Sjøforsvarsjefen: Lavspenning i nord avhenger av Norges egenevne til havs
Sjefen for Sjøforsvaret, kontreadmiral Oliver Berdal, om bord på fregatten KNM Fridtjof Nansen under øvelsen Arctic Dolphin i februar. Dette er en årlig øving med fokus på utdanning av ubåtsjefer og antiubåtkrigføring for overflatefartøy. I denne utgaven inngikk også viktig opptrening til vinterens storstilte militære øvingsaktivitet i nord både til havs, i lufta og på land – da i form av tett integrerte Joint Warrior og Nordic Response. (Foto: Ørjan Andreassen/Forsvaret)
Regjeringens varslede løft for Sjøforsvaret vil øke viktig norsk nærvær nordpå vis-á-vis Russland, framholder Oliver Berdal, sjefen for denne forsvarsgrenen. – Vi må på selvstendig grunnlag være i stand til å ivareta våre maritime interesser, sier han.
Sjøforsvaret prioriteres høyt i regjeringens forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren.
Foreslåtte investeringer svarer rimelig godt på behovet for en maritim satsing som gir økt evne til operasjoner, særlig i nordlige farvann. Det vurderer sjefen for Sjøforsvaret, kontreadmiral Oliver Berdal.
– Regjeringens forslag legger opp til en betydelig styrking av Sjøforsvaret. Flåten skal moderniseres og fornyes, og antall fartøy vil øke. Dette gir økt tilstedeværelse langs verdens nest lengste kystlinje, og i de store og viktige havområdene utenfor, uttaler Berdal til High North News.
– Majoriteten av dagens patruljevirksomhet, med for eksempel kystvaktfartøy, er i nord. Dette vil fortsette – og med et gradvis økt antall fartøy i både Kystvakten og Marinen, vil vi få enda bedre tilstedeværelse og situasjonsforståelse.
Foreslått styrking av Sjøforsvaret i langtidsplanen
– Fem fregatter som kan bære helikoptre egnet for antiubåtkrigføring.
– Inntil 10 store og 18 mindre standardiserte overflatefartøy til Marinen og Kystvakten.
– Minst fem nye ubåter. Fire bestilte ubåter er nå under bygging i Tyskland, med levering i 2029. Regjeringen anbefaler anskaffelse av en ekstra ubåt, med opsjon på ytterligere én.
– Oppgradering av Kystjegerkommandoen foreslås også av regjeringen i en nylig investeringsproposisjon til Stortinget.
Sjøforsvaret sender årlig en fregatt på Svalbardtokt for å hevde norsk suverenitet og vise tilstedeværelse. Her er KNM Thor Heyerdahl ved Longyearbyen under et slikt tokt i 2021. (Foto: Helene Synes/Sjøforsvaret)
Avskrekkende kraft
Norge og Russland deler maritim grense i Barentshavet og Polhavet.
I disse havområdene opererer den russiske Nordflåten, som har fått økt betydning og blitt tilført flere nye ubåter.
Dette skjer særlig i kjølvannet av Russlands krigføring mot Ukraina og grep rundt Den nordlige sjørute, samt Natos utvidelse i Norden (inkludert i Østersjøområdet).
Kan du si noen ord om betydningen av forsterkede norske maritime kapasiteter i møte med styrkingen av Nordflåten?
– At regjeringen foreslår å anskaffe flere ubåter – som er blant de mest slagkraftige og avskrekkende våpensystemene vi har – samt anskaffe minst fem nye fregatter, er veldig positivt for vår evne til å forsvare oss, framholder sjøforsvarsjefen og fortsetter:
– Russland er i ferd med å fornye hele sin flåte, fra ubåter til overflatekampfartøy. Gitt den tilspissede sikkerhetspolitiske situasjonen, er det utrolig viktig at Norge har maritime kapasiteter som kan bidra til å ivareta Norges og Natos interesser i nord.
KNM Uredd, en av Norges seks ubåter. Her er den i aksjon under en tidligere utgave av Dynamic Mongoose, Natos årlige øvelse på avansert (anti)ubåtkrigføring i nordområdene med ubåter, overflatefartøy og maritime patruljefly. Øvingen anno 2024 skal foregå utenfor norskekysten 29. april til 10. mai. (Foto: Jakob Østheim/Forsvaret)
Norges sjømilitære kapasiteter per i dag
– Marinen: 4 fregatter, 6 ubåter, 6 korvetter, 5 mineryddingsfartøy, Kystjegerkommandoen, Minedykkerkommandoen, Marinens logistikkommando og 3 logistikk- og støttefartøy.
– Kystvakten: Totalt 14 fartøy. A) Ytre kystvakt med 1 fartøy av Svalbard-klassen, 2 nyankomne fartøy av Jan Mayen-klassen (med ett til på vei), 3 fartøy av Barentshav-klassen, 1 fartøy av Harstad-klassen, samt 2 ankerhåndteringsfartøy; B) Indre kystvakt med 5 fartøy av Nornen-klassen.
Viktig med hensyn til spenningsnivå
Hvilken betydning har det at spesifikt Norge i større grad kan ta ansvar for maritime operasjoner i nordområdene, framfor at et økt behov for nærvær løses av allierte?
– Norge er Russlands nærmeste nabo i nordlige farvann, og opererer i de samme havområdene. Vi må på et selvstendig grunnlag være i stand til å ivareta våre maritime interesser, samtidig som vi må kunne operere sammen med allierte, svarer Berdal og fortsetter:
– Patruljering med norske kystvakt- og marinefartøy i Barentshavet er helt naturlig og nødvendig. Hvis vi i stor grad hadde vært nødt til å overlate denne formen for patruljering til andre, ville det kunne skapt dårligere situasjons-forståelse og utfordringer som går på tvers av den lavspenningen vi ønsker å ha i nord.
KV Bjørnøya, Norges nyeste kystvaktfartøy, utenfor Alta under øvelsen Nordic Response i mars. Dette ble overlevert til Sjøforsvaret i november – og er det andre av totalt tre nye kystvaktfartøy av Jan Mayen-klassen som skal sikre norske interesser i nordområdene. (Foto: Kristian Kapelrud/Forsvaret)
Åpen direktelinje
I forlengelsen er et viktig punkt at Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og den russiske Nordflåten har en kommunikasjonskanal for å unngå misforståelser og utilsiktet eskalering.
Talsperson ved Forsvarets operative hovedkvarter, korporal Jonny Karlsen. (Foto: Forsvaret)
Denne direktelinjen er stadig åpen, bekrefter talsperson for FOH, korporal Jonny Karsen, overfor High North News.
De to militære hovedkvarterenes nye sjefer – henholdsvis viseadmiral Rune Andersen (tiltrådte i november) og viseadmiral Konstantin Kabantsov (tiltrådte i mars) – har også kommunisert med hverandre.
– Det har ikke vært fysisk kontakt, men det har vært korrespondert via brevutveksling, uttaler Karlsen.
Om bruken av kanalen, opplyser han følgende:
– Det gjennomføres ukentlige systemsjekker på Skype mellom FOH og Nordflåten. I tillegg har det vært sporadisk korrespondanse med brev eller e-post mellom hovedkvarterene på Reitan og i Severomorsk.
– Militært samarbeid med Russland er som kjent stanset. Kommunikasjonskanalen mellom de militære hovedkvarterene holdes åpen i den hensikt å ivareta sikkerheten til våre flygere og sjøfolk når de opererer i samme område, presiserer Karlsen.
Forsvarssjefens betraktning
– Modernisering av overflatestrukturen i Sjøforsvaret er helt sentral for vår forsvarsevne. Den nye flåteplanen gir langsiktighet og forutsigbarhet i utviklingen av Sjøforsvaret. Standardisering vil gi økt tilgjengelighet og et mer effektivt vedlikehold av nye fartøyer, påpeker forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen, i en kommentar til langtidsplanen.
Sjøforsvaret og Etterretningstjenesten samhandler rundt å utvikle situasjonsforståelse langs kysten og til havs. Oliver Berdal ble utnevnt til kontreadmiral og sjef for førstnevnte forsvarsgren i oktober. Her er han avbildet i mai 2020 som sjef for Kystvakten sammen med daværende sjøforsvarsjef, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes. Senere samme år ble Stensønes viseadmiral og sjef for E-tjenesten. (Foto: Helene Synes/Forsvaret)
Sjøkontroll
Hvis den økonomiske rammen for utviklingen av Forsvaret framover skulle ta utgangspunkt i gjeldende langtidsplan, vil det blant annet fordre nedskjæringer i Sjøforsvarets struktur, skriver forsvarsjef, general Eirik Kristoffersen, i sitt fagmilitære råd av juni 2023.
Ved strukturelle sjømilitære kutt vil ikke Forsvaret evne å møte en ambisjon om sjøkontroll, og må fokusere på nektelse, påpeker han.
Nå vet vi at regjeringen forslår å styrke forsvarssektoren med 600 milliarder kroner over en 12-årsperiode, med de tyngste investeringene i Sjøforsvaret. Hvis forslaget vedtas av Stortinget, vil forsvarsrammen være 83 prosent høyere i 2036 sammenliknet med dagens budsjettnivå.
Foreslått styrking vil gi oss enda bedre kontroll med aktivitet over og under vann.
Vil Sjøforsvaret med foreslått forsterkning være i stand til å møte en ambisjon om sjøkontroll i Nordsjøen og Norskehavet i samspill med allierte?
– Å skulle ha fullstendig kontroll over alt til enhver tid er krevende. Norge har god oversikt over aktivitetene som er i våre interesseområder. Den foreslåtte styrkingen av Sjøforsvaret, kombinert med Luftforsvarets maritime patruljefly, droner og ikke minst Norges meget kapable Etterretningstjeneste, vil i framtida gi oss enda bedre kontroll med aktivitet over og under vann, svarer Berdal.
– I tillegg vil det stadig tettere samarbeidet med våre allierte ytterligere øke vår evne til å ivareta god situasjonsforståelse i Nordsjøen og i Norskehavet, legger han til.
Sentrale sjømilitære begreper og aktuell øving
– Sjøkontroll, eller sjøherredømme, sikter til kontroll med all militær og sivil aktivitet i et havområde
– Sjønektelse innebærer å nekte motparten kontroll over et havområde uten at man selv har kontroll. Det er altså en mindre ambisiøs målsetting.
– Under de tett integrerte militærøvelsene Joint Warrior og Nordic Response i vinter, trente norske og allierte styrker på å etablere sjøkontroll i Nordsjøen og Norskehavet, samt sjønektelse i Barentshavet. Slike grep om situasjonen til havs er vesentlig for mottak av allierte forsterkninger i nord.
Et av Norges nye Poseidon P-8 maritime patruljefly på vei ut på oppdrag fra Evenes flystasjon i Nordland, hovedbasen for disse flyene. Det femte og siste flyet ventes levert i 2026. For økt operativ effekt foreslår regjeringen anskaffelse av en P-8-simulator i ny langtidsplan for Forsvaret. (Foto: Tiril Haslestad/Forsvaret)
Forsvarskommisjonens vurdering
En bred maritim satsing ble sterkt anbefalt av Forsvarskommisjonen våren 2023.
Norge står overfor en særlig utfordring til havs de neste 10 til 20 årene, skriver i kommisjonen i sin rapport og peker blant annet på følgende:
• «Norges strategiske interesser, fortrinn og sårbarheter vurdert opp mot det interne og eksterne utfordringsbildet, peker i maritim retning. Et farligere og mer uberegnelig Russland, USAs prioritering av Kina, samt finsk og svensk inntreden i Nato understreker dette. Sjøveiene er kritiske for å sikre forsyningslinjene til den nordiske halvøy.»
• «Norges petroleums- og kraftproduksjon til havs er blitt enda viktigere for europeisk energisikkerhet. Åpning av havområder og sjøveier i Arktis, samt utviklingen i det ytre rom, vil sette ytterligere krav til norsk militær tilstedeværelse i nordområdene.»
Norges store kyst- og havområder, inkludert havbunn. (Kart: Norsk Polarinstitutt 2023)
• «Utsiktene for stabilitet og lavspenning i norske nærområder er dårligere enn på lang tid, og norsk verdiskaping i samme område har aldri vært større. Norges beliggenhet påvirker norsk sikkerhet og strategisk handlefrihet i vestlig strategisk retning. Dette skyldes nærheten til Kolahalvøya, samt en lang kystlinje mot Barentshavet og havområdene for russisk maktprojeksjon.»
• «Både russisk og alliert strategisk interesse for Norge og norske nærområder er direkte eller indirekte koblet til det maritime domenet. Alvoret i sikkerhetssituasjonen leder til at forebygging og avskrekking blir viktigere for å unngå konfrontasjon, konflikt og i verste fall krig.»
• «For Norge vil mye av denne forebyggingen og avskrekkingen bygge på en fellesoperativ tilnærming med særlig oppmerksomhet mot det maritime, fra hav til kyst,» vurderer kommisjonen.
