Statsforvalter, politi og Forsvaret fronter beredskapsløft i Finnmark: – Svært gledelig, sier professor

Tidligere i juni lanserte statsforvalteren, politiet og Forsvaret i Finnmark et pilotprosjekt for å øke samfunnsberedskapen og motstandskraften i fylket.

Prosjektskissen er sendt til regjeringen som et innspill til stortingsmeldingen om totalberedskap, som skal legges fram til høsten.

Hovedgrepene er å gi ungdom beredskapskompetanse – og styrke kommunale beredskapsråd som arenaer for samordning av lokal beredskap. 

De tre samfunnsaktørene viser til Natos artikkel 3, som pålegger alliansens medlemsland å bygge evne til å motstå et væpnet angrep. Slik motstandsdyktighet består både av militær kapasitet og sivil beredskap.

Odd Jarl Borch, professor i strategi og organisasjonsfag ved Nord universitet. Han er også leder for beredskapslaboratoriet NORDLAB. (Foto: Nord universitet)

Dette innebærer at landene ikke bare skal ha adekvate forsvarsstyrker, men også robuste sivilsamfunn som klarer å yte støtte til militære operasjoner – og opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner i krise og krig.

– Det er svært gledelig at aktørene som har hovedansvaret for å koordinere regional beredskap i nord tar et slikt initiativ. Dette er en god oppfølging av både Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen sine arbeider, vurderer Odd Jarl Borch, professor ved Nord universitet og medlem av førstnevnte kommisjon.

Viktige lokale beredskapsfora

– Totalberedskapskommisjonen la særlig stor vekt på å styrke totalberedskapen i den nordlige landsdelen, og alle tiltakene som er foreslått i dette prosjektet er god forankret i kommisjonens utredning, fortsetter Borch.

Professoren har særlig sans for fokuset på kommunale beredskapsråd, som han påpeker har vært stemoderlig behandlet i mange kommuner.

Nevnte kommisjon foreslår nettopp at det skal forskriftsfestes et krav om at alle kommuner skal opprette eller være tilknyttet et beredskapsråd – som skal favne alle relevante nød- og beredskapsaktører på lokalt plan.

Tanken er at slike råd – med representasjon også fra privat og frivillig sektor – skal få en mer sentral rolle i koordinering av beredskapsarbeid.

Dette sier aktørene bak prosjektet

– Vi lever i stadig mer utfordrende tider. Nærheten til Russland, klimaendringer og stormaktsrivalisering gjør at vi i større grad har behov for å utnytte ressursene på tvers. Og da må alle aktører kartlegge hvilke ressurser som vil være tilgjengelige i tilfelle krise eller krig. Det handler om hvor robust og forberedt hele samfunnet er for å håndtere framtidige utfordringer, og her har vi et felles ansvar, framholder Elisabeth Vik Aspaker, statsforvalter i Troms og Finnmark.

Sjefen for Finnmark heimevernsdistrikt 17, oberstløytnant Tomas Bakke, framhever at militære styrker er avhengige støtte fra det sivile samfunn.  

– Skal Forsvaret løse sitt oppdrag best mulig, er det avgjørende at også sivile samfunnsfunksjoner fungerer best mulig, sier han – og viser til viktigheten av forberedelse på krise og krig både på regionalt, lokalt og individuelt plan.

Ellen Katrine Hætta, politimester i Finnmark, understreker at det sivile nærværet i Nord-Norge er grunnfjellet i både totalforsvaret og -beredskapen.

 – Vi må være sikre på at beredskapen fungerer når hendelser og kriser oppstår. Det betyr at vi alle må ha en god situasjonsforståelse. Derfor er det viktig at vi nå øker oppmerksomheten i samfunnet på dette området. En totalberedskapspilot i Finnmark vil gi nasjonen viktige læringspunkter, og kan danne et mønster for resten av landet, påpeker Hætta.

Viktig med pilot i Finnmark

Bør et slikt prosjekt helst utvides til å omfatte hele Nord-Norge – eller er det fornuftig med en pilot som kun gjelder Finnmark og som vil ha overføringsverdi i neste omgang?

– Finnmark er et særlig krevende område å ivareta beredskapen i. Dette skyldes store avstander, en spredtbygd bosetting og begrensede ressurser totalt sett, poengterer Borch og fortsetter:

– En satsing i dette fylket er ikke minst viktig i lys av trusselen fra Russland. Der er man tett på utfordringene, og behovet for kunnskap er særlig stort. Derfor er det på sin plass å starte med et pilotprosjekt i Finnmark.

Professoren kjenner godt til beredskapsarbeid i Finnmark som mangeårig leder for NORDLAB – senter for beredskap og samvirke ved Nord universitet.

Sammen med Senter for nordområdelogistikk ved samme universitet, har NORDLAB bidratt til oppbyggingen av Beredskapslaboratorium Finnmark i Kirkenes. Prosjektet knytter sammen blant andre politiet og statsforvalteren i Finnmark, Sør-Varanger Utvikling, Kystverket, Øst-Finnmark regionråd, Orinor, NHO reiseliv og Nordkapp maritime fagskole.

Mye å lære tverregionalt og nasjonalt

Samtidig som det trengs videre satsing på beredskapsfeltet i Finnmark, har også fylket allerede en kompetanse som det ligger viktig overføringsverdi i, påpeker Borch.

Sammen med Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole, vil han til høsten gi ut en bok om hybride trusler – som trekker veksler på erfaringer både fra krigen i Ukraina og beredskapsarbeid i Finnmark.

– I denne er det et kapittel som omhandler det utrettelige arbeid som politimesteren i Finnmark har stått i spissen for når det gjelder påvisning av russisk undergravingsvirksomhet og påvirkningsoperasjoner. I Finnmark sitter man på en bred kompetanse som vil være svært nyttig i alle regioner, og også i de nasjonale beredskapsinstitusjonene. Det er derfor viktig at en i det foreslåtte pilotprosjektet legger stor vekt på formidlingsarbeidet – ikke bare lokalt, men også nasjonalt.

Aktørsamspill og ressurser

Pilotprosjektet i Finnmark vil, om det settes ut i livet, ledes av de tre initiativtakende samfunnsaktørene – og som antydet involvere en lang rekke aktører i ulike sektorer.

Det sektorovergripende gjenspeiles også i at forslaget om prosjektet nærmere bestemt er sendt til Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Hva vil det kreve å gjennomføre et slik beredskapsprosjekt med hensyn til ressurser og tverrsektorielt samarbeid på ulike plan?  

– Hvis prosjektet skal gjennomføres i nasjonal skala, vil det være ressurskrevende – selv om mye godt arbeid er i gang over hele landet. Ikke minst er det viktig å få det kommunale beredskapsarbeidet vitalisert. Her er min oppfatning at bykommunene må ta et større ansvar og ta en ledende interkommunal rolle i arbeidet med å styrke totalberedskapen. Dette var det flere gode eksempler på under koronapandemien – og erfaringene fra dette bør man ta med seg videre, påpeker Borch.

Spillerom i kommende statsbudsjetter?

– Det blir interessant å se hva regjeringen har igjen av penger når de legger fram sin stortingsmelding om totalberedskapen til høsten, fortsetter professoren.

Alle partiene på Stortinget inngikk sist uke et historisk bredt forlik om å bruke totalt 1635 milliarder kroner på forsvarssektoren over en tolvsårsperiode. I nord skal blant annet Finnmark landforsvar utvides til brigadestørrelse. 

– Faren er at investeringene i Forsvaret tar det meste av ressursene. Jeg har tatt til orde for at man i forsvarsbudsjettet bør ha en bredere vurdering hva angår investeringer enn bare militære hensyn – og at Forsvarets samlede ressurser må samkjøres med de sivile i mye større grad, framholder Borch. 

– Totalberedskapskommisjonen foreslo da også en nasjonal beredskapsstrategi som skulle gi prioriteringer i forhold til langtidsplanene for forsvaret og sivil beredskap. Det blir spennende å se om regjeringen våger å gjennomføre en slik strategi.

Kommisjonen tilrår òg etablering av en nasjonal tiltakssone i Finnmark og Nord-Troms med utgangspunkt i Natos syv grunnleggende forventninger til robuste kritiske samfunnsfunksjoner.

Helhetsblikket

– Som politimesteren i Finnmark understreker, er det sivile nærværet i Nord-Norge grunnfjellet i både totalforsvaret og beredskapen. Her må en derfor tenke helhet og integrere kapasitetene bedre, for eksempel når det gjelder etterretning og innsatskapasiteter, samt kompetansebygging, stadfester Borch.

I sin enstemmige innstilling rundt langtidsplanen for Forsvaret, betoner utenriks- og forsvarskomiteen at Norges forsvarsevne også avhenger befolkningens forsvarsvilje, samfunnets motstandskraft og sivilt-militært samarbeid.

– Komiteen merker seg at den sikkerhetspolitiske situasjonen krever målrettede tiltak som styrker den sivile beredskapen i hele landet, og viser til at regjeringen i 2024 skal legge fram en stortingsmelding om totalberedskap, framholder komitémedlemmene og fortsetter:

– Sammen sikter både totalberedskapsmeldingen og langtidsplanen for forsvarssektoren på å presentere strategiske grep for arbeidet med motstandskraft og totalforsvar. En vurdering av status, framdrift, utfordringer og risiko knyttet til totalforsvaret vil også kunne være en del av regjeringens årlige rapportering til Stortinget.

Samspill i emning på Nordkalotten

I mai startet et prosjekt om samvirke rundt sivil beredskap over grensene i nord.

Dette foregår i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og dets underliggende etat Sivilforsvaret – sammen med Regionförvaltningsverket i Lappland, Nord-Finland, som er ansvarlig for redningsvesen og beredskap.

I prosjektet skal Sivilforsvaret i Øst-Finnmark lede an planlegging og gjennomføring av et partnerskapsmøte med sivilforsvarsledere og beredskapsdirektører i Nord-Norge, finsk Lappland – og Norrbotten og Västerbotten i Nord-Sverige.

Målet er å styrke samarbeid og felles kompetanse innenfor sivil beredskap på Nordkalotten – og derigjennom bygge grunnlag for bedre koordinering og effektivitet.

Møtet skal avholdes 16.-18. september i Rovaniemi, Lappland. Prosjektet har fått støtte fra det norske Barentssekretariatet.

Ytterligere framstøt for grensekryssende sivilt beredskapsarbeid i nord kan også være i anmarsj. På onsdag møtes Norge og Sveriges statsministre og Finlands president i Bodø for å drøfte mulighetene for dypere sivilt og militært samvirke på Nordkalotten.