Russlands militærmakt i nord: Svekket av krigen, men stadig slagkraftig og i utvikling

English version.

– Den russiske Nordflåten har i 2023 stort sett opprettholdt sitt normale aktivitetsnivå ut fra hva man kan vurdere av åpne kilder.

Katarzyna Zysk is professor of international relations and contemporary history at the  Norwegian Institute for Defence Studies (IFS), which is part of the Norwegian Defence University College (NDUC) in Oslo. At the IFS, she also served as Deputy Director (2017–21), Head of Centre for Security Policy (2019–21) and Director of Research (2017–21). (Photo: NDUC)

Det skriver professor Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier til High North News. 

Gjennom det siste året er det særlig to ting ved Russlands militære kapasitet og aktivitet både i og ut fra nord som Zysk har bitt seg merke i.

– Krigen i Ukraina har hatt en bemerkelsesverdig alvorlig innvirkning på de russiske styrkene i nordområdene. Rundt 80 prosent av de russiske bakkestyrkene har blitt sendt til fronten i Ukraina og opplevd omfattende tap. Dette gjelder også materiell. Det vil ta noen år for å gjenoppbygge den styrken, påpeker hun og fortsetter:

– Nordområdene fortsetter samtidig å spille en oppsiktsvekkende rolle i russiske luftangrep mot Ukraina. Dette har å gjøre med den russiske strategien om å spre strategiske bombefly for å øke deres overlevelsesevne. Den ble tatt i bruk etter ukrainske droneangrep mot slike fly, blant annet ved flybasen Engels lenger sør i Russland.

Spennvidde

Med mer eller mindre intakte sjø- og luftstyrker har Nordflåten syntes kapabel til å utføre sine kjerneoppdrag, vurderer Zysk. Hun viser spesielt til beskyttelsen av de strategiske ubåtene, som er sentrale i landets kjernefysiske avskrekking og andreslagsevne.

– Russlands langtrekkende presisjonsvåpen utplassert i nordområdene fortsetter også å utgjøre en trussel mot mål i Europa og strategiske kommunikasjonslinjer i Nord-Atlanteren, framholder professoren.

I nord har Russland òg sentrale ressurser for asymmetrisk krigføring vis-á-vis et Nato som er konvensjonelt og militærteknologisk overlegen. Eksempler er virkemidler for undervannsrekognosering, elektronisk krigføring og anti-satellittvåpen.

– Slike midler kan brukes til å angripe kritisk infrastruktur – som kan være militære installasjoner, kommunikasjonssystemer og ulike mål av stor økonomisk, politisk og symbolsk betydning. Dette gjøres for å undergrave motstanderens grunnleggende samfunnsfunksjoner og kampvilje, slik vi har observert russiske forsøk på i Ukraina. Viktig i den sammenheng er offensive kapasiteter utviklet av ikke minst Hoveddirektoratet for dypvannsforskning (GUGI), som tilhører den russiske marinen og stort sett opererer fra nordområdene, forklarer professoren.

Innovasjon

– Russland driver også fortsatt med utvikling av en rekke nye våpenprosjekter, for eksempel rundt Poseidon undervannsdrone – som er atomdrevet og kan utrustes med atomstridshoder. Denne type drone skal bæres av Belgorod-ubåter av den ombygde Oscar-II-klassen, som er utplassert ved Nordflåten, påpeker Zysk og fortsetter:

– Den russiske forsvarsindustrien har nemlig fortsatt arbeidet med å integrere noen av de nye teknologiene, slik som ubemannede undervannsfarkoster, i de kjernefysiske oppgavene. Poseidon-dronen er trolig utviklet for å ødelegge høyverdimål som store transportgrupper til sjøs, byer, havner eller annen infrastruktur ved å produsere radioaktive tidevannsbølger.

– Russland har også – tross store utfordringer på slagmarken i Ukraina og betydelige økonomiske problemer på hjemmebane – arbeidet videre med utviklingen av det atomdrevne kryssermissilet Burevestnik, som også skal bære atomstridshoder. Dette fremhever nordområdenes tradisjonelle rolle som et viktig område for å teste nye våpen. 

Nye tilskudd

Snart vil den nye fregatten Admiral Golovko slutte seg til Nordflåten, sa Russlands president Vladimir Putin i slutten av desember.

I 2024 vil også den avanserte atomdrevne ubåten Arkhangelsk med kryssermissiler (SSGN) av Jasen-M-klassen være klar for Nordflåten, ifølge Russlands forsvarsministerium.

– Vi vil utvilsomt levere på alle våre planer for bygging av ubåter og overflateskip. Vi vil styrke kampberedskapen til den russiske marinen kvantitativt, og forbedre vår marinemakt i Arktis, det fjerne Østen, Svartehavet, Østersjøen og Det kaspiske hav, som er viktige strategiske regioner.

Det sa Putin da han tidligere i desember besøkte skipsverftet Sevmasj i Severodvinsk, Arkhangelsk fylke – et av verdens største verft for bygging av ubåter.

Russisk respons på Nordic Response

I mars venter Nordic Response – en øvelse som samler over 20 000 soldater fra 14 land til aktiviteter i særlig nordlige deler av Norge, Finland og Sverige.

Hva er dine forventninger til russisk aktivitet under Nordic Response?

– Stort sett som før: Russland vil forsøke å følge med så godt det kan, og styresmaktene kan utnytte øvelsen til å piske opp antivestlig propaganda – ikke minst mot eget publikum. Det kan komme noen kritiske offentlige uttalelser, men ikke noe utover de vanlige kommentarene som kommer fra russisk side ved slike anledninger. Dette er samtidig forutsatt at det ikke skjer noe spesielt som vil ytterligere forverre Russlands forhold til Vesten, eller innenrikspolitisk stabilitet i Russland, svarer Zysk.   

Den allierte øvingsaktiviteten vil da strekke seg nordøstover til midtre del av Finnmark. Tror du det vil påvirke den russiske responsen på øvelsen?

– Det ser jeg ikke noen grunn til, selv om det kan (mis)brukes av russiske myndigheter til propagandaformål for å styrke det antivestlige narrativet. Russland har jo selv utvidet og økt i antall sine øvelser og trening i regionen systematisk siden 2007, påpeker hun.

Risiko for utilsiktet eskalering

I lys av den økte militære aktiviteten i nordområdene er det viss fare for utilsiktet eskalering gjennom feiltolkninger og uhell – ikke minst forbundet med utilstrekkelig bemanning. Samtidig framstår ikke denne risikoen som betydelig høyere enn i fjor, vurderer Zysk.

– Norge og Russland opprettholder fortsatt en «hotline» mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten, som er ment for å forhindre misforståelser og utilsiktet eskalering. Usikkerhetsmomenter ligger i Nordflåtens bemanningssituasjon og vedlikeholdskapasitet, som kan bidra til ulykker på russisk side. Dette er noe vi følger med på.

Dette bør følges tett 

I det nye året er flere aspekter ved russisk militær aktivitet i nord som vi bør rette blikket mot, framholder professoren.

– Noen av de viktigste momentene som bør observeres og forstås bedre er de følgende: Hvorvidt klarer Russland å oppholde «normal» aktivitet og følge årshjulet for militære aktiviteter – da både med hensyn til kjernefysiske og konvensjonelle styrker? skriver hun og fortsetter:

– Kan man se betydelige endringer i russiske øvelsesmønstre? I så fall hvilke og av hvilke grunner? Er det for eksempel knyttet til utilstrekkelig bemanning, tekniske begrensninger og finansiering – eller kan det være uttrykk for endringer i den russiske tilnærmingen til operasjoner og strategi?

Ifølge Zysk er det også vesentlig å holde et ekstra øye på følgende:

– Satser Russland på å gjenoppbygge de tapte bakkestyrkene også nordpå? Klarer Russland å fortsette med militær modernisering og teste nye våpen? Vil økningen i forsvarsbudsjettet for 2024 påvirke den strategiske situasjonen i nordområdene? I så fall på hvilke områder? Og hvordan vil Russland tilpasse sitt forsvar til Nato-utvidelsen i nord?