Lavrov vil ikke rokke ved avtaler med Norge og USA om maritime grenser
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov trakk fram gunstige sider ved avtalene med Norge og USA om maritime avgrensninger da han i Statsdumaen ble bedt om å ta stilling til om avtalene burde sies opp. (Skjermdump fra Russlands utenriksministerium)
I den russiske Statsdumaen etterspørres oppsigelse av avtaler om maritime avgrensninger med Norge i Barentshavet og USA i Beringhavet. – Man må se på det store bildet, responderer utenriksminister Sergej Lavrov og viser til avtalenes fordeler for Russland.
Onsdag holdt Russlands utenriksminister Sergej Lavrov en redegjørelse og svarte på spørsmål i Statsdumaen, underhuset i den russiske nasjonalforsamlingen.
Fra salen fikk Lavrov spørsmål om det ikke er på tide å vurdere oppsigelse av Russlands avtaler med Norge og USA om maritime avgrensninger i henholdsvis Barentshavet og Beringhavet.
Representanten, som ikke navngis i transkripsjonen fra det russiske utenriksministeriet, framholdt at Russland har tapt sokkelområder og tilhørende naturressurser som følger av disse avtalene.
– Man må se på det store bildet, responderte Lavrov og fortsatte:
– For det første ble hver av disse avtalene inngått under spesifikke forhold. Enten vi liker det eller ikke, er disse avtalene fortsatt gyldige. Avtalen med Norge har blitt ratifisert, og den med amerikanerne er i kraft etter avtale og implementeres fullt ut.
T.v.: Avgrensningslinje i den norsk-russiske delelinjeavtalen i Barentshavet signert i 2010, med ikrafttreden i 2011. T.h.: Avgrensningslinje i avtalen mellom USA og Sovjet(-Russland) om maritim avgrensning i Beringhavet signert i 1990. Den er ikke ennå ratifisert av Statsdumaen, men anvendt i praksis. (Kart: Norges utenriksdepartementet; USAs utenriksdepartement)
Internasjonal anerkjennelse
I forlengelsen påpekte utenriksministeren at spørsmål ved avtalene har vært drøftet mange ganger over lang tid.
– Der er ulike vurderinger, inkludert de basert på den positive naturen til 2010-avtalen med Norge, som gjorde det mulig å utvide den russiske kontinentalsokkelen utenfor den eksklusive økonomiske sonen på 200 nautiske mil. I denne delen av Polhavet klarte vi å forsvare våre rettigheter i FNs kontinentalsokkelkommisjon. Disse ble anerkjent av alle, inkludert vestlige land, framholdt han, som selv var med på framforhandlingen av denne avtalen.
Lavrov viste også til at avtalen inngått mellom USA og Sovjetunionen i 1990 om maritim avgrensning i Beringhavet har vært fordelaktig. Ifølge han muliggjorde den at Russland kunne sende inn krav til Kontinentalsokkelkommisjonen på et stort område i den østlige delen av Polhavet uten at dette ble utfordret av USA eller noen av de andre arktiske statene.
Mulig oppsigelse eller midlertidig suspensjon av delelinjeavtalen mellom Russland og Norge har, som Lavrov var inne på onsdag, blitt drøftet på russisk side tidligere. Blant annet ble spørsmålet tatt opp i Statsdumaen sommeren 2022. (Foto: Russlands utenriksministerium)
USAs nylige utspill
Representanten bak nevnte spørsmål mener også at USA nå tilsidesetter etablerte internasjonale normer for maritim avgrensning og krenker Russlands nasjonale interesser.
Dette henspiller på USAs kunngjøring i desember av yttergrensene for sin kontinentalsokkel i ulike regioner, inkludert i Arktis.
Kongressen har ennå ikke ratifisert havrettskonvensjonen, og Washington D.C. har dermed ikke fremmet sitt krav overfor FNs kontinentalsokkelkommisjon – slik normal prosedyre er i liknende situasjoner.
I dumaen sa Lavrov følgende om det amerikanske utspillet:
– De erklærte det som et faktum, og informerte alle om at deres [sokkel-]område ville bli slik. Initiativet vil ikke bli støttet FNs kontinentalsokkelkommisjon. Den har sine egne prosedyrer som vi har fulgt. Takket være tålmodighet og den vitenskapelige begrunnelsen vi leverte, er det nå ingen som stiller spørsmål ved vår søknad.
– Ja, på et stadium vil søknaden måtte koordineres med nabolandene, men dette er en mye mindre sak. Amerikanerne har ikke en slik fordel, bemerket han.
Vanlig prosedyre for avgrensning av kontinentalsokkel
– Avgrensning av kontinentalsokkel reguleres av FNs havrettskonvensjon – ‘havets grunnlov’.
– Kyststatene sender inn krav og dokumentasjon i form av geologisk materiale til behandling i Kontinentalsokkelkommisjonen i New York. Den foretar strengt vitenskapelige vurderinger av materialet og legger fram sin anbefaling til kyststaten, som deretter kan foreta endelig avgrensning.
– Ved overlappende krav skal involverte land drøfte seg fram til en løsning, men slike forhandlinger kan først finne sted etter at kommisjonen har kommet med sin tilråding.
Forskerblikket
Med nevnte kunngjøring søker USA å omgå kontinentalsokkelkommisjonen og «sender en tydelig melding – deltakelse i havrettskonvensjonen kan oppfattes som byrdefull og unødvendig», skriver Jan Jakub Solski, førsteamanuensis ved Norsk senter for havrett, UiT Norges arktiske universitet, i en kronikk på Framsenterets nettside.
Solski viser også til at det i senere tid har vært diskusjoner i Russland om landet bør trekke seg fra havrettskonvensjonen.
– USAs kunngjøring er i tråd med internasjonal rett i den grad den informerer verden om omfanget av sin kontinentalsokkel. Imidlertid, uten en søknad til Kontinentalsokkelkommisjonen, blir andre stater tvunget til å vurdere troverdigheten av USAs kunngjøring på egen hånd, påpeker forskeren og fortsetter:
– Mens det er usikkert om Russland vil tilbakekalle sin deltakelse i havrettskonvensjonen, kan USAs praksis styrke argumentene fra nasjoner som hevder en høyere moralsk grunn i forsvar av folkerett mot oppfattet utnyttelse. En respons fra det internasjonale samfunnet som oppfordrer USA til å følge etablerte normer, ville bekrefte viktigheten av institusjoner som Kontinentalsokkelkommisjonen for å opprettholde orden og forsterke havretten.
