Arktiske allierte forsvarsministre: Vil fordype samarbeidet om sikkerhet og forsvar i regionen
Samlet i Brussel (f.v.): Canadas forsvarsminister Bill Blair; Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen; Færøyenes landsstyreformann for utenriksanliggender Høgni Hoydal; ekspedisjonssjef i Grønlands departement for selvstendighet og utenriksanliggender, Mininnguaq Kleist; Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen; Jónas Allansson, leder for Islands forsvarsdirektorat/forsvarssjef; Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram; Sveriges forsvarsminister Pål Jonsson – og David F. Helvey, viserådgiver for forsvar i USAs delegasjon til Nato. (Foto: Færøyenes landsstyre)
Torsdag møttes forsvarsministre og andre representanter for de arktiske Nato-landene, inkludert Færøyene og Grønland, ved alliansens hovedkvarter i Brussel. De drøftet aktuelle regionale sikkerhetsspørsmål og bekreftet felles forpliktelse til økt samvirke i Arktis.
Canadas forsvarsminister Bill Blair var torsdag vert for et møte innenfor Northern Defense Dialogue, holdt på sidelinjen av Natos forsvarsministermøte i Brussel.
Dialogformatet samlet forsvarsministrene og andre representanter for alle de arktiske Nato-statene, inkludert Færøyene og Grønland som del av kongeriket Danmark.
I en felles uttalelse fra møtet bekrefter de sin felles forpliktelse til å styrke samarbeidet om sikkerhet og forsvar i Arktis innenfor rammen av Nato.
Det framgår at de drøftet følgende tema:
- Landenes situasjonsforståelse i Arktis og muligheter for å styrke deling av informasjon og etterretning for å utvikle et felles operasjonsbilde.
- Framvoksende trusler, risikoer og geopolitiske utfordringer fra potensielle motstandere både på nasjonalt og internasjonalt nivå.
- Landenes kapabiliteter til å avskrekke og forsvare seg mot trusler fra potensielle motstandere i regionen, samt forpliktelse til gjensidig deltakelse i felles operasjoner og øvelser for forsterket evne til samvirke.
- Måter å øke samarbeidet for å adressere felles trusler og utfordringer i regionen.
Situasjonsbeskrivelse
– I et raskt skiftende geopolitisk landskap preget av nye utfordringer, har Arktis i økende grad blitt et globalt fokuspunkt, sier partene i fellesuttalelsen.
De framholder at følgende problemstillinger understreker behovet for dypere samvirke mellom likesinnede arktiske stater:
– Klimaendringer har dyptgående innvirkning på det strategiske og operasjonelle miljøet, og voksende tilgang til ressurspotensialet i Arktis lokker nye ikke-arktiske aktører til regionen. Potensielle motstandere utvikler raskt sine militære styrkers evner til å operere både i nordområdene og den sirkumpolare arktiske regionen.
– Russlands illegale og uprovoserte invasjon av Ukraina har skapt alvorlige hindre for internasjonalt samarbeid og forverret det euro-atlantiske sikkerhetsmiljøet.
Les også (artikkelen fortsetter):
Avskrekking og lavspenning
Finland og Sverige tiltredelse i Nato innebærer en betydelig styrking av alliansens kapabiliteter i Arktis, poengterer partene og fortsetter:
– Ettersom alle likesinnede arktiske stater nå tilhører alliansen, bekrefter vi vår ledende rolle i Natos arbeid knyttet til regionen og betoner viktigheten av å opprettholde troverdig avskrekking og forsvar i hele det euro-atlantiske området – inkludert i våre nordlige regioner.
De arktiske forsvarsministrene og representantene gir også uttrykk for en fortsatt ambisjon om lavspenning og stabilitet i nord:
– Våre lands felles ambisjon om å opprettholde lavspenning i regionen har tjent som grunnlag for våre multilaterale relasjoner, og vil fortsette å veilede vårt samarbeid i framtida, framholder de og fortsetter:
– Veiledet av kjerneprinsipper om multilateralt samarbeid, territoriell integritet og opprettholdelse av en regelbasert internasjonal orden, er vi forpliktet til å styrke vårt samarbeid for å adressere komplekse globale utfordringer og bevare Arktis som en stabil, fredelig og velstående region.
Insisterer på å ha et ord med i laget
Færøyene og Grønland har tradisjonelt ikke hatt en plass ved bordet i drøfting av internasjonale forsvarsspørsmål, men vårens forsvarsministermøte i NORDEFCO, høstens kanadisk-nordiske strategiske dialogmøte og dette arktiske forsvarsministermøtet i Brussel tyder på endring.
– Vi på Færøyene har insistert på å ta direkte del i diskusjoner om sikkerhets- og forsvarsspørsmål med vår egen representasjon – slik at vi ikke er tilskuere, men tar medansvar, sier Høgni Hoydal, Færøyenes landsstyreformann for utenriksanliggender.
– Den stadig mer usikre situasjonen i verden krever at vi deltar aktivt i utformingen av sikkerhets- og forsvarspolitiske tiltak i nord. Dette skal skje på et regelmessig og demokratisk grunnlag, framholder han.
Ifølge Færøyenes landsstyre ble de arktiske forsvarspolitiske partene enige om å møtes en gang i året.
Nytt arktisk Nato-prosjekt
På Natos forsvarsministermøte ble det for øvrig lansert et nytt multilateralt samarbeidsinitiativ for styrket forsvar i Arktis innenfor romteknologi.
I prosjektet NORTHLINK vil 13 allierte land utforske utviklingen av en sikker, motstandsdyktig og pålitelig multinasjonal arktisk kapabilitet for satellittkommunikasjon.
Samarbeidspartene er de sju arktiske statene – Canada, USA, Norge, Danmark, Finland, Sverige og Island – samt Frankrike, Tyskland, Ungarn, Italia, Nederland og Luxembourg.
