– Moskva ser sin stilling i Arktis som mer utsatt enn for få år siden

Mandag la Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fram sine ugraderte trussel- og risikovurderinger. 

Under den felles pressekonferansen med de tre sikkerhetsmyndighetene, understreket sjef for Etterretningstjenesten Nils Andreas Stensønes at Norge i dag står overfor et mer alvorlig trusselbilde enn for et år siden. 

Stensønes viste til Russland angrepskrig mot Ukraina, og hvordan landet er i ferd med å skaffe seg et militært overtak. Samtidig påpeker han at Russland oppfatter Ukraina-krigen som en stedfortrederkrig med Vesten. 

Virkemidler under terskelen for krig

På kort sikt utgjør ikke Russland noen konvensjonell militær trussel mot Norge, presiserte Stensønes, men la vekt på at Russlands militære strategi går ut på å ramme motstanderens kampvilje, så vel som militære evne. 

– At Russland ser seg i varig konflikt med Vesten tilsier at de vil forsøke å påvirke både vår vilje og evne til å ivareta våre interesser. Og i russisk militær doktrine er også sivile mål legitime; som politisk ledelse, samfunnskritisk infrastruktur og mål av stor økonomisk verdi. Målene kan påvirkes med ulike midler under nivået for militær konflikt, sa Stensønes.

Han trakk fram at dette kan skje gjennom politisk påvirkning, informasjonskrigføring, cyberoperasjoner, sabotasje, infiltrasjon, brudd i energiforsyning eller grensekrenkelser. 

Også sjefene for PST og NSM la stor vekt på bruken av sammensatte virkemidler mot det norske samfunnet. 

Russlands stilling i Arktis mer utsatt

Videre ga sjefen for Etterretningstjenesten en beskrivelse av den sikkerhetspolitiske utviklingen i norske nærområder, og la vekt på den strategiske betydningen Arktis har, særlig for Russland, men også for Kina. 

– Moskva ser sin stilling i Arktis som mer utsatt enn for få år siden. Denne utviklingen medfører en risiko for ulykker, misforståelser og eskalering. Kina utgjør ikke en militær trussel mot Norge, men har interesse av å etablere et politisk, økonomisk, og etter hvert militært fotfeste i Arktis. Investeringer i isbryter og andre polare kapasiteter her gitt dem mulighet til operere mer selvstendig.

I E-tjenestens rapport "Fokus 2024", som ble publisert i dag, utdyper E-tjenesten den senere utviklingen med økt alliert militær aktivitet i Arktis og nordområdene, mens russiske myndigheter søker å motvirke politisk isolasjon ved å invitere nye aktører inn på den sivile siden, spesielt BRICS-land.

BRICS er et samarbeidsforum for Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika.

Størst kapasitet i norske nærområder

Stensønes trakk også fram at Russland har varslet en styrking av sine militære kapasiteter i norske nærområder – utover det nivået var på før krigen. 

– Men den midlertidige svekkede konvensjonelle evnen øker betydningen av Russland strategiske avskrekkingsstyrker, og de har sin største kapasitet i våre nærområder, sa han og la til: 

– Sjøstyrkene er lite påvirket av krigen. Nordflåten forblir den største militære trusselen mot Norge, og deres fartøy kan true Natos forsyningslinjer. Og ubåtene kan ramme mål i hele Europa og i USA. 

– I Arktis vil Russland fortsette å bygge opp militær infrastruktur, og de vil fortsette å teste nye våpensystemer i våre nærområder – med risiko for uhell og lokale radioaktive utslipp.