Arctic Circle Assembly 2024: – Mister vi Arktisk råd, er det tapt for alltid

Maria Varteressian, Arctic Circle 2024.

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Maria Varteressian (Ap), la ingenting imellom når hun leverte budskapet om betydningen Arktisk råd har for Arktis på Arctic Circle Assembly-scenen. (Foto: Trine Jonassen)

Reykjavik (High North News): Når Norges lederskap i Arktisk råd tar fatt på sine seks siste måneder er det på tide å se tilbake på veien som ble til mens de gikk, etter at de fikk overlevert et råd som lå nede med brukket rygg fra et Russland i krig.

Read in English.

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Maria Varteressian (Ap), sørget for å være krystallklar fra Arctic Circle Assembly-scenen i Reykjavik: 

– Arktisk råd lever i aller høyeste grad og vil fortsette å gjøre det fordi det må. Hvis vi mister det, så får vi det ikke tilbake. Arktisk råd er i hjertet av arktisk samarbeid og er uerstattelig, stadfestet statssekretæren.

Og det er nettopp dette det norske Arktisk råd-teamet har jobbet utrettelig med de siste seks månedene. Ikke bare å holde rådet i live, men også å holde det i arbeid under ekstraordinære forhold.

– Men, innrømmer Varteressian;

– Det har ikke vært enkelt.

Situasjonen i den vestlige verden ble snudd på hodet.

Varmt og kaldt

Norge har ledet Arktisk råd under den mest krevende perioden så langt i rådets historie, hvor geopolitikk har gjort internasjonale forhold kaldere.

Etter en "gullalder" med globalisering, internasjonalt samarbeid og demokrati i høysetet, med utviklingen av grensekryssende samarbeid – inkludert Arktisk råd – har situasjonen i den vestlige verden blitt snudd på hodet.

Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022 tok det de andre sju medlemmene av rådet (som fikk kallenavnet De arktiske 7) et par uker å bestemme at alt arbeid måtte settes på pause inntil videre. Russland hadde lederskapet og De arktiske 7 varslet en pause 3. mars samme år.

Et år med stillstand

Det var stor spenning knyttet til hvordan Norge skulle klare å ta over lederskapet fra Russland uten fysiske møter eller offisielle samtaler etter et år med krise og stillstand.

Overleverelsen av rådet er noe som vanligvis finner sted i vertslandet med alle de arktiske embetspersonene tilstede og hvor en felles erklæring som alle de åtte landene enes om, signeres.

Morten Høglund.

Morten Høglund er leder for de arktiske embetspersonene i Arktisk råd. (Foto: Hogne Bø Pettersen/Nordområdesenteret)

I mai i fjor ble det ingen møter og ingen felles erklæring. Russland holdt det siste møtet 11. mai 2023 i Salekhard i Russland digitalt med kun delegater fra medlemsstater og faste deltagere.

Ironisk

Budskapet fra lederen av de arktiske embetspersonene under det russiske lederskapet, Nikolay Korchunov – som nå er Russlands ambassadør til Norge – handlet om dialog, fred, stabilitet og internasjonalt samarbeid i Arktis.

Det var en uttalelse som i beste fall fremstår som ironisk, med tanke på Ukraina-krigens brutalitet.

Likevel ble overføringen fra Russland til Norge kalt et «diplomatisk kunststykke» av eksperter.

Under press

Over to år inn i krigen og seks måneder inn i det norske lederskapet er demokratiet under press og på tilbakegang.

– Det samme er tillit til internasjonalt samarbeid, sa Maria Varteressian.

Les også (saken fortsetter under)

– Vi ser stormaktsrivalisering, konflikt og klimaendringer. Det er nettopp det som er grunnen til at vi trenger at Arktisk råd overlever, fordi klimaendringer ikke bryr seg om geopolitikk og geografi.

Ingen 'business as usual'

Gitt den nåværende politiske situasjonen med Russlands ulovlige og brutale krig i Ukraina, kan det ikke være 'business as usual.'

Under Arctic Circle Assembly kom flere av talerne med den uttalelsen, også USAs første arktiske ambassadør, Mike Sfraga.

Hvordan klarte det norske lederskapet å blåse liv i den lammede organisasjonen de overtok fra Russland?

– Vår ambisjon har vært å sørge for at den overlever. Og det har vi gjort steg for steg, først med skriftlig kontakt. Vi gikk så videre til digitalt ekspertnivå. Og nå blir prosjekter utviklet, arbeidsplaner blir oppdaterte og kunnskap og erfaring blir skapt og delt.

– Og nei, det har ikke vært noen topp- eller ministermøter, forsikrer statssekretæren.

Det ser lysere ut nå enn det gjorde for to år siden.

– Men vi har klart å sørge for rådets overlevelse. Ingenting av det hadde vært mulig hvis det norske lederskapet hadde jobbet alene, sa Varteressian og pekte på de seks andre medlemsstatene i Arktisk råd, urfolksorganisasjonene og observatørstatene.

Hun fremhevet også lederen av de arktiske embetspersonene, Morten Høglund, som en som har jobbet utrettelig for å sikre at Arktisk råd er i en posisjon og en tilstand som gjør at det ser lysere ut nå enn det gjorde for to år siden.

Hva skjer videre?

Når det gjelder de siste seks månedene av det norske lederskapet, kan Varteressian avsløre at de vil inneholde begivenheter i Nord-Norge. Men først skal Arktisk råd reise til den 29. årlige FN-klimakonferansen COP 29 i Baku, Azerbaijan i november.

I januar skal rådet organisere en ungdomsplattform med fokus på å styrke unge mennesker i Arktis. Dette vil foregå i Tromsø like før Arctic Frontiers-konferansen.

Og til slutt skal Arktisk råd-teamet holde en konferanse i Bodø i mars med tema arktisk beredskap og respons. 

Lisa Murkowski og Mike Sfraga

Alaska-senator Lisa Murkowski (R) og den amerikanske arktiske ambassadøren Mike Sfraga delte gjerne scenen under Arctic Circle Assembly 2024 i Reykjavik, Island. (Foto: Trine Jonassen)

– Og viktigst av alt, i mai til neste år ser vi frem til å gi lederskapet videre til Kongeriket Danmark som skal videreføre det viktige arbeidet med å holde rådet i live, avsluttet statssekretær Maria Varteressian.

Gjorde det mot seg selv

Den amerikanske senatoren for Alaska, Lisa Murkowski, delte scenen med Sfraga tidligere på dagen for å kommentere på den fortsatt spente situasjonen med Russland i Arktisk råd. Hun understreket at dette hadde Russland gjort mot seg selv.

– Vi har ikke stengt Russland ute av Arktisk råd, det har de gjort selv med sin aggressive provokasjon og krigen de brakte til Ukraina. Det blir konsekvenser av slikt. Det finnes sanksjoner som følger slike handlinger og det betyr at samarbeid i mange tilfeller må legges på is.

Hun sa at det aldri var et alternativ å se en annen vei.

– Vi kan ikke bare snu oss vekk og si at 'det du gjør der borte er ikke bra, men la oss fortsette å jobbe sammen her.' Det stiller forskningen vår i et dårlig lys. Jeg tror vi skjønner det og det er vanskelig fordi vi trenger kombinert data og deling, sa Murkowski.

– Det kan ikke bare være 'business as usual'. Det har vi holdt fast på. Det kan det bare ikke.

LES OGSÅ

Nøkkelord