Gruveselskapet LKAB i Nord-Sverige får godkjent arbeidet med grønn omstilling

Den svenske Riksrevisjonen har i ett år undersøkt det statseide gruveselskapet LKABs arbeid med grønn omstilling av virksomheten. 

Riksrevisjonens gjennomgang ble nylig publisert og viser at planleggingen i hovedsak har blitt gjennomført på en forretningsmessig måte så langt. Det er imidlertid langt fra sikkert at investeringen, hvis dette gjennomføres, vil være lønnsom, påpeker rapportforfatterne. 

Det pågår som kjent en større omveltning innen industri og samfunn i Nord-Sverige. Denne grønne industrialiseringen har vært både hyllet og gjenstand for kritikk. For enkelte selskaper har satsingene stoppet opp, mens de fortsetter for andre.

Riksrevisjonen har spesifikt sett på LKABs arbeid i denne saken. Ettersom LKAB er heleid av den svenske staten, vil det også være staten som tar de økonomiske konsekvensene av omstillingen, påpekes det i undersøkelsen (se faktaboks). 

Bakgrunn for granskningen

Den svenske gruvegiganten LKAB har i over hundre år drevet utvinning av jernmalm i Nord-Sverige og er i dag Europas største jernmalmprodusent. 

Selskapets satsing på grønn omstilling startet for fullt i 2020. Da lanserte selskapet planer om investeringer på flere hundre milliarder svenske kroner, blant annet for å omstille deler av virksomheten til karbondioksidfri produksjon av jernsvamp.

På denne måten vil selskapet produsere et mer høyverdig jernmalmprodukt (jernsvamp), som etter hvert skal ta over for produksjon av jernmalmpellets som selskapet produserer i dag. Produksjonsmetoden er nesten helt karbondioksidfri og omleggingen vil kunne bidra til overgangen til en fossilfri jern- og stålindustri. 

Fokuset i Riksrevisjonens undersøkelse har vært på demonstrasjonsanlegget i industriell skala som LKAB vil bygge i den nordsvenske byen Malmberget i Gällivare kommune. 

Som HNN omtalte i november 2024, valgte LKAB for øvrig å utsette overgangen til produksjon av fossilfri jernsvamp til etter 2040 i Kiruna kommune, der selskapet også utvinner jernmalm og framover planlegger utvinning av kritiske mineraler.

Anlegget i Malmberget er tenkt som første steg i LKABs omstilling til fossilfri jernsvamp. Riksrevisjonen presiserer imidlertid at ingen investeringsbeslutning er tatt. 

Ifølge søknaden LKAB har sendt inn til Energimyndigheten om støtte fra Industriklivet utgjør kostnaden cirka 31 milliarder SEK, inkludert en mindre del som er ikke en investeringskostnad, skriver Riksrevisjonen. 

Usikkerhet om lønnsomheten

Myndighetenes undersøkelse godkjenner altså LKABs arbeid med industriomstilligen så langt og legger blant annet vekt på at LKAB har prioritert å sikre lønnsomhet og fungerende teknikk innen investeringsbeslutningen kan tas. At selskapet fatter beslutninger om omstillingen stegvis trekkes også fram i positivt lys. 

Når forutsetningene har manglet, finnes det eksempler på at LKAB har endret sine planer eller forskjøvet dem tidsmessig, skriver rapportforfatterne. 

Samtidig legger Riksrevisjonens rapport vekt på at de langsiktige risikoene er betydelige og at det er usikkert om satsingen vil være lønnsom. 

– Beregningene som selskapet har gjennomført så langt er basert på en rekke forutsetninger som, da de ble gjort, var i tråd med eksterne analyser. Men flere forutsetninger har forverret seg, noe som påvirker lønnsomheten negativt, sier Magnus Landergren, prosjektleder for gjennomgangen, i en nyhetsmelding. 

Her trekkes blant annet fram at strømprisen vil spille en stor rolle.

– Selv om LKAB kan inngå faste avtaler med strømprodusenter i løpet av de første produksjonsårene, er det ikke mulig å sikre strømprisen for hele investeringens levetid. Dersom ombyggingen gjennomføres, vil det kreve så mye strøm at det kan føre til høyere strømpriser, noe som vil svekke LKABs lønnsomhet, skriver rapportforfatterne.

Fra Riksrevisjonens rapport kommer det videre fram at elforbruket til demonstrasjonsanlegget beregnes å ligge på 5 TWh per år. Elforbruket til demoanlegget motsvarer dermed en økning av Sveriges totale elforbruk med nesten fire prosent. 

Et annet usikkerhetsmoment  handler om hvor ettertraktet det nye produktet vil bli, ettersom det for øyeblikket ikke finnes noe etablert marked å gå ut ifra. Det er først når salgsavtaler er signert at LKAB kan få et sikrere bilde av fremtidige inntekter. 

– Det er rimelig at LKAB undersøker muligheten for å gå over til fossilfri produksjon. Men det er viktig at selskapet fortsetter å utvikle beslutningsgrunnlaget som styret må vurdere før noen investeringsbeslutning tas, sier riksrevisor Christina Gellerbrant Hagberg.

Et av flere elementer

– Vi ønsker granskningen velkommen og er glade for at Riksrevisjonen bekrefter den forretningsorienterte tilnærmingen som har preget LKABs strategiske arbeid og planlegging. LKAB bruker en arbeidsmetode som er normal for gruveindustrien, hvor investeringsbeslutninger tas gradvis og først når forholdene er modne, kommenterer direktør for samfunnskontakt og eksterne relasjoner, Niklas Johansson, i LKAB i en pressemelding.

– Den planlagte overgangen til fossilfritt jernsvamp er et viktig, men ikke det eneste, innslaget i arbeidet med å sikre selskapets fremtidige konkurransekraft, legger han til. 

Johansson påpeker videre at de usikkerhetene som rapporten viser til, som elpriser og markedsutvikling, er velkjente og noe som LKAB har påpeket gjentatte ganger; ikke minst i forhold til utbygging av fossilfri elproduksjon og tilgang på strøm til konkuranssekraftige priser.