Professor: Regjeringen vanner ut kommisjonsforslag om eget beredskapsløft i nord

«Styrket beredskap i nord er av særlig stor betydning», understreket Totalberedskapskommisjonen i sin rapport av juni 2023. 

Men i hvilken grad gjenspeiles dette i totalberedskapsmeldingen som Støre-regjeringen nylig la fram?

– Totalberedskapskommisjonen var veldig klar på at en burde få en særlig satsing i nord, med en bred begrunnelse knyttet til et mangfold av kriser som kan ramme nordområdene. Regjeringen har tonet ned dette forslaget i sin stortingsmelding.

Det vurderer professor Odd Jarl Borch ved Nord universitet, som var medlem av denne kommisjonen. 

– Regjeringen snakker mest om transportkorridorer til Sverige og Finland i tilfelle krigsmobilisering, samt om grensevernet. Den fokuserer òg på at også andre regioner har behov for en beredskapsstyrking, påpeker han overfor High North News og fortsetter: 

– Dette er en utvanning i forhold til de veldig konkrete forslagene som Totalberedskapskommisjonen kom med. 

Tiltakssone på vent

I meldingen noterer Ap-Sp-regjeringen seg Totalberedskapskommisjonens tilråding om å etablere en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark, og sier at «vil vurdere behov for forsterket tverrsektoriell innsats» i disse områdene for å styrke den sivile motstandskraften. 

Mulig innretning på tiltak skal overveies i dialog med berørte fylkeskommuner og kommuner, framgår det også. 

Tiltakssonen ble anbefalt opprettet med utgangspunkt i Natos grunnleggende forventninger til robusthet i kritiske samfunnsfunksjoner. 

Dette gjelder blant annet innenfor helse og andre kritiske offentlige tjenester; forsyning av kraft, mat og vann, samt kommunikasjons- og transportsystemer.

– Det er flott at regjeringen vil jobbe videre med dette, og også ha en dialog med regionale og lokale myndigheter, kommenterer Borch.

– Men det er en rekke forslag i Totalberedskapskommisjonens rapport som regjeringen kunne fulgt opp direkte. Dette gjelder ikke minst helseberedskapen, samt kapasiteter i det kommunale beredskapsapparatet, legger han til. 

Pluss og spørsmål i margen

Professoren ser flere svakheter ved totalberedskapsmeldingen når det gjelder håndtering av sentrale beredskapsutfordringer nordpå, som vi skal komme tilbake til. 

Men han finner også gode grep og blikk fra regjeringens side, og trekker spesielt fram de følgende:  

– Styrkingen av Sivilforsvaret er positiv. Her har en jo en mulighet til å legge særlig vekt på å øke kapasiteten i nord, inkludert etablering av sivilforsvarressurser på Svalbard, påpeker Borch. 

Regjeringen varsler at den vil øke antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret på landsbasis fra 8000 til 12 000 over en åtteårsperiode – og utrede behov for ytterligere utvikling av dets kompetanse og kapasiteter.  

– Det er også bra at man har et fokus på forsyningsberedskapen, men det blir mye landbrukssatsing – der både justis- og beredskapsministeren og landbruksministeren har vært raskt ute med å profilere seg, bemerker han og fortsetter: 

– En kan spørre seg hvor fiskeriministeren har vært i utarbeidelsen av denne meldingen når det gjelder betydningen av å sikre vår viktigste matressurs, nemlig fisken? 

Borch løfter òg fram styrkingen av beredskapsarbeidet på alle forvaltningsnivåer som gledelig: 

– Dette gjelder særlig fokuset på statsforvalternes rolle regionalt, og større muligheter for å følge opp kommunene i kriser. 

– Regjeringens understrekning av kommunenes samordnings- og pådriverrolle på lokalt nivå, og dens forskriftsfesting av kommunale beredskapsråd er veldig bra. På dette området har det vært mye unnfallenhet i mange kommuner, ikke minst i de små.

Vel føyelig overfor kommunalt selvstyre

Samtidig kritiserer Borch regjeringen for ikke å ta stilt krav til nødvendige administrative beredskapsressurser i kommunene.

– Totalberedskapskommisjonen var klar på at det må øremerkes kapasitet til beredskapskoordinatorer, noe regjeringen ikke har turt å følge opp. Her har regjeringen vært altfor redd for å tråkke det kommunale selvstyret på tærne, vurderer professoren ved Nord universitet. 

Kommunene er mest utsatte for hybride trusler, framholdt Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole, til High North News i høst. 

– Øverst på den russiske mållista er ikke Finnmark landforsvar eller Brigade Nord, men tilliten mellom borger og stat. Samfunnskontrakten som gjør at vi innbyggere har tiltro til at myndighetene er i stand til å gi oss daglig trygghet der vi bor, sa Heier. 

Et vell av viktigere satsingsfelt

– Man kan jo også spørre seg om bruken av ressurser på tilfluktsrom er det som bør prioriteres fremst, poengterer Borch. 

Konkret vil regjeringen foreslå overfor Stortinget å gjeninnføre utbyggeres plikt til å etablere tilfluktsrom i nye bygg – og lansere en ny plikt til å føre opp beskyttelsesrom i visse typer bygg i bestemte områder. I dette ligger utarbeidelse av et nytt beskyttelseskonsept.  

– Denne kapasiteten trenger man først ved større lokale krigshandlinger. Hvis krig skal være det dimensjonerende scenariet, har vi et vell av andre områder som må prioriteres, mener professoren og utdyper: 

– Dette gjelder ikke minst sikring av kritisk infrastruktur og forpliktende responstider for alle nødetatene, der regjeringen også er svært vag.

Balanse

I forlengelsen etterlyser professoren – ikke minst med henblikk på satsing i nord – en forpliktende langtidsplan for sivil beredskap med tilhørende budsjettforlik, slik forsvarssektoren har.

I totalberedskapsmeldingen sier regjeringen at den vil legge fram en langtidsplan på feltet, og at dette arbeidet starter i år.

– Jeg håper jo at det inn mot stortingsvalget 8. september vil bli et større fokus på den sivile beredskapen – og ikke bare opprustingen av Forsvaret, bemerker han og fortsetter: 

– Partiene bør være opptatte av ikke å brenne av hele statsbudsjettet på forsvarssektoren, men få til en balansert oppbygging av sivil og militær beredskap. Et godt totalforsvar er også den beste avskrekking i forhold til eksterne trusler. 

Svinnende optimisme

Samtidig tegner det ikke til en veldig lovende fortsettelse, vurderer Borch.     

– På bakgrunn av denne stortingsmeldingen er jeg imidlertid ikke særlig optimistisk når det gjelder et snarlig sivilt beredskapsløft som virkelig monner. Det blir for mye fokus på fortsatte utredninger – og da på områder der man nå heller burde vært mest mulig konkret når det gjelder lovnader.

– Vi vet hvor skoen trykker og trenger konkrete satsinger på beredskapskapasitet og ditto kompetansebygging, fastslår han i en kronikk i High North News.