Debattinnlegg: Beredskap er oss alle

Vi står overfor en varig, forverret sikkerhetspolitisk situasjon i vår del av verden, sa statsminister Jonas Gahr Støre tidligere i år. Bakgrunnen er selvsagt Russlands krigføring i Ukraina.  

At forsvarsbudsjettet styrkes er derfor viktig. Men både Forsvaret og Nato er avhengig av at hele samfunnet fungerer – også i krise og krig. Veier, havner og flyplasser må være operative.

Helsevesenet det samme. Nødvendige varer må fram. For å nevne noe. Dette må ulike myndigheter og næringslivet samarbeide om.

Forsvaret og DSB spiller en nøkkelroller for å styrke dette samarbeidet, oppdatere nødvendig planverk og å sørge for relevante øvelser.

Et robust og motstandsdyktig samfunn er likevel mer enn bare offentlig og privat sektor.

Gunhild Hoogensen Gjørv, professor ved UiT, har derfor rett når hun, i kronikken «Hva trenges for å forberede oss?» påpeker at sivilsamfunnets rolle i totalforsvaret er svært viktig.

I Norge er det en rekke klubber, lag og organisasjoner som organiserer mange mennesker med mye kunnskap og viktige ferdigheter.

Mange kommuner har avtaler med frivillige organisasjoner, men vi vet at det er et uutnyttet potensial når det gjelder å inkludere sivilsamfunnet i den lokale beredskapen.

Husholdningene – altså hvert enkelt hjem – er også en del av Norges beredskap. Vi anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i én uke.

Dette er fordi kommuner og nødetater må prioritere dem som ikke klarer seg uten hjelp i en krise.

I slutten av oktober sender DSB ut en brosjyre i posten med oppdaterte og konkrete råd til hvordan folk kan forberede seg. Det er ikke et fasitsvar – fordi alle husholdninger er ulike.

Men det er gode tips til hvordan folk kan holde varmen og skaffe seg informasjon hvis strømmen blir borte over en lengre periode.

Vi gir også råd om vann, mat, betalinger, legemidler, førstehjelp og hygiene.

I rådene, som er oppdatert i samarbeid med ansvarlige myndigheter, har vi inkludert noen nye temaer som felles egenberedskap og psykisk helse i kriser.

Vi har også utvidet rådene om kritisk medieforståelse og oppholdssteder i kriser.

Hvis folk følger rådene og gjør noen enkle grep for å styrke sin egenberedskap vil det ikke bare være bra for den enkelte. Det vil også gjøre det enklere for folk å bidra til fellesskapet.

For noen kan det dreie seg om å hjelpe venner, naboer eller familie. For andre kan det bety å bidra i frivillige organisasjoner.

For mange kan det være enklere å gå på jobben med vissheten om at det er mat, drikke og varme i hjemmet som forlates.

Koronapandemien viste oss hvor mange som har en jobb som er viktig for at samfunnet skal fungere.

I Norge bor det ikke så mange mennesker. For at samfunnet skal fungere best mulig i en krise er vi avhengig av at flest mulig bidrar.