Debatt Nå er det alvor - helseberedskapen i nord må styrkes!

Urolige tider og en anspent verdenssituasjon forutsetter at beredskapen - selve sikkerhetsnettet til befolkningen i krise, konflikt og katastrofe er på plass. Beredskap er mer enn det militære.

Det handler minst like mye om at sivilsamfunnet er beredt på en situasjon som krever mer av oss alle. Vi må sikre at vi har solid beredskap over hele linja, både sosialt, kulturelt, helsemessig og militært.

Den økte usikkerheten i verden krever at beredskapen i nord styrkes. Helseberedskap er en viktig del av dette, og flere utredninger, inkludert Totalberedskapskommisjonen, peker på at det kreves spesiell oppmerksomhet i nordområdene.

Kommisjonen understreker at helseberedskapen i regionen må bygges opp, særlig med tanke på regionens avhengighet av sjø- og flytransport og dens sikkerhetspolitiske betydning.

Helseberedskapens rolle er å verne befolkningens liv og helse, og sørge for medisinsk behandling, pleie og omsorg til berørte personer i kriser og krig. Det er naivt å tro at denne beredskapen skal komme av seg selv.

Det må satses målrettet på å bygge opp et robust helsevesen der folk bor, og sikre at hjelpen når frem selv om vinden blåser, ferja står og broene er stengt. Vi beveger oss i feil retning når helsetjenester og akuttberedskap stadig er gjenstand for sentralisering og nedlegging.

Totalberedskapskommisjonen pekte på behovet for å utarbeide en langtidsplan for sivil beredskap. Sett i lys av den nasjonale sikkerhetssituasjonen, og Nord-Norges utsatte posisjon geografisk, trenger vi en egen langtidsplan for beredskap i nord.

Et enstemmig fylkesting i Nordland vedtok også nylig en uttalelse der de ber regjeringen ta initiativ til å utarbeide en slik plan, og avsette midler til en større beredskapssatsing i nord. Dette er et kraftfullt signal, fra de som vet hvor skoen trykker lokalt i landsdelen.

For å sikre effektiv beredskap må det være tett samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner. Kommunene står for primærhelsetjenestene, og en økende utfordring i denne sektoren er rekruttering og opprettholdelse av helsepersonell.

Det må derfor vurderes om kommunene i nord skal tildeles et beredskapstilskudd som kan brukes til å både sikre den lokale helseberedskapen, men også sørge for at nødvendig og essensiell infrastruktur er vedlikeholdt og operativ. 

Stadig flere kommuner har sett seg nødt til å basere legetjenester og legevakt på alternative turnusordninger der de ansatte gjerne bor et annet sted i landet, pendler inn og ut, og dermed bare har periodevis tilstedeværelse lokalt.

Dette kan medføre store bemanningsutfordringer i en krisesituasjon der personellet ikke kommer fram.

Stortingskandidat for Sv i Nordland, Christian Torset, har tidligere tatt til orde for kraftfulle tiltak for å sikre helsepersonell til Nord-Norge, som gratis bolig, lønn under utdanning og plikt-tjeneste.

Disse forslagene er fortsatt svært relevante med tanke på å bygge opp og sikre helseberedskapen i landsdelen vår.

Vi skal ikke tenke så mange år tilbake i tid, under pandemien, for å finne eksempel på en situasjon der flere kommuner ville slite med å ha noe så grunnleggende som en bemannet legevakt.

Kanskje til og med i en situasjon der nettopp helsepersonell og kapasitet i legevakttjenesten vil være helt essensielt for å ivareta befolkningen.

Det må avsettes midler til en større beredskapssatsing i nord, med særlig fokus på styrking av primærhelsetjenestene og alle lokalsykehusene i regionen. Det haster med å styrke helseberedskapen i Nord-Norge, og regjeringen må prioritere dette arbeidet.

Med regionens strategiske betydning for rikets sikkerhet er det essensielt å bygge opp beredskapen for å gi trygghet til innbyggerne.

Det at det bor folk i husan er beredskap i seg selv. Vi må sikre bosetning i nord.

Nå er det alvor!