Arne O. Holm mener: Beredskap: Når distriktspolitikk overstyrer sikkerhetspolitikk i nord

Det er oppsiktsvekkende av flere grunner.

Her er noen av dem.

Som næringsminister har Vestre besøkt Finnmark oftere enn de fleste politikere, men altså uten å ta fått med seg store avstander og dårlig infrastruktur.

Alvoret inn over seg

I september i fjor inviterte Forsvaret stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) med på en båttur på Pasvikelva. Der, på grensa til Russland, tok også han alvoret inn over seg, fortalte han til iFinnmark. – Til syvende og sist er det menneskene på grensa som forsvarer landet, la han til.

Jeg spoler lengre tilbake, forbi vitnesbyrd og realitetsorienteringer blant reisende rikspolitikere.

I juni 2023 la leder for Totalberedskapskommisjonen, Harald Sunde, fram sin konklusjon. Med bred pensel tegnet kommisjonen et bilde av en nasjon med svært ulike utfordringer når det gjelder beredskap.

Kapitlene om nordområdene, og i særdeleshet Finnmark og Troms, var omfattende, for ikke å si dramatisk. Etter en forsiktig, men presis innledning, slo kommisjonen fast at «utfordringsbildet i nord skiller seg ut sammenlignet med andre deler av landet».

Lang liste

Deretter listet kommisjonen opp, i et langt kapittel nettopp om nordområdene, klima, avstander, demografi, spredt bosetning, aldring, sentralisering, fraflytting, naboskap til Russland og den sikkerhetspolitiske situasjon.

Alt sammen, ifølge kommisjonen, utfordringer som skifter karakter når man flytter seg fra sør til nord.

Det faglige tunge utvalget nærmest banket inn budskapet: Ekstraordinære utfordringer krever ekstraordinære løsninger.

Deretter la kommisjonen, eller NOU-en som det heter, ut på en lengre reise mellom statsråder og departement, mens Vestre og andre regjeringsmedlemmer dro videre på oppdagelsesreise andre steder i landet.

Bortkastet

Sett fra nord har dette vært en nærmest bortkastet sirkulasjon av en rapport som kommisjonen selv kalte «Det er alvor nå».

Resirkulert gjennom regjeringsapparatet kommer det ut ei stortingsmelding som, på tross av at den insisterer på å ha lagt kommisjonens konklusjoner til grunn, hopper bukk over forskjellene mellom nord og sør.

Her handler alt om hele landet, slagordet som har fått Senterpartiet til å falle som en stein på meningsmålingene og avfødt mer eller mindre absurde diskusjoner i NRKs Dagsnytt 18 om hvorvidt det er lov å fleipe med snøen som faller over Oslo.

Beskrivelsene er langt på vei de samme både hos kommisjonen og regjeringen, men vannes ut av en regjering som insisterer på at Norge skal betraktes med de samme brillene. Selv forsiktige erkjennelser av ulikheter forblir resultatløse i sin leting ett et differensiert tiltaksapparat. 

"Bosetting, aktivitet og levende lokalsamfunn i hele landet er av strategisk betydning for Norge, og særlig i nord."

So what, spør jeg.

Distriktspolitikk

Forskjellen på kommisjonen og stortingsmeldinga er at begrepet «særlig i nord» ikke får noen konsekvens når det skal omsettes til politikk.

For å kunne betrakte nasjonen som en uniform enhet understrekes det at «regjeringens mål om gode lokalsamfunn i nord har en klar distriktspolitisk begrunnelse», før det forsiktig legges tilleggs til at «sterke lokalsamfunn i nord (også) er viktig for norsk styrket motstandskraft».

Men først og fremst altså distriktspolitiske virkemidler på grensa mot Russland.

Også et medlem av totalberedskapskommisjonen, professor Odd Jarl Borch ved Nord universitet, reagerer på stortingsmeldinga.

I en kronikk her i avisen skriver han at «i en sikkerhetspolitisk krise som vi nå ser konturene av, er de nordligste områdene svært utsatte. En satsing på nordområdeberedskapen burde fått mer plass og prioritet i meldingen».

Kommisjonen ga sammen med Forsvarskommisjonen nasjonale politikere fra alle politiske partier all verdens begrunnelse for en politikk som kunne styrke nordområdene – i nasjonens egeninteresse.

Spillet rundt Grønland, og forsøksvis også Svalbard, burde alene være et argument for å angripe beredskapen i nord med sikkerhetspolitiske, ikke distriktspolitiske, virkemidler.

Den muligheten ble skuslet bort i stortingsmelding nummer 9, 2024-2025, Totalberedskapsmeldingen.

Likevel har meldinga knapt skapt debatt. Sånn blir det når den nasjonale dagsorden settes i en del av Norge hvor det holder å fylle et par ekstra vannkanner og en pakke knekkebrød for å oppfylle den nasjonale beredskapen.