Avklaring i kongeriket Danmark sikrer et ryddig lederskapsskifte i Arktisk råd, mener forsker

Neste vår overtar kongeriket Danmark formannskapet i Arktisk råd med Grønland i spissen. 

High North News har snakket med Svein Vigeland Rottem, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI), om hva vi kan vente oss. 

– Kjernen i Arktisk råd er arbeidsgruppene, og klima og miljø vil fortsatt løftes fram. Dette gjøres også i Grønlands nye utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske strategi, sier Rottem og fortsetter: 

– Jeg venter også et sterkere fokus på arktiske folk og urfolk. En dreining mot dette har kommet under det norske formannskapet – og kongeriket Danmark finner også særlig sammen med Canada, som òg legger stor vekt på at folk i nord skal bli hørt. 

– Å bryte opp den statssentrerte orienteringen i Arktisk råd ved å legge større vekt på samarbeid mellom arktiske folk og urfolk kan virke depolitiserende – og slik være fornuftig med hensyn til rådets overlevelse, påpeker han. 

Rottem sikter med dette til rådets høyst usikre stilling etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022. Norge evnet å overta formannskapet fra russisk side i mai 2023, og har siden ledet an en gradvis gjenopptakelse av rådets arbeid. 

Tror ikke på store overraskelser

I sin strategi sier Grønland at det vil gjøre Arktisk råds arbeid mer relevant og inkluderende for de arktiske folk, og framholder at nye samarbeidsområder skal kunne tenkes inn i rådet. Hva tenker du om dette?

– Arktisk råd er åpent for samarbeid om det aller meste utenom sikkerhetspolitikk. Slik sett er det ikke vanskelig å sette i gang nye samarbeidsprosjekter, og jeg tror som nevnt at det vil komme tydelige urfolksprosjekter, sier Rottem og fortsetter: 

– I sine formannskapsperioder vil alltid stater, og nå kongeriket Danmark med Grønland i en ledende rolle, ønske å sette sitt stempel. På nåværende tidspunkt er det vanskelig å si hva det konkret vil være, men jeg tror ikke vi vil få de store overraskelsene. Det vil i alle fall ikke være klokt i dagens situasjon.

Viktig avklaring

Danmark, Grønland og Færøyene ble som antydet nylig enige om at Grønland skal utpeke en grønlender til rollen som kongerikets nye arktiske ambassadør – og leder for Arktisk råd på embetsmannsnivå under rikets formannskapsperiode 2025-2027.  

– I etterpåklokskapens lys er det er vanskelig å se for seg at diskusjonen rundt dette skulle ha endt annerledes. I Grønlands nevnte strategi står det jo svart på hvitt at landet skal ha en ledende rolle i kongerikets delegasjon til Arktisk råd, fordi det utgjør den arktiske delen av riket, sier FNI-forskeren.

– Mange er glade for at Danmark, Grønland og Færøyene endelig kom fram til en løsning etter vel et og et halvt år. Nå blir det lettere for Norge å forholde seg til kongeriket med hensyn til overleveringen av formannskapet, påpeker han og fortsetter:

– Man ønsker ikke at det skal være noen forstyrrelser rundt formannskapsskiftet. Derfor blir det gunstig at man framover vil kunne snakke med noen i kongeriket som koordinerer internt. Dette åpner også for erfaringsutveksling, for eksempel rundt hva Norge gjorde i de hardeste takene for å sikre Arktisk råds overlevelse.  

– Ikke tida for store vyer  

Forskerne Marc Jacobsen ved Forsvarsakademiet og Ulrik Pram Gad ved Dansk Institut for Internationale studier mener det er problematisk at kongeriket Danmark ikke har en oppdatert felles arktisk strategi inn mot formannskapsperioden i Arktisk råd, skriver DR. 

Kongerikets strategi for Arktis utløp i 2020. I forlengelsen prioriterte Grønland og Færøyene eget strategiarbeid. Mens Færøyene lanserte sin arktiske politikk i 2022 og oppdaterte den i mai, presenterte Grønland sin utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske strategi i februar. Dette ble også startskuddet for å ta stilling til en fornyet strategisk plan for hele riket.

– Mitt inntrykk utenfra er at det ikke er overraskende at kongeriket ikke har fått til å utvikle en felles arktisk strategi. Det knytter seg både til spenningene mellom Nuuk og København, og til at det er en geopolitisk anstrengt tid, kommenterer Rottem.

– For Arktisk råd har det ikke så stor betydning om en slik felles strategi lanseres eller ikke. Husk på at rådet primært er en kunnskapsleverandør innenfor klima og miljø, og en viktig plattform for urfolksgruppene i regionen. Og disse forholdene vil ivaretas i formannskapsprogrammet som kongeriket uansett skal legge fram. 

– Dette er heller ikke tida for store vyer om hva Arktisk råd skal være i framtida. Nå er det viktige å holde rådet levende – ikke å dra på med nye omfangsrike initiativer. Forholdet til Russland er stadig utfordrende, og mye vil ikke være politisk gjennomførbart. 

Krevende avveininger

Hva er så ståa i forumet som kongeriket og særlig Grønland skal overta lederskapet for?

I februar ble alle de åtte arktiske statene enige om at Arktisk råds arbeidsgrupper kan gjenoppta offisielle møter i et digitalt format, mens møter på diplomatisk og politisk nivå forblir på pause. 

– I dag fungerer Arktisk råd, men på sparebluss. Arbeidsgruppene viderefører sitt arbeid, men det er stadig en kompleks vurdering rundt hvor mye man skal samarbeide med russiske forskningsmiljøer. Det er også utfordrende avveininger rundt hvor mye oppmerksomhet man skal gi rådet nå, sier Rottem og utdyper: 

– Hvis rådet løftes opp som svært viktig, kan store aktører som Russland og USA under en mulig ny Trump-administrasjon finne det appellerende å trekke seg fordi det vil gjøre stor skade. Det er en balansegang mellom å fronte rådet og dets arbeid, og samtidig unngå at det havner i fokus i et storpolitisk spill.  

Det er nettopp knyttet betydelig spenning til det amerikanske presidentvalget i november og hvordan det kan komme til å påvirke Arktisk råd, påpeker FNI-forskeren. 

– Hvis Donald Trump på ny kommer til makten, aner man ikke hva som vil skje. Det er jo ikke sikkert at han vil bry seg om Arktisk råd. Men man husker godt tilbake til 2019 da utenriksminister Mike Pompeo i Trump-administrasjonen trakk inn sikkerhetspolitikk på rådets ministermøte i Rovaniemi med fokus på Russland og Kina. Det ble heller ikke noen fellesserklæring fra dette møtet da USA ikke ville stille seg bak tekst om klimaendringer.