet sitt samarbeid med Kina – spesielt med sikte på Den nordlige sjørute / med hovedvekt på transport og energi. 

På spørsmål om status i samvirket med Bejing og hvordan Moskva ønsker at det skal utvikle seg framover, svarer ambassadøren følgende:  

– Samarbeidet mellom Russland og Kina i Arktis er mangefasettert, fokusert på å utdype praktisk samvirke for en bærekraftig utvikling av regionen – og basert på støtten fra statsoverhodene, skriver ambassadøren og fortsetter: 

– I senere år har det blitt adoptert flere felles uttalelser på høyt nivå. De angir retningen for vårt bilaterale samvirke i det høye nord. I en felles uttalelse av mars 2023 tar partene til orde for å bevare regionen som et territorium kjennetegnet av fred, stabilitet og konstruktivt samarbeid. Denne tilnærmingen ble så bekreftet av statsoverhodene i en uttalelse etter Russlands president sitt statsbesøk til Kina i mai 2024. 

I aksjon

– I november 2024 holdt Russland og Kina det første møtet i underkomiteen for samarbeid om Den nordlige sjørute. Hensikten med dette nye formatet er å utforme alle mekanismene og detaljene som vil bidra til å fremme trygg og bærekraftig arktisk shipping for å utvikle denne globale transportkorridoren, og skape et felles program for utvidelse av transitt langs sjøruten, utdyper Korchunov. 

I spissen for dette møtet, som fant sted i St. Petersburg, var Rosatoms generaldirektør Aleksej Likhatsjev og Kinas minister for transport Liu Wei. 

– Selv om dette er det første møtet i underkomiteen, har vi allerede formalisert en rekke avtaler mellom våre land om navigasjonssikkerhet. Vi jobber mot et konstruktivt samarbeid i andre viktige spørsmål. Jeg tror at vi har etablert et sterkt grunnlag for denne underkomiteens framtidige innsatser, sa Likhatsjev i sin åpningstale. 

Rosatom er et russisk statseid multiindustrielt holdingselskap. Det har overordnet ansvar for kjernekraftvirksomhet i Russland og driver også med andre aktiviteter, slik som logistikk og utviklingen av NSR. Rosatoms datterselskap Atomflot administrerer Russlands atomdrevne isbrytere.   

Jevnlig utenrikspolitisk dialog

Korchunov viser også til regelmessige konsultasjoner mellom Russland og Kinas utenriksministerier om arktiske spørsmål – som han selv har ledet som russisk ambassadør for Arktis sammen med kinesiske motparter.  

Slik dialog inkluderer representanter for interessenter i begge land, både offentlige organer og andre typer organisasjoner. 

– Under en ny runde i september 2024 diskuterte vi i detalj implementering av felles prosjekter innenfor energi, investeringer, vitenskap og transport. En permanent russisk-kinesisk arbeidsgruppe om samarbeid i Arktis er godt utprøvd. Den fokuserer på spørsmål om investeringer, forskningsaktiviteter og miljøvern, forteller Korchunov. 

Utvikling og bruk av NSR inngikk i drøftingen rundt transport. Et annet tema på møtet var utsiktene for videre samspill innenfor Arktisk råd. 

Agendaen var den samme under tilsvarende konsultasjon sist høst. 

Det russiske utenriksministeriets rapporter fra de to møtene er også nær identiske. Blant annet framholdes det på ny at Moskva og Bejing er enige om at bilateralt samarbeid rundt arktiske spørsmål skal styrkes ytterligere. 

'Ikke militært orientert'

Ambassadøren kommenterer også på Russland og Kinas framvoksende samvirke på det militære området i Arktis, noe som særlig USAs forsvarsdepartement er svært obs på.  

I senere år har de to landene gjennomført to operasjoner med marinefartøy og en med bombefly i og over internasjonalt farvann utenfor Alaska. 

I september var også kinesiske kystvaktfartøy på sin første patrulje i Polhavet med russiske grensevaktskip – i forlengelsen av landenes intensjonsavtale om samarbeid rundt maritim myndighetsutøvelse.  

– Russisk-kinesisk samarbeid i Arktis er ikke rettet mot tredjeland, og ligger ikke i den militære dimensjonen. Jeg vil understreke at russiske-kinesiske fellesøvelsene i det fjerne Østen utelukkende var relatert til Stillehavsregionen. Det er ikke noe grunnlag for forsøk på å knytte det til Arktis, hevder Korchunov. 

Et flertydig bilde

Samtidig som Russland og Kina deler visse felles interesser i regionen, spesielt rundt energiproduksjon og utvikling av NSR, er samarbeidet dem imellom fortsatt begrenset, påpeker seniorforskerne Ingvill Moe Elgsaas og Rebekka Åsnes Sagild ved Institutt for forsvarsstudier i en nylig forskningsartikkel.

I et intervju med HNN sammenfatter de noen aspekter som legger demper på utviklingen av russisk-kinesisk samvirke: gjensidig skepsis og manglende tillit – samt asymmetrien i landenes maktforhold og grad av egeninteresse i Arktis. 

– Arktis er ikke en prioritet for Kina, mens Russland frykter kinesisk innflytelse i denne strategisk viktige regionen, skriver Elgsaas og Sagild i sin artikkel og fortsetter:

– Samtidig mangler Russland alternative samarbeidspartnere, og en viss involvering, også i Arktis, samsvarer med Kinas identitet og ambisjoner som en global aktør. 

I forlengelsen av Vestens sanksjoner mot Russland etter dets fullskala invasjon av Ukraina, har nettopp Moskva, ut fra en russisk økonomi som i stor grad hviler på energieksport, blitt stadig mer avhengig av Beijing. 

– Over 80 prosent av Russlands naturgassproduksjon og nær 20 prosent av dets petroleumsproduksjon foregår i Arktis, og Russland vender seg i økende grad til Kina for å finansiere denne utvinningen [inkl. infrastruktur, journ. anm.] og kjøpe disse ressursene, skriver Pentagon i sin nye arktiske strategi. 

Maler kontraster

– Russlands prioriteringer [for samarbeid i Arktis, journ. anm.] utledes fra bestemmelsene i Strategien for utvikling av den russiske arktiske sonen og sikring av nasjonal sikkerhet fram til 2035. Med dette som grunnlag samarbeider vi med alle involverte aktører, inkludert Kina, framholder Korchunov og fortsetter: 

Som vanlig er fra russisk side, tegner også han et bilde som Vesten kommer dårlig ut av – til forskjell fra Russland:  

– Mens fokus på konfrontasjon og røffe scenarioer for å sikre egne interesser i Arktis på bekostning av andres er stadig mer rådende i tilnærmingene til noen arktiske stater, tar den russiske strategien sikte på å finne løsninger på andre utfordringer – som bærekraftig utvikling av regionen, bevaring av den skjøre naturen i Arktis og levemåten til urfolk, samt generelt sikre velferd for alle folk som bor i nord. 

Med dette sikter ambassadøren trolig særlig USA. 

– Når det gjelder den internasjonale dimensjonen, framhever strategien viktigheten av å samarbeide om søk og redning, økonomiske og humanitære bånd, vitenskapelig arbeid og støtte til urfolk. Jeg vil gjenta at strategien ikke sier et ord om konfrontasjon med andre stater, legger han til. 

Framtidsblikket

Nevnte seniorforsker Elizabeth Buchanan mener at tida med ‘arktisk eksepsjonalisme’ – at konflikt i andre områder holdes på armlengdes avstand fra samarbeidet i Arktis – er tydelig forbi. Samtidig framholder hun følgende:

– Korchunov er mindre sikker på at Arktis har passert ‘a point of no return’ når det kommer til internasjonalt engasjement, og sier at glimt av «sunn fornuft ... fortsatt er til stede etter utsagn fra noen amerikanske representanter å dømme»; dette betyr at han håper på en «retur til inkluderende pan-arktisk dialog før eller siden», skriver Buchanan i the National Interest. 

Sett i lys av det framvoksende russisk-kinesiske samvirket i regionen, poengterer hun også dette: 

– Trump 2.0 har nå den vanskelige oppgaven med å lirke Beijing og Moskva fra hverandre for å finne gjensidig interesse mellom Russland og USA i gjenopplivingen av noe som kan likne ‘lavspenning’ i Arktis.