Nordisk forsvarssamarbeid gjøres stadig mer håndfast

De nordiske forsvarsministrene møttes nylig i København for å gjøre opp status og drøfte ytterligere styrking av nordisk forsvarssamarbeid innenfor rammen av NORDEFCO.

– Russlands aggressive atferd og dets aggresjon mot Ukraina forblir en alvorlig og langsiktig trussel mot nordisk, europeisk og global sikkerhet. Mot dette bakteppet er ministrene enige om at det nordiske forsvarssamarbeidet står sterkere enn noen gang før, sier de i en felles uttalelse. 

Ministrene ønsket velkommen det nye felles nordiske forsvarskonseptet signert av forsvarssjefene i september, og er enige om at militært operativt samvirke skal forsterkes framover gjennom dette. 

Nye initiativer ble også lansert på møtet. Ministrene undertegnet en intensjonsavtale om fordypet samarbeid om militær mobilitet – og innledet samspill rundt utvikling og anskaffelse av droner. 

I tillegg vil de øke ammunisjonsproduksjonen i Norden, også i møte med Ukrainas akutte behov. 

Forente krefter i ny virkelighet

– Disse grepene konkretiserer de nordiske landenes anstrengelser for å kunne operere sammen militært om avskrekking skulle mislykkes. De styrker Nordens evne til å ivareta sin egen sikkerhet, og bidrar også til Natos kollektive forsvarsevne, kommenterer Håkon Lunde Saxi, professor ved Forsvarets høgskole, til High North News. 

Håkon Lunde Saxi, professor ved Stabsskolen, Forsvarets høgskole. (Foto: Forsvarets høgskole)

Overordnet er det snakk om ledd i realiseringen av NORDEFCOs visjon fram mot 2030, som ble lansert i vår. 

– Den nye visjonen oppdaterer samarbeidet til en ny virkelighet der alle de nordiske landene nå er allierte i Nato. Det fordyper samtidig fokuset på troverdig avskrekking og forsvarsevne gjennom å styrke landenes evne til å kunne samvirke i krig, påpeker Saxi og fortsetter: 

– Å forbedre evnene til å utføre multinasjonale militære fellesoperasjoner med hverandre og andre Nato-land – inkludert gjennom å forberede felles planverk – er den viktigste delen av visjonen. Visjonen lansert i 2018, Visjon 2025, fokuserte i praksis på det samme, men dette er nå langt tydeligere, mer konkret og innenfor rammen av Nato. Dette gjenspeiler at samarbeidet nå kan bygge på en hard felles sikkerhetsgaranti gjennom Nato.

Militær mobilitet i hele Norden

Mer utdypende handler den omtalte intensjonsavtalen om å gjøre det enklere å forflytte militære styrker raskt og effektivt mellom de nordiske landene – både i fredstid og ved krise og konflikt. 

– Det er avgjørende at vi er i stand til å ta imot og forflytte allierte styrker gjennom Norden så raskt og effektivt som mulig, dersom det blir behov for det. Utviklingen av militære transportkorridorer vil styrke Natos forsvar og evne til avskrekking, sier Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Avtalen innebærer at landene vil utvikle planer, prosedyrer og systemer for informasjonsutveksling, slik at transport av tropper, utstyr og forsyninger skal gå smidigere.

En felles nordisk arbeidsgruppe skal kartlegge og foreslå løsninger for økt samkjøring av bestemmelser om grensekrysninger og annet relevant regelverk, samt for å koordinere tilgangen til militære og sivile transportressurser. 

Arbeidsgruppen skal også foreslå løsninger for hvordan de nordiske landene kan samarbeide om framtidig infrastrukturutvikling som understøtter militære behov. 

I juni ble for øvrig Finlands president og statsministrene i Norge og Sverige enige om å etablere en militær transportkorridor på tvers av Nordkalotten. 

Samsnakket i møte med Trump

På møtet i København diskuterte også forsvarsministrene mulighetene for å styrke samarbeidet med USAs påtroppende president Donald Trump og hans administrasjon. 

– Ministrene understreker viktigheten av det transatlantiske forholdet og av å levere på Natos kapabilitetsmål, inkludert gjennom multinasjonale løsninger der det er mulig, framgår det av den felles uttalelsen.  

– Å styrke Nordens forhold til USA, inkludert gjennom en tett nordisk-amerikansk sikkerhetspolitisk dialog, har vært et gjennomgangstema for svært mange av de nordiske landene når de har hatt formannskapet i NORDEFCO. De nordiske landene vil forsøke å bevare og styrke disse relasjonene også med en innkommende Trump-administrasjon, framholder Saxi og fortsetter: 

– For å lykkes med dette, vil det være viktig å vise at Norden bidrar til å ivareta egen og felles sikkerhet samt at USA har mye å tjene på et samarbeid. Trump-administrasjonen vil være transaksjonell, altså opptatt av å få ‘noe-for-noe’ – særlig økonomisk. Å vise at Norden investerer i USA og gjør store innkjøp av amerikanske varer og tjenester vil være måten å gjøre dette på.

Sivil beredskap og totalforsvar

Forsvarsministrene understreket også viktigheten av nordisk samarbeid om sivil beredskap og totalforsvar til støtte for Natos avskrekking og forsvar.

I forlengelsen pekte de framover til denne ukas møte i Oslo mellom de nordiske ministrene med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap.

Sentralt på dette møtet var drøfting av økt nordisk sivilt-militært samvirke på bakgrunn av at alle landene nå er medlemmer i Nato.

– Det er viktig at de nordiske landene tilrettelegger for et tett sivilt-militært samarbeid på tvers av våre landegrenser. I fellesskap kan vi mer effektivt understøtte forsvaret av landene, samtidig som vi skal ivareta sivilsamfunnets grunnleggende funksjonalitet og beskytte sivilbefolkningen, sier Norges justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp). 

– Vi må forberede oss på alle slags trusler med felles planlegging av sivil beredskap og samarbeid mellom nordiske sivile myndigheter – på samme vis som vi allerede gjør innenfor militært forsvar. Dette betyr for eksempel gjensidig læring og felles øvelser, framholder Finlands innenriksminister Mari Rantanen (Sannfinnene). 

Dobbelt finsk formannskap

I 2025 overtar Finland formannskapet både i NORDEFCO og Hagasamarbeidet. 

Finlands uttrykte ambisjon for formannskapsperioden i Hagasamarbeidet er å fremme et tettere samspill mellom sivile beredskapsmyndigheter, styrke sivilt-militært samvirke og annet tverretatlig samarbeid. 

Med hensyn til den kommende finske ledelsen av det nordiske forsvarssamarbeidet, har professor Saxi følgende forventninger: 

– Finland vil nok videreføre hovedlinjene fra Visjon 2030, med fokus på operativt militært samarbeid. Å få alle de nordiske landene under det samme fellesoperative Nato-hovedkvarteret, Joint Force Command i Norfolk, USA, og den samme regionale forsvarsplanen vil bli viktig i 2025.

– Det vil også være vesentlig å starte arbeidet med å få på plass nye Nato-hovedkvarterer i Norden for landoperasjoner og luftoperasjoner, og begynne oppbygningen av en ny Nato-ledet landstyrke i Nord-Finland, framholder han.