Lederne for de nordnorske fylkene: Søker ny løsning for samarbeid nord i Norden

Det som er igjen av Barentssamarbeidet uten Russland, som trakk seg sist høst, knaker nå i sammenføyningene ettersom Finland vil forlate Barentsrådet etter 2025. 

Barentsrådet er rammen for mellomstatlig samspill mellom, enn så lenge, Finland, Norge, Sverige, Danmark, Island og EU.  

På interregionalt nivå samler Barents regionråd ni regionale enheter og representanter for urfolk i nordlige deler av Finland, Norge og Sverige. 

– Barents regionråd er en uavhengig enhet innenfor Barentssamarbeidet, og kan fortsette sitt arbeid også etter Finlands utmelding ved utgangen av 2025. Vi forstår at vår beslutning kan påvirke deres deltakelse, uttaler Marja Joenusva, Finlands ambassadør for Barents, til High North News. 

De finske regionene Lappland, Oulu-regionen, Kajanaland og Norra Karelen kan altså velge å videreføre samvirke med sine nordnorske og nordsvenske motparter. 

Men har barentssamarbeidet noe for seg uten at Finland er med på nasjonalt nivå? 

– Nei, uten Finland er ikke barentssamarbeidet nyttig. Vi trenger å bygge opp en ny struktur for samarbeid nord i Norden. Dette er langt på vei et felles ønske på regionalt nivå i Norge, Sverige og Finland, men vi må ha nasjonalt nivå med på laget, sier Svein Øien Eggesvik (Sp), fylkesrådsleder i Nordland, til HNN. 

To essensielle pilarer

Hans-Jacob Bønå (H), fylkesordfører i Finnmark, uttaler seg langs liknende linjer: 

– Strukturen i Barentssamarbeidet er unik ved at både det nasjonale og regionale nivået er en del av samarbeidet. Jeg tror at suksessen om Barentssamarbeidet nettopp ligger i at vi har hatt nasjonale myndigheter med som har gitt retning i samarbeidet. Det har gitt regionene nødvendig forankring og drahjelp, både økonomisk og praktisk. Når Russland først gikk ut og nå også Finland, er vi nødt til å finne en ny samarbeidsform som ivaretar nettopp det regionale og nasjonale perspektivet om felleskap nord i Norden, framholder Bønå til HNN.

Fylkesordfører i Troms, Kristina Torbergsen (Ap), avventer med å komme med en tydelig konklusjon, men vektlegger også betydningen av regionalt og nasjonalt samspill.

– Suksessfaktoren er at Barentssamarbeidet er bygd opp rundt tett samarbeid mellom regionalt og nasjonalt nivå, blant annet med felles arbeidsgrupper med medlemmer fra begge forvaltningsnivåer. Det legger til rette for effektivt samarbeid og god dialog, påpeker Torbergsen og fortsetter: 

– Siden det nå er bare Sverige og Norge igjen i Barentssamarbeidet, er en eventuelt videre samarbeidsstruktur noe som må diskuteres med svensk side. Det er derfor for tidlig å uttale seg om mulig videreføring av dette samarbeidet.

Samsnakket

Både Eggesvik, Torbergsen og Bønå sier at de har en tett dialog med Utenriksdepartementet om grensekryssende samspill i nord, som framholdt av statssekretær Maria Varteressian (Ap). 

– Gjennom regjeringens regionale nordområdeforum jobber vi nå med å finne en felles norsk posisjon for utvikling av samarbeid nord i Norden. Jeg opplever at vi på norsk side er godt samsnakket både på nasjonalt og regionalt nivå når det gjelder behov for samarbeid, og hva vi bør og kan samarbeide om, påpeker Bønå.

– Vi er godt samsnakket og kjenner hverandres synspunkter, bemerker også Torbergsen.

Regionalt nordområdeforum samler politisk ledelse i Kommunal- og distriktsdepartementet, Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, samt politisk ledelse i de nordnorske fylkene og Sametinget. Partene møtes to ganger i året i Nord-Norge. 

– Da vi hadde et møte i dette forumet for to uker siden, drøftet vi forslag til videre prosess rundt et rammeverk for forsterket samarbeid nord i Norden. I mine øyne vil det mest gunstige være at Finland først legger fram et forslag som de har eierskap til, og så kan vi i fellesskap utvikle en løsning med det som startpunkt, sier Eggesvik.  

Mulige formater

Fylkesrådslederen i Nordland peker samtidig på to alternativer til Barents regionråd: 

– Vi har Nordkalottrådet, men det vil måtte utvides betydelig. Per nå består det av de tre nordnorske fylkeskommunene, Lappland i Nord-Finland og Norrbotten i Nord-Sverige, og handler hovedsakelig om å bygge ned grensehindre. For å utvikle et sterkere samarbeid i nord, vil dette rådet måtte omfatte flere finske landskap og svenske län og inkludere nye arbeidsområder, sier Eggesvik og fortsetter:

– Fra Nordlands side ser vi gjerne et norsk-finsk-svensk nordområdeforum; en ramme der regionale og nasjonale myndigheter møtes en gang i året for drøfte hvilken utvikling man ønsker og hva man kan gjøre for å håndtere ulike grensehindre. 

– Med Nato-utvidelsen som den store driveren, byr sterkere øst-vest-samarbeid på store muligheter innenfor forsvar og infrastruktur, industri, forskning og utvikling, samt kultur. Vi er i ei brytningstid, men ønsker en forutsigbar og stødig samarbeidsstruktur for framtida, understreker han.