Sterkt sikkerhetsfokus i Canadas nye arktiske utenrikspolitikk

Canada la nylig fram sin nye arktiske utenrikspolitikk, som også omtales som en diplomatisk strategi. 

Oppdateringen skjer i møte med intensivert geopolitisk konkurranse og klimaendringer med vidtrekkende konsekvenser. 

– Arktis er ikke lenger en region med lav spenning. Vi lever i en tøff verden, og må være tøffe i vår respons, sier den canadiske utenriksministeren Mélanie Joly (Liberal)

Joly framholder at konkurransen drar seg til over hele verden, og at den arktiske regionen ikke er immun overfor denne.

– Mange land, inkludert ikke-arktiske stater, streber etter å spille en større rolle i arktiske spørsmål. De framvoksende sikkerhetsmessige og politiske realitetene i regionen betyr at vi trenger en ny tilnærming for å fremme våre nasjonale interesser og sikre et stabilt, velstående og trygt Arktis, spesielt for nordboere og urfolk som kaller Arktis for sitt hjem, understreker hun. 

Suverenitetshevdelse 

– Vår nye arktiske utenrikspolitikk har fire grunnpilarer. Den første er at vi selvfølgelig skal fortsette å hevde Canadas suverenitet, inkludert over Nordvestpassasjen. Diplomati og forsvar går hånd i hånd, sier Joly.

– Klimaendringer øker tilgangen til arktiske ressurser og skipsruter, noe som lokker nasjoner til regionen og forsterker konkurransen. Dette framvoksende miljøet skaper nye sikkerhetsutfordringer, supplerer Canadas forsvarsminister Bill Blair (Liberal) og fortsetter:

– Canadas arktiske utenrikspolitikk responderer på disse utfordringene med fokus på å hevde vår suverenitet i nord, samtidig som den støtter velferd for de som bor der. Den nye politikken utfyller vår forsvarspolitikk, Our North, Strong and Free, som vil utvide vår tilstedeværelse i nord.

Denne oppdaterte canadiske forsvarspolitikken ble lansert i april. 

Pragmatisk diplomati

Politikkens andre grunnpilar handler om å fremme Canadas interesser gjennom pragmatisk diplomati. 

– Truslene mot Canadas sikkerhet er ikke lenger bundet av geografi; klimaendringer akselererer raskt og ikke-arktiske stater, inkludert Kina, søker også større innflytelse i arktisk samstyring. For å respondere må Canada være sterk i det nordamerikanske Arktis, og det krever dypere samarbeid med landets største allierte, USA, framholder utenriksministeren i forordet til strategien.

– Canada må også opprettholde sterke bånd til sine fem nordiske allierte, som nå også alle er Nato-medlemmer, legger hun til. 

• Canada vil fortsette å fremme bilateralt samarbeid med USA i nord – og utforske nye veier for samspill på en rekke felt av kritisk nasjonal interesse, blant annet sikkerhet og forsvar, vitenskaps- og forskningsteknologi og energisikkerhet.
• Ottawa søker også mer bilateralt og regionalt samvirke med de nordiske landene på flere områder, blant annet arktisk vitenskap og teknologi, klimaendringer, kultur, forsvar og sikkerhet. Det skal opprettes en ny stilling i Canadas diplomatiske misjon til Norden for økt koordinering og informasjonsdeling, som rundt sikkerhetsspørsmål.

Ikke minst rettes fokus på nære naboer i det nordamerikanske Arktis: 

– Med Alaska i vest og Grønland i øst, vil vi åpne nye konsulater i Anchorage og Nuuk for å være der det gjelder, sier Joly.  

Canadas pragmatiske diplomati retter seg også mot ikke-arktiske stater og aktører. 

Veiledet av en rekke prinsipper – slik som respekt for arktiske staters suverenitet, suverene rettigheter og jurisdiksjon i Arktis – vil Ottawa vektlegge samspill med parter i to regioner: Nord-Atlanteren (i første rekke EU og Storbritannia) og det nordlige Stillehavet (Japan og Korea). 

Lederskap innenfor arktisk samstyring

Den tredje pilaren består i at Canada vil spille en ledende rolle innenfor arktisk samstyring.

Hovedfokus er på å forsterke Arktisk råd som det ledende forumet for arktisk samarbeid. 

– Canada vil ikke la Russlands handlinger undergrave integriteten eller funksjonaliteten til dette viktige organet. Folk i Arktis, som drar så mye nytte av rådets viktige arbeid, bør ikke lide på grunn av Russlands valg, heter det i strategien.  

Ottawa vil øke sine bidrag til Arktisk råd for å muliggjøre mer canadisk engasjement og lederskap i dets prosjekter – og for å yte sterkere institusjonell støtte til dets arbeid. Landet vil også gi midler til innovative ideer fra urfolk og ungdom i rådet. 

Slik støtte omtales som kritisk viktig da rådet fortsetter å øke sine aktiviteter. I februar ble alle de arktiske statene enige om at rådets arbeidsgrupper kan gjenoppta offisielle møter i et digitalt format. 

Canada vil også ta innta en lederrolle i Arktisk råd som forberedelse til sitt tredje formannskap i forumet i perioden 2029-2031. 

Lederskapsprogrammet skal utformes i samspill med partnere i rådet, dets canadiske permanente deltakere (urfolksorganisasjoner), samt territorielle og provinsielle myndigheter og andre urfolkspartnere. 

Inkluderende diplomati

Canada setter seg også fore å legge an en mer inkluderende tilnærming til arktisk diplomati. Dette er strategiens fjerde grunnpilar.

I første rekke skal diplomatisk innsats i Arktis være informert av og til gode for arktiske og nordlige urfolk, samt andre folk som bor i nord. 

Et vesentlig grep er å opprette en ambassadørstilling for Arktis. 

Den arktiske ambassadøren skal lage koblinger mellom innenriks- og utenriksspørsmål, tjene som Canadas embetsperson i Arktisk råd og fremme canadiske interesser i multilaterale fora, interagere med arktiske og ikke-arktiske motparter – samt drive bevisstgjøring internasjonalt omkring urfolks rettigheter i en arktisk kontekst. 

I dette arbeidet skal ambassadøren ha tett samspill med urfolk, nordboere og myndigheter i relevante territorier og provinser. 

Ottawa vil blant annet også støtte representasjonen av nordboere og urfolk på verdensscenen, og øke andelen av slike stemmer i utenriksdepartementet.

Å fremme urfolks og nordlige folk sine utenrikspolitiske prioriteringer, for eksempel rundt grensekryssende mobilitet, er òg betydningsfullt innenfor denne pilaren. 

Forankret i nord

En viktig dimensjon ved den nye arktiske strategien er også dens forankring i Canadas arktiske og nordlige politiske rammeverk av 2019. Dette ble utviklet sammen med urfolk og myndigheter i nordlige territorier og provinser. 

– Jeg er stolt over å støtte en ny arktisk utenrikspolitikk som inkluderer nordlig urfolkskunnskap, og som reflekterer rundt nordlige behov og prioriteringer, sier Dan Vandal (Liberal), minister for nordlige anliggender.

– Å plassere urfolk sine stemmer, kunnskap og visdom i forgrunnen for både politikken og dens implementering, vil sikre at framtida til det canadiske Arktis blir formet av fellesskapene som har kalt Arktis for sitt hjem i uminnelige tider, legger han til.

Natan Obed, president for Inuit Tapiriit Kanatami, en organisasjon som representerer 53 inuittiske samfunn i det canadiske Arktis, talte også på lanseringen av strategien. 

– Inuit Nunangat, inuittenes hjemland i Canada, utgjør 40 prosent av Canadas landareal og hele dens arktiske kystlinje. Sikkerhet og velferd for Inuit Nunangat er en felles prioritet for inuitter og Canada, artikulert gjennom vårt arbeid i partnerskapskomiteen mellom inuitter og kronen, sier Obed og fortsetter: 

– Ut fra vår vellykkede samutvikling av elementene i den arktiske utenrikspolitikken, er vi forpliktet til å fortsette med arbeidet for å sikre at inuitter og Canada i fellesskap leverer på denne politikkens sterke ambisjoner.

Les hele strategien her.