Presidentvalget i USA: Forsvarsprofessor: – Vi bør være bekymra for Russland om Trump vinner valget

Read in English

Under et valgmøte i februar annonserte Donald Trump at han ikke vil forsvare Nato-allierte om de blir angrepet av Russland, hvis de ikke «har betalt regningen». Selvfølgelig gitt at Trump igjen blir president i USA etter valget 5. november. Den republikanske ekspresidenten sa også at Vladimir Putin og Kreml kan gjøre «hva faen de vil» mot land som ikke betaler nok i alliansen.

Var dette de sedvanlige tomme truslene vi har blitt vant til å høre fra den kanten, eller ligger det faktisk noe i Trumps uttalelser denne gangen?

Professor Håkon Lunde Saxi ved Forsvarets høgskole og stabsskolen er klar i sitt svar;

Betydningen av en ny periode med Donald Trump i Det hvite hus kan ikke undervurderes.

Faktisk frykter forsvarsprofessoren at Trumps trusler kan føre til et ubesvart angrep mot et Nato-land.

Ingen voksne hjemme

– I en ny Trump-periode vil det ikke lengre være noen «voksne hjemme», sier Saxi.

Han forklarer at Trump under sin første presidentperiode hadde med seg det som ble ansett som utenriks- og sikkerhetspolitiske tradisjonalister, som sørget for videreføring av tradisjonell amerikansk politikk.

– Disse, som blant annet James Mattis, var de som modererte presidenten og som fungerte som en av de såkalte «voksne i rommet», sier Saxi.

Mattis var USAs forsvarsminister i Donald Trumps regjering fra 2017 til 2018. Han har siden fordømt Trump og beskrev ham i 2020 som en trussel mot USAs grunnlov.

– Så selv om Trump sa mye rart da han var president, var amerikansk politikk i stor grad slik den alltid hadde vært rent praktisk.

Kan gjøre som han vil

Saxi mener at dette ikke vil være tilfelle i neste runde, gitt at Trump vinner det amerikanske presidentvalget 5. november. Nå har kretsen rundt Trump lært.

– De har ikke tenkt å la dette skje igjen. Det blir derfor ingen «voksne hjemme» en eventuell neste gang. Det vil ikke være noen modererende kraft som i praksis motarbeider Trump innad i hans egen administrasjon, sier forsvarsprofessoren.

Dermed vil Trump stå friere til å gjøre som han vil.

– Så han kan i teorien erklære at USA ikke har tenkt å komme Nato-land til unnsetning om de blir angrepet. At de kan takke seg selv for at de befinner seg i en slik krise, og at de kanskje ikke har brukt nok penger på forsvar de siste 20 årene. Dermed anser USA seg ikke forpliktet til å hjelpe, sier Saxi.

Ingen uttrekking

Om Trump snur ryggen til et Nato-land i nød, vil det likevel ikke dreie seg om en formell uttrekking fra Nato. Det sørget den amerikanske kongressen for etter det de kaller «Trumps angrep på Nato» under hans forrige periode i Det hvite hus.

Vinteren 2023 ble det vedtatt at kongressen må godkjenne en eventuell tilbaketrekking fra forsvarsalliansen. Vedtaket er en del av USAs forsvarsstrategi som kom i fjor hvor det nå står at presidenten «ikke skal suspendere, si opp, fordømme eller trekke USA fra den nordatlantiske traktaten» uten en majoritetstemme i senatet eller en lov vedtatt av hele kongressen.

– Men det har ikke så stor praktisk betydning siden det er den amerikanske presidenten som beordrer de amerikanske militære styrker i krig. Så om Trump sier at han ikke kommer til å sende amerikanske gutter og jenter for å forsvare for eksempel Norge, vil den avskrekkende effekten av amerikansk Nato-medlemskap og den harde sikkerhetsgarantien Norge har, i stor grad være borte, advarer Saxi og maler et dystert fremtidsbilde.

Norden må stå sammen

USA står for 70 prosent av Natos forsvarsbudsjett. De resterende 31 står for en tredjedel. Om Trump trekker støtten, vil det bety en enorm svekkelse av Nato. 

– Om det skjer vil Europa virkelig trenge et tett forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa, i det gjenværende Nato. Og ikke minst i Norden. Dermed er det enda viktigere at Norden står sammen og at vi har gode bånd til de viktigste europeiske allierte, som er Storbritannia, Frankrike og Tyskland.

Frankrike og Storbritannia er særlig viktige fordi de har atomvåpen, mener Saxi.

Alle landene som grenser til Russland - Norge, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen - oppfyller Natos mål om å bruke to prosent av landets bruttoinntekter på forsvar innen 2024.

Kan stoppe artikkel 5

Natos artikkel 5 – den mest kjente av Natos 14 artikler - fastslår gjensidig bistand ved et angrep på en av partene i traktaten, altså prinsippet om «en for alle, alle for en»:

«Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle».

Så hva om et av landene snur ryggen til?

Kan USA hindre artikkel 5 i å bli utløst også for Norden og Europas Nato-medlemmer?

– Ja, det kan de fordi Nato er en konsensusorganisasjon. Men artikkel 5 i Nato gjelder både enkeltvis og kollektivt. Så de andre 31 allierte utenom USA, vil enkeltvis være forpliktet til å hjelpe hverandre, sier Håkon Lunde Saxi.

Artikkel 5 viser nemlig til artikkel 51 i FN-pakten om retten til individuelt og kollektivt selvforsvar. Artikkelen er gjort gjeldende bare én gang i historien, i forbindelse med terrorangrepet mot USA den 11. september 2001.

Og det er ikke tvil om at det nordiske forsvaret er kraftig styrket med både Sverige, Norge og Finland i Nato.

Hard sikkerhetsgaranti

I den svenske rapporten som ble levert i den svenske Riksdagen i forbindelse med Sveriges Nato-søknad, er et argument at et medlemskap vil redusere Sveriges avhengighet til USA nettopp fordi de også vil få en hard sikkerhetsgaranti fra Natos øvrige medlemsland.

Sverige vil dermed ikke være like avhengige av det bilaterale forholdet til USA.

Det endrer ikke det faktum at USA fremdeles er Natos ledende medlem.

Enorm militarisering

Så nå forbereder Nato seg på en eventuell krig mot Russland. Forbereder Russland seg på krig mot Nato?

– Russland investerer nå nesten ti prosent av sitt brutto nasjonalprodukt (BNP) i forsvaret. 40 prosent av statsbudsjettet til Russland går til forsvar. De foretar en enorm militarisering av det russiske samfunnet. Til sammenligning bruker Norge nå nøyaktig to prosent BNP på forsvar, kommenterer Saxi, og forklarer at Russland foretar en enorm investering i forsvar nå.

– Akkurat nå er Russlands militære krefter, deres land- og luftforsvar, bundet opp i krigen i Ukraina. Men krigen kan stoppe opp på en eller annen måte, forhåpentlig uten at Ukraina opphører som selvstendig stat. Da bør vi absolutt være bekymret for hva Russland vil gjøre med den militære evnen de har.

Dårlig forberedte

At de europeiske landenes forsvar på mange områder er dårlig forberedte på krig, er ingen hemmelighet, ifølge professoren. Tyskland har for eksempel ammunisjon til kun noen få dager i en krigssituasjon.

– Så at Nato-landene er dårlig forberedte på krig, ganske åpenbart. Det tar mange år å styrke den evnen.

Også norske våpenlagre er små med store mangler. I Forsvarskommisjonens rapport leser vi at Norge må kjøpe inn ammunisjon for 30 til 50 millioner kroner for å nå de operative kravene som er satt.

– Det er astronomiske summer. Men Russland har i snart tre år ført en krig som har gitt dem krigserfaring og økt produksjon av ammunisjon, minner Saxi om.

Marerittscenario

Han tror det vil være fristende for en russisk president - rustet til tennene ved ukrainakrigens slutt - å gjøre bruk av denne krigsmakten mot et Nato-land. Kanskje spesielt mot et baltisk land en amerikansk president allerede har varslet at han ikke kommer til å hjelpe om de blir angrepet.

– Dette er marerittscenarioet, sier Saxi

– Et militært sterkt Russland som kanskje har vunnet krigen i Ukraina, sammen med en amerikansk president som ikke vil komme Nato til unnsetning, og et Europa som ikke har greid å få forsvaret på fote etter fredstiden.

– Så vi har en situasjon de neste årene som kan være ganske farlig før man får de europeiske Nato-landenes forsvar bygget opp, advarer han.

Nye allianser

Det er grunn til bekymring?

– Ja, vi bør være bekymret de neste par årene for en eller annen form for situasjon i forhold til Russland, bekrefter Håkon Lunde Saxi.

Med urolighetene som ryster verden, avhenger Vestens stabilitet på et sterkt samhold i Nato. Autoritære stater som Kina, Russland, Nord-Korea og Iran finner sammen i nye samarbeid og allianser og Iran og Nord-Korea støtter nå Russland med militært materiell.

Disse nye alliansene må følges med på, mener Saxi, fordi disse har sammenfallende interesser som utfordrer Natos allierte. Og Nato har ikke råd til brister i forsvarsverket.

– Vi må håpe at samholdet i Nato holder. Om Nato står samlet burde vår evne til å avskrekke mulige motstandere være selvfølgelig fordi den kollektive evnen til Nato er så mye større enn Russlands. Russland har ikke noen mulighet til å vinne en langvarig konvensjonell krig mot hele Nato-alliansen om den står samlet, sier forsvarsprofessoren.

Avgjørende samhold

Men mye av den avskrekkende effekten forsvinner om Russland ikke ser Nato som en politisk samlet kraft.

– Om Russland tror at de kan foreta seg noe mot et baltisk land uten at Nato reagerer samlet, kan Russland se seg tjent med å gjøre nettopp det. Så det politiske samholdet i Nato er helt avgjørende. Derfor er valget i USA i november kjempeviktig.

– Vi får håpe at riktig person vinner, men det ser dårlig ut for øyeblikket, sier Saxi kort.

Hybride trusler

Har Russland klart å destabilisere Nato innenfra?

– Ja, helt åpenbart. De driver hele tiden på med ulike typer hybride aksjoner for å underminere det politiske samholdet i Nato-alliansen og innad i landene.

Er det dette vi ser resultatet av nå i USA?

– Det er vanskelig å si hvor viktig operasjonene har vært. Det er klart at Russland prøver å skape splid med trollfabrikker for å forsterke de indrepolitiske motsetningene i USA. Hvorvidt de sterke motsetningene er et produkt av Russlands strategier, vet vi ikke.

Finland best rustet

Av de nordiske landene er Finland best rustet for krig. Det ferske Nato-landet har et mer omfattende totalforsvar enn Norge fordi de aldri gikk bort fra totalforsvaret slik det var rustet opp under den kalde krigen.

– Norge har knapt et beredskapslager. For eksempel kornlager, sier Saxi.

Noe regjeringen besluttet å gjøre noe med i fjor, etter 20 år uten kornlager. Målet er å ha korn til tre måneders forbruk innen 2029.

– I Finland har de ikke bare kornlager, de har også strategiske ressurser for å holde industrien i gang. Vi har en del ting å lære av Finland som vi en gang kunne, men som er avskaffet i Norge på grunn av freden på 2000-tallet, sier Saxi.

Forhåndslagring

Dog er Finland helt avhengige av forsyninger over havet. Nylig skrev Financial Times at det finske forsvaret har startet med forhåndslagring utstyr i Norge, og skal gjøre det samme i Sverige.

– En samordning av totalforsvaret mellom Norge, Sverige og Finland tror jeg er ganske klart. En samordning av både totalforsvaret og militæret, hvor de samordner logistikk og understøtting av sivilsamfunnet i krise og krig.

– Det vil være ganske nødvendig, spesielt for Finland som er såpass eksponert sjøveien og avhengig av landforsyninger via Norge, sier Saxi.

Tre år

Forsvaret av Nordkalotten vil bli enklere gitt at alle nordiske land er medlem i Nato, men Norge skal bruke 12 år på å nå målene satt i Langtidsplanen for forsvaret.

Om Ukraina-krigen slutter i morgen, hvor lang tid trenger Russland på å bygge opp sin militære evne på nytt?

– Polen sier tre år. Så et eventuelt angrep på Nato kan komme om tre år. Andre sier ti år, for eksempel Tyskland. Men også Norge har begynt å nedjustere tiden Russland trenger for å bygge opp forsvaret igjen, sier Saxi.

En krevende øvelse

Men Norden er helt klart bedre i stand til å forsvare seg med Finland og Sverige i Nato.

Noe som kan bli helt nødvendig selv med hele Norden i Nato. For at Natos artikkel 5 skal utløses må alle 32 land må være enige om at det faktisk dreier seg om et angrep.

– Det kan være en krevende øvelse fordi motstanderen vil sørge for å skape forvirring, tvetydighet og uklarhet rundt hendelsen. Da kan for eksempel Ungarns statsminister Viktor Orbán eller Tyrkias president Recep Erdoğan avgjøre at situasjonen er for uklar og ikke stille seg bak artikkel 5, forklarer Saxi.

Men Nordens egne allianser vil likevel være der. Både fordi alle Nato-land som nevnt er forpliktet til å hjelpe enkeltvis, men også på grunn av det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO.

– Nato er for stort og tungrodd, så vi trenger en regional klubb som dette, avslutter Saxi.

Med eller uten USA.