Fransk marine sterkt til stede for overvåkning og avskrekking i nord

Engelsk versjon.

Like etter nyttår la FS Bretagne ut på patruljeoppdrag fra Brest i Bretagne ved Frankrikes nordvestre kyst til det høye nord – le Grand Nord.

Dette er en av den franske marinens multirollefregatter, som samtidig er spesielt egnet for antiubåtkrigføring og landangrep med sine kryssermissiler.

High North News møter skipssjef, kommandørkaptein Jean-Michel Pimbert, når Bretagne fyller på med nye forsyninger i Bodø.

Bak seg har fregatten tallrike nautiske mil i Nord-Atlanteren, med seiling ved Færøyene og Island.

– Vi er her for å forsterke Natos avskrekkende posisjonering i nordområdene og støtte våre nordlige allierte. I dette ligger også viktigheten av regelmessig trening på det å seile i nord og samvirke med allierte i regionen, sier Pimbert.

Hvordan har patruljeringen gått? Har dere møtt på noen russiske fartøy?

– Jeg kan ikke gå i detaljer rundt patruljeringen, men på denne tida er området ganske rolig, svarer kommandørkapteinen og smiler.

Områdekunnskapen

Han riv godt, den vinden i Bodø. Enda sterkere er vinden som kaster seg over Island og havet rundt.

Dette spiller opp til kommandørkapteinens utdypende poeng:

– For oss er det sentralt å utvikle evnen til å operere langt nord – også når det er mørkt nesten hele døgnet, vinden herjer, kulda biter og sjøen er røff. Man trenger kunnskap om miljøet for å vite hvordan best manøvrere etter forholdene. Og ved høye breddegrader kan for eksempel navigasjonssystemer reagere annerledes. Så vi må trene ordentlig for å være i stand til å operere her effektivt, påpeker han.

Selv er Pimbert, lenge utplassert ved Frankrikes flåtebase ved Middelhavet, på sin første ferd nord for Skottland. Men mange i mannskapet, som teller 150 personer, har seilt i nordområdene flere ganger.

– Vi i den franske marinen er selvfølgelig ikke like erfarne her nord som folk i det norske sjøforsvaret, men vi prøver å komme så nært dem som mulig, sier han med glimt i øyet.

Samspillet

Vel inne i den lune kapteinstua, dekorert med veggmaleri av pittoreske motiver i Bretagne, tar Pimbert opp tråden:

– Med sikte på felles operasjoner innenfor rammen av Nato, er det også viktig å sikre at det praktiske samvirket går smidig. Da vi for eksempel nærmet oss Norge, sjekket vi at den taktiske forbindelsen mellom vårt fartøy og det norske forsvaret fungerer. Slikt må man sørge for jevnlig testing av, påpeker han og fortsetter:

– Å prøve ut ulike steder for logistisk støtte, som påfyll av drivstoff og vedlikehold, er også viktig. Reservedeler fra Frankrike kommer raskere fram hvis man har gode kontakter blant de som er ansvarlige for logistikken, for eksempel her i Bodø.   

Samspillet med Norge er velutviklet gjennom nettopp tett kontakt, forteller han.

– Forbindelsen med det norske forsvaret og Norge generelt er svært god. Hvis vi for eksempel trenger ly for uvær, får vi rask respons. For oss er Norge i det hele tatt en flott partner i regionen.

I klartekst

I forlengelsen samler Pimbert trådene og setter ord på grunnplanken for den franske marinens nærvær i nord:

– Vårt mål er å være kapabel til rask integrasjon i en alliert operasjon som kan foregå i nordområdene. Vi søker å kunne operere effektivt hvor som helst i Nord-Atlanteren, sier han og forsetter:  

– Summa summarum: Tren som du kjemper, kjemp som du trener. Hvis man vil bli god sammen med partnere for mulige D-dager, må man samvirke jevnlig.  

Talende praksis og symbolikk

Tidligere denne uka ble det nære fransk-norske samarbeidet ytterligere stadfestet om bord på Bretagne.

Her møttes sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), viseadmiral Rune Andersen, og sjef for den franske marinens atlanterhavsoperasjoner, kontreadmiral Jean-Marin d’Hébrail.

Møtet var en del av den regelmessige utvekslingen mellom de to landenes forsvar, og ramme for en høytidelig seremoni. 

Kommandørkaptein Sébastien Chatelain, militærattaché ved den franske ambassaden i Oslo. (Foto: Den franske ambassaden i Oslo)

– Franske og norske militære ledere møtes jevnlig for å utveksle synspunkter på utfordringene i Arktis og Nord-Atlanteren, og for å kontrollere at våre handlinger er samstemte, sier kommandørkaptein Sébastien Chatelain, militærattaché ved den franske ambassaden i Oslo, til High North News.  

– Møtet var også en anledning til å overrekke viseadmiral Andersen ordenstegn som offiser av Æreslegionen – Frankrikes høyeste utmerkelse – som et tegn på tillit til Norge. Gjennom flere år har viseadmiral Andersen vært en lojal og oppriktig samtalepartner. Hans personlige bidrag til sikkerheten i Nord-Atlanteren har blitt rapportert til den franske republikkens president, forteller Chatelain.

Danner felles blikk

FOH-sjefen, som har bakgrunn som sjef for Marinen og Sjøforsvaret, understreker også det nære samspillet med Frankrike.

– I tillegg til USA og Storbritannia, samarbeider vi svært tett med Frankrike om overvåkning og patruljering i Nord-Atlanteren, med særlig vekt på situasjonsbildet under vann. Frankrike gir kontinuerlige bidrag i form av fartøy og fly som inngår i samarbeidet, uttaler Andersen til High North News.

– Besøket til Bodø kan ses i sammenheng med dette. Det er regelmessig kontakt og utveksling av informasjon på stabsnivå for å koordinere operasjonene, samt at vi møtes på ledernivå jevnlig.

– Frankrike har også vært en av flere viktige støttespillere for å sikre kritisk infrastruktur i Nordsjøen, og vi utveksler kontinuerlig erfaringer rundt dette arbeidet, legger han til.

Essensiell samordning

Hvor mange patruljer franske fartøy gjennomførte i Nord-Atlanteren i 2023? Og hvordan vil denne patruljeaktiviteten være i år? 

– Vi kan ikke oppgi tall, men Frankrike er permanent til stede i Nord-Atlanteren med en rekke ressurser: fregatter, ubåter og maritime patruljefly. Denne tilstedeværelsen illustreres av det høye antallet havneanløp i Norge i 2023, som var nær 30. Dette kontinuerlige nærværet vil videreføres i 2024, sier militærattaché Chatelain.

– Samtidig er det samordningen med våre allierte, og særlig med Norge, for å opprettholde et effektivt system som må understrekes. Det er denne samordningen som sikrer Europas sikkerhet, fastslår han.

I leia

Tilbake på FS Bretagne viser Pimbert vei opp til kommandobroa. Her arbeider et vaktteam på fire personer med navigasjonen for veien videre.

– Vi trenger en til to timer på å ordne nøyaktig navigasjonen for å seile ut av havna. Så lager vi et utgangspunkt for den videre ruta, sier kommandørkapteinen.

Hva ligger framover i leia for Bretagne?

– Vi vil fortsette med vår patruljering. Hvor hen vil avhenge mye av været. I denne sesongen er værmeldinga et av hovedelementene i vår planlegging av oppdraget. De neste dagene vil vinden øke i styrke, og jeg tror det blir veldig røff sjø utenfor norskekysten. Så jeg tror at vi vil finne oss et mer skjermet område for å kunne operere, forteller han.

– Vi skal ha vårt neste havneanløp i Oslo ved utgangen av måneden. Deretter skal vi seile hjem til Brest, og utføre våre aktiviteter ved den franske kysten.

Franske bidrag til kommende øvinger

Når FS Bretagne takker av for denne runden i nordområdene, skal snart andre militære fartøy fra Frankrike nordover for å være med på øvelser.

Først den britiskledede marineøvelsen Joint Warrior, som innledes i havområdene mellom Skottland, Island og Norge i slutten av februar.

Denne overlapper og er tett integrert med Nordic Response – storøvelsen i mars som samler over 20 000 soldater fra 14 land til aktiviteter særlig nordpå i Norge, Finland og Sverige.

Dens maritime del vil foregå utenfor kysten av Troms og Finnmark, med over 50 ubåter, fregatter, korvetter, landgangsfartøy og hangarskip.

– Fra Frankrikes side deltar en fregatt, et mineryddingsfartøy, en ubåt og et maritimt patruljefly. Det betyr at flere hundre franske sjøfolk vil ta del i disse øvelsene, i tillegg til hærstyrkene som skal øve på landforsvar i Narvik-området, opplyser Chatelain.