Utsetter grønn omstilling i Kiruna: Beslutningen reduserer strømbehovet betraktelig

Read in English.

Det svenske, statlige gruveselskapet LKAB senker tempoet for den grønne omstillingen av produksjonen i Kiruna i Nord-Sverige. 

Et av kjerneområdene i selskapets omstilling, overgangen til produksjon av fossilfri jernsvamp [porøst, rent jern], utsettes til etter 2040 i Kiruna. 

Nyheten ble først omtalt i Dagens industri og bekreftes i en pressemelding fra selskapet. 

LKAB er Europas største jernmalmprodusent. Selskapets malmgruver befinner seg i de nordsvenske kommunene Kiruna og Gällivare. Konsernet satser også stort på utvinning av mineraler og sjeldne jordartsmetaller. 

Bremser grønn overgang

Tilbake i 2020 offentliggjorde LKAB sin storstilte satsing for omstilling til fossilfri produksjon. Som HNN omtalte, skulle 400 milliarder svenske kroner investeres i denne overgangen, fordelt over en periode på 15-20 år. 

Et av hovedpunktene i overgangen er produksjon av karbondioksidfri jernsvamp fra malmen i gruvene. Dette innebærer å anvende hydrogen fra fossilfri elektrisitet, istedenfor kull og koks, for å framstille jernsvamp, som på sikt skal erstatte jernmalmpellets. 

I et samarbeid mellom LKAB, energiprodusenten Vattenfall og stålselskapet SSAB har denne typen teknologi for fossilfri produksjon blitt utviklet under Hybrit-prosjektet, og et Hybrit-pilotanlegg ble satt i drift i Luleå i 2020. 

Gällivare er videre valgt som startpunkt for LKABs omstilling til fossilfri jernsvamp, og et demonstrasjonsanlegg skal bygges på LKABs industriområde i Malmberget i kommunen, som etter planen vil stå klart i 2028. 

Til det svenske nyhetsbyrået TT bekrefter kommunikasjonsdirektør Niklas Johansson i LKAB at Hybrit-planene for Gällivare, som handler om det nærmeste tiåret, ligger fast.

Prioriterer gruvedriften i Kiruna etter nye funn

Utsettelsen av den grønne omstillingen i Kiruna fra slutten av 2030-tallet til etter 2040 handler blant annet om at selskapet velger å prioritere gruveproduksjon etter funn av nye forekomster. 

I meldingen viser LKAB til funn av ressursforekomster i Kiruna, som åpner for muligheter til å øke produksjonsvolum av pellets og finstoff.

– I Kiruna har vi en annen situasjon sammenlignet med for bare noen år siden. Med innsikt i den nye forekomsten ser vi at vi kan øke produksjonsvolumet. Det betyr at vi gradvis vil kunne øke produksjonen av jernmalm med opptil 50 prosent i løpet av 2030-tallet, sier konsernsjef Jan Moström. 

Selskapet viser spesifikt til mulighetene som ligger i Per Geijer-malmen, forekomsten som ble presenterte i januar 2023, hvor LKAB også har gjort store funn av sjeldne jordartsmetaller. 

– Vi øker vår konkurransekraft gjennom utvinning av biprodukter i våre forekomster. Vi øker foredlingsgraden både ved å produsere jernsvamp til fossilfritt stål og ved å utvinne sjeldne mineraler og fosfor. Alle disse sporene vil utvikle seg parallelt, men påvirkes av en rekke eksterne faktorer vi ikke alltid kan påvirke, utdyper Moström.

Malmbanen og strøm

De eksterne faktorene handler blant annet kapasiteten på Malmbanan, utbygging av sentralnettet for strøm, samt gruvetillatelser.

– Når det gjelder Malmbanen, er den helt avgjørende. Vi kan ikke ha en gruve uten fungerende logistikk. Vi har hatt et positivt samarbeid med Trafikverket det siste året og i løpet av sommeren fikk vi ut flere leveranser enn vi tidligere trodde ville være mulig. Men skal vi kunne produsere på full kapasitet og i fremtiden øke produksjonen vår, må kapasiteten styrkes, sier Moström.

Grunnlaget for vurderingen av det fremtidige markedet er at omstillingen av stålindustrien vil fortsette, skriver selskapet. Tidsplanene når det gjelder utvikling og utvidelse av jernsvamp-foredling påvirkes altså midlertidig. 

– Fokuset på kort sikt er planene for demonstrasjonsanlegget i Gällivare. Deretter vil produksjonen gradvis øke i Gällivare, mens videreføring i Kiruna med jernsvamp først blir aktuelt etter 2040-tallet. Dette påvirker også vårt forventede strømbehov fremover og hvilket tempo overgangen vår trenger tilgang til mer strøm, sier Moström.

Endret strømbehov

Ifølge det svenske nyhetsbyrået TT skulle overgangen som LKAB varslet i 2020 innebåret at LKAB i 2040 ville behøvd 50 TWh elektrisitet; en sum som skulle ha vokst til 70 TWh i 2050. Med andre ord ville dette tilsvart omtrent halvparten av el-konsumet i Sverige i dag. 

– Behovet for mengden strøm vi trenger minsker, forklarer konsernsjef Moström. 

– Vurderingen er at perioden frem til 2030 bør forvaltes innenfor rammene av eksisterende strømsystemer. Behovene frem til da dreier seg om det planlagte demonstrasjonsanlegget i Gällivare, cirka 5 TWh, samt industriparken vi planlegger for fosfor og sjeldne jordartsmetaller i Luleå, cirka 2 TWh. Totalt blir det rundt 7 TWh. For oss er utbygging av stamnettet til Malmberget og Kiruna viktigere saker på kort sikt, legger han til. 

Til TT sier kommunikasjonssjef Johansson at de kjenner seg trygge på at det er nok strøm til anlegget i Gällivare fram til 2030.  

– Men når vi skalerer opp har det ikke skjedd tilstrekkelig der, sier han. 

Selv om etterspørselen etter strøm går ned, er det fortsatt utfordringer i strømnettet i Kiruna, tillatelsesprosessen og Malmbanen, som allerede i dag er underdimensjonert, oppsummerer selskapet. 

– Klokt

Politisk redaktør Frida Wallnor i Dagens industri mener LKABs Hybrit-beslutning i Kiruna er klok. 

– Klimaforandringene merkes her og nå. Men å sysle med ønsketenkende redninger redder ikke klimaet. Tvert om trengs et realistisk syn på hvor lang tid det tar å omstille komplekse virksomheter, skriver Wallnor i en leder i Dagens industri. 

Hun legger videre vekt på at LKAB har en eksisterende virksomhet å falle tilbake på, som gir selskapet mulighet til "å skynde seg langsomt". 

– Realistiske omstillingsmål minsker sjansen for at skattebetalernes penger havner i sjøen, eller at prognoser for behovet av strøm overdrives på bekostning av andre selskapers muligheter til å få tildelinger.