Beauforthavet er en del av Polhavet som ligger nordøst for Alaska og nordvest for Canada. (Skjermdump fra Google Maps)
Canada og USA vil etablere en felles arbeidsgruppe som skal forhandle om landenes maritime grense i Beauforthavet, samt deres overlappende krav på kontinentalsokkelen i Polhavet. Havrettsekspert Tore Henriksen kommenterer på at USA kan få fastsatt yttergrensene for sin sokkel uten å ha tilsluttet seg havrettskonvensjonen.
Canada og USA har stadig uavklarte avgrensningsspørsmål i Beauforthavet.
Tirsdag kunngjorde Ottawa og Washington D.C. i felles uttalelse at landene vil opprette en arbeidsgruppe som skal forhandle om deres maritime grense i Beauforthavet – samt om deres overlappende krav på kontinentalsokkelen i det sentrale Polhavet.
Det aktuelle området ligger nord for den amerikanske delstaten Alaska, og Yukon og Nordvestterritoriene i Canada.
– Ettersom Arktis er i rask endring, preget av nye utfordringer og mer strategisk konkurranse, har regionen har blitt gjenstand for et økende fokus i USA og Canada, uttaler landene og legger til at arbeidsgruppen etableres for å fremme deres samarbeid i regionen.
– Gruppen forventes å starte forhandlingene denne høsten, og gjenspeiler USA og Canadas forpliktelse til å avklare vår felles nordlige grense gjennom samarbeidsbaserte bilaterale forhandlinger og meningsfylt engasjement med delstatlige og territorielle partnere, samt urfolkspartnere.
– Canada og USA vil samarbeide fram mot en endelig avtale som vil gi klarhet rundt våre arktiske maritime grenser, med tanke på ansvarlig bevaring og bærekraftig bruk av arktiske ressurser til gjensidig fordel for amerikanere og canadiere, inkludert urfolk.
· Tvisten rundt den maritime grensen har bakgrunn i en traktat mellom Russland og Storbritannia av 1825, som ble arvet av henholdsvis USA i 1867 og Canada i 1880. Traktatens ordlyd er gjenstand for ulike tolkninger.
· Canada hevder at traktaten etablerer både en landegrense og en maritim grense, og at begge må følge en rett nordlig linje (meridianlinjen ved 141. grad).
· USA mener derimot at traktaten kun fastsetter en landegrense, og at grensen i Beauforthavet skal gå etter en ekvidistanselinje.
USA og Canadas overlappende maritime krav i Beauforthavet. (Kilde: Andreas Østhagen og Clive H. Schofield 2021, The Polar Journal)
Det amerikanske kravet om rettigheter til kontinentalsokkelen i Polhavet overlapper i betydelig grad med Canadas.
Etter FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) plikter kyststater som mener å ha en kontinentalsokkel som strekker seg utover 200 nautiske mil fra kysten å dokumentere dette. Dette gjøres overfor Kontinentalsokkelkommisjon i New York.
Kommisjonen foretar strengt vitenskapelige vurderinger av innsendt geologisk materiale, og legger fram sin anbefaling til kyststaten om hvor yttergrensen for kontinentalsokkelen bør trekkes. Kyststaten kan så foreta en endelig fastsettelse av grensen på grunnlag av anbefalingen.
Den amerikanske kongressen har fortsatt ikke ratifisert UNCLOS, og USA har dermed ikke sendt inn dokumentasjon for sitt krav til denne kommisjonen.
Slik er havets soner inndelt etter FNs havrettskonvensjon. (Illustrasjon: Gunnar Sander og Audun Igesund/Norsk Polarinstitutt)
Selv om USA ikke har tiltrådt havrettskonvensjonen, anser landet generelt at konvensjonen gjenspeiler internasjonal sedvanerett som er bindende for alle stater.
I sin nevnte kunngjøring, framholder USA at det har trukket yttergrensene for sin kontinentalsokkel i samsvar med relevante bestemmelser i UNCLOS (artikkel 76), samt Kontinentalsokkelkommisjonens vitenskapelige og tekniske retningslinjer.
Med hensyn til avgrensningen av sokkelen vis-à-vis USA, forventer Canada å følge prosessen fastsatt i havrettskonvensjonen selv om USA ikke er part i den, uttalte Grantly Franklin, talsperson for Canadas utenriksdepartement, til CBC i januar.
– Canada og USA kommuniserer hyppig når det gjelder kontinentalsokkelen i Arktis, og har uttrykt sin forpliktelse sammen med andre arktiske stater til en ryddig løsning av overlappende krav, framholdt Franklin.
GALLERI: Canadas krav på utvidet kontinentalsokkel i Polhavet av 2022. Dette overlapper med krav fra Danmark (Grønland), Russland og USA. (Kilde: Canadas regjering) >
USAs krav på utvidet kontinentalsokkel i Polhavet av 2023. Dette overlapper med Canadas krav, men ikke med Russlands. (Kilde: USAs utenriksdepartement)
Tore Henriksen, professor i rettsvitenskap og ekspert på havrett ved UiT Norges arktiske universitet. (Foto: UiT)
Avgrensning av kontinentalsokkelen mellom stater med kyster som som ligger overfor eller støter opp til hverandre reguleres av artikkel 83 i UNCLOS.
– Utgangspunktet i denne bestemmelsen er at de involverte statene plikter å løse uenigheten om trekking av grensen på fredelig måte, og at de har avtalefrihet idet de skal følge folkerettens kilder, skriver Tore Henriksen, professor i rettsvitenskap ved UiT og ekspert på havrett, til High North News.
– Blant annet vil praksisen fra internasjonale domstoler angi hvilke argumenter og hensyn som er relevante og kan vektlegges, utdyper han.
Henriksen presiserer at det å fastsette yttergrensen for kontinentalsokkelen – og det å avtale grensen mellom to staters kontinentalsokkel er to adskilte prosesser.
– Et spørsmål er om Kontinentalsokkelkommisjonens vitenskapelige vurderinger knyttet til sokkelens utstrekning har betydning for grensetrekningen ved overlappende krav? Det er også et spørsmål rundt rekkefølgen: Plikter kyststatene først å fremme krav for kommisjonen før de starter grenseforhandlinger? påpeker han og fortsetter:
– Jeg er ikke så inne i praksisen her. Det har vært ført saker for internasjonale domstoler hvor begge løsningene er valgt. Norge, Island og Danmark ble for eksempel enige om hvordan et eventuelt overlapp mellom deres kontinentalsokler i Nord-Atlanteren skulle avgrenses før de fikk anbefalinger fra kommisjonen.
De tre landene kom fram til denne enigheten i 2006, og undertegnet en forhandlingsprotokoll om avgrensning. Etter at Norge fikk sin anbefaling i 2009, og deretter Island og Danmark i 2014 og 2016, ble antakelsen om overlappende sokkel bekreftet. Deretter forhandlet de fram avtaler i tråd med nevnte protokoll, og signerte disse i 2019.
Canada har som nevnt fremmet dokumentasjon overfor Kontinentalsokkelkommisjonen, og kan komme til å avvente dens anbefaling før landet inngår avtale om avgrensning av sokkelen med USA, påpeker Henriksen.
– Når denne anbefalingen kan komme, er vanskelig å si. Jeg kan ikke se at det er etablert noen underkommisjon som skal vurdere Canadas informasjon. Kommisjonen har fått nærmere 100 henvendelser – noe som er langt over det man antok. Så det er nok et visst etterskudd i behandlingen, bemerker han.
Havrettsprofessoren viser også til en note fra USA til kommisjonen vedrørende Canadas krav.
– I denne står det at USA ikke motsetter seg at kommisjonen behandler informasjonen fra Canada, og forutsetter at dens arbeid ikke vil komme til skade for USAs rett til sokkel.
– Så vidt jeg vet har Canada og USA samarbeidet om innhenting av informasjonen som er nødvendig for å fastlegge utstrekningen av sokkelen utover 200 nautiske mil fra begge stater. Så det kan godt være at de har en omforent forståelse av hvor langt ut sokkelen strekker seg og hvordan deres krav overlapper, legger Henriksen til.
Canadas vilje til å samarbeide med et land som står utenfor UNCLOS kan svekke den, men samtidig er det politisk smart da en amerikansk ratifisering trolig vil drøye, kommenterte Rob Huebert, professor i statsvitenskap ved University of Calgary, til CBC på nyåret.
Havrettsprofessoren ved UiT framholder at implikasjonene er sammensatte:
– Hvis Canada og USA inngår en avtale om avgrensning av sokkelen basert på kriteriene i havrettskonvensjonen – og USA får fastlagt en yttergrense uten å være part i konvensjonen og dermed med omgåelse av kontinentalsokkelkommisjonen – kan det være et poeng at USA får fordelene uten å ta forpliktelsene.
– Samtidig er det viktig at verdens mektigste maritim nasjon, som jo USA er, i hovedsak følger havrettens spilleregler, poengterer Henriksen.
