Nordiske og amerikanske hærgeneraler planlegger for store fellesoperasjoner i Norden
Fra venstre: Norges hærsjef generalmajor Lars Lervik, sjef for US Army V Corps, generalløytnant Charles Costanza, Sveriges hærsjef generalmajor Jonny Lindfors, Finlands hærsjef generalløytnant Pasi Välimaki og den danske hærsjefen generalmajor Peter Boysen. (Foto: Pfc. Richard Morgan / US Army).
Krigsskolen, Oslo (High North News): Nylig var de fire nordiske hærsjefene og sjefen for den amerikanske hærens femte korps samlet for å diskutere forsvar av Nordkalotten. – Norske, finske, svenske, danske og amerikanske styrker må kunne jobbe sammen mest mulig sømløst, påpeker Norges hærsjef.
– Med Sverige og Finlands inntreden i Nato har vi diskutert hvordan de fire nordiske landene og USA ville kjempet sammen. Og vi har snakket om hvordan vi kan forsvare Norden, sier den amerikanske generalløytnanten Charles Costanza til High North News.
Costanza er sjef for den amerikanske hærens femte korps (V Corps) og uttaler seg til HNN på Krigsskolen i Oslo i forbindelse med Nordic Warfighter Symposium, som for første gang blir avholdt med USA og de fire nordiske landene Norge, Sverige, Finland og Danmark.
Under seminaret har ledelsen i den amerikanske styrken presentert deres erfaringer og prosedyrer for å gjennomføre storskala land- og kampoperasjoner. Kort fortalt innebærer disse innsetting av større militære avdelinger i en konflikt eller krigssituasjon, og V Corps er en massiv militæravdeling i den amerikanske hæren som kan lede slike operasjoner (se faktaboks).
Diskusjonene har i forlengelsen handlet om hva dette vil innebære for de nordiske landene og hvilke forberedelser som trengs.
Generalløytnant Charles Costanza, sjef for den amerikanske hærens femte korps (US Army V Corps). Denne ble etablert i 1918 og har vært til stede i Europa under første og andre verdenskrig, samt under den kalde krigen. Avdelingen ble deaktivert i 2013, men senere reaktivert i 2020 med sikte på å styrke europeisk sikkerhet. (Foto: Hilde Bye).
Nordiske rammer
Bakteppet er hvordan Norden nå sees som ett felles operasjonsområde med både Finland og Sveriges inntreden i Nato, og hvilke behov dette utløser for å planlegge og etablere forutsetninger for å gjennomføre større og komplekse allierte landoperasjoner.
I en nordisk kontekst handler et av de viktigste aspektene om grunnleggende forhold, som hvordan operere i nordisk terreng, trekker Costanza fram.
– Terrenget skiller seg særlig ut fra hva vi ser i Sentral-Europa, for eksempel i Polen, som har et mer åpent terreng. Slike faktorer tvinger oss til å kjempe på en helt annen måte. Vi diskuterer hvordan vi ville kjempet her, og hvordan de nordiske landene ville kjempet her, basert på de kapasitetene vi har. Helt sentralt er også hvordan vi kommuniserer og jobber sammen. Å ha slike samtaler her og lære fra hverandre er verdifullt, legger generalløytnanten til.
Storskala stridsoperasjoner og US Army V Corps
- Med det nye fokuset på stormaktsrivalisering mellom USA og Russland og Kina, har den amerikanske hæren gjennomgått en større omveltning fra å fokusere på opprørsbekjempelse, som i Afghanistan, til å forberede seg på storskala stridsoperasjoner (large scale combat operations).
- Disse innebærer bruk av større militære avdelinger i konflikt eller krig; som divisjoner og korps (sistnevnte tilsvarer to til fem divisjoner, cirka mellom 20,000 og 45,000 soldater). Herunder er også fellesoperasjoner med allierte, og bruk av alle militære kapasiteter, sentralt.
- USAs V Corps er en massiv militæravdeling i den amerikanske hæren som kan lede slike operasjoner, og har det eneste fremskutte hovedkvarteret på korps-nivå utenfor USA.
– Med Norden som et felles operasjonsområde vil behovet for å planlegge og gjennomføre større allierte land- og fellesoperasjoner øke. I NATO alliansen er det USA som har de største ressursene og mest erfaring med komplekse fellesoperasjoner og projisering av militærmakt, skriver Norges hærsjef Lars Lervik i en kronikk i forbindelse med symposiumet. (Foto: Hilde Bye).
– Framover skal vi ikke bare tenke forsvar av Norge, men Norden i mye større omfang. I denne prosessen må vi også planlegge hvordan vi skal organisere oss når det skal gjennomføres store operasjoner over større areal og med flere soldater. En av de største utfordringene er nettopp areal, forteller Norges hærsjef, generalmajor Lars Lervik til HNN's journalist.
I en operasjon med flere styrker må eksempelvis norske, finske, svenske, danske og amerikanske styrker kunne jobbe sammen mest mulig sømløst, påpeker Lervik videre.
– Noe av det vi har snakket om her handler om felles prosedyrer og felles språk. Slike ting må vi ha fått orden på i fredstid; ikke når ting blir vanskelige, legger han til.
Sjef for den finske hæren, generalløytnant Pasi Välimäki, poengterer viktigheten av koordinering og samordning mellom de nordiske styrkene, samt med andre Nato-allierte. (Foto: Hilde Bye).
I kjølvannet av Nordic Response
Den finske hærsjefen generalløytnant Pasi Välimäki poengterer at symposiumet er et steg videre fra militærøvelsen Nordic Response i mars i år, der allierte styrker trente på å forsvare Nordkalotten.
– I forlengelsen av militærøvelsen ser vi nå på prosesser og hva vi kan gjøre bedre. Det er logisk at vi ser området fra Finskebukta til havområdene i nord som ett operasjonsområde. Her må vi ha et felles blikk når det gjelder hvordan vi samarbeider, planlegger og utvikler våre kapasiteter, sier Välimäki.
Striden i nord stiller andre krav.
– Det vi forsøker å gjøre er å samordne oss og våre lands ressurser, og fokusere mer på den storskala striden; slik vi ser i Ukraina, sier Sveriges hærsjef generalmajor Jonny Lindfors til High North News. (Foto: HIlde Bye).
Nye brigader for sub-arktisk miljø
– Noen av de som er lengst framme med ressurser og trening innenfor storskala stridsoperasjoner er det amerikanske femte korpset. Som mindre nasjoner har vi mye å lære fra dem, samtidig vokser Norden nå også styrkemessig, påpeker Sveriges hærsjef generalmajor Jonny Lindfors.
Lindfors trekker særlig fram de fire nordiske landenes siste langtidsplaner for forsvarssektoren som i stor grad sier at hærstyrkene skal bli større.
Etter den norske langtidsplanen for Forsvaret, vedtatt i juni, skal landmakten styrkes og restruktureres. Dette omfatter blant annet at Hæren skal utvikles fra én til tre brigader: én i Finnmark, én i Troms og en ny Brigade Sør. Innen 2030 skal også Brigade Nord ferdigstilles som tung infanteribrigade med fire mekaniserte bataljoner og støtteavdelinger.
Hvordan ser den svenske hærens fokus på nordområdene ut?
– I forbindelse med det kommende försvarsbeslutet [tilsvarende langtidsplan for Forsvaret, journ.anm.] og proposisjonen vi snart får fra vår regjering, har jeg foreslått at vi skal designe to av våre brigader særskilt for operasjoner i sub-arktisk miljø, forteller den svenske hærsjefen.
Ifølge han skal disse to brigadene være mekaniserte brigader. Forskjellen fra dagens struktur er blant annet mer beltekjøretøy og mindre hjul-kjøretøy.
– Striden i nord stiller andre krav. Det er sparsomt med veiforbindelser og man trenger å ha mobilitet utenfor veien, oppsummerer han.
– Når det gjelder Norge, Sverige og Finland, så har vi et felles område i nord som vi må kunne forsvare, og det trenger vi å være mest mulig samordnede om. Vi trente på dette under Nordic Response i vinter, og ser fram til å fortsette å trene på de faktiske forsvarsplanene og hvordan vi skal forsvare oss, avslutter Lindfors.
