Øvelse nord: Mener Sverige må ta ansvar for egen sikkerhet
Under den fullskala beredskapsøvelsen, Øvelse Nord, holdt major Johan Hellström et 20 minutters foredrag om nordisk sikkerhet og beredskap sett med svenske øyne. (Foto: Marie Staberg).
Bodø (High North News): Major Johan Hellström er tydelig på at Sverige må bygge opp totalforsvaret og forberede seg på et Nato uten USA.
– Vi kan ikke sitte og vente på at noen andre skal løse våre sikkerhetsspørsmål. Vi må ta tak i det selv gjennom å bygge opp vårt totalforsvar, militære forsvar og beredskap.
Det sier major Johan Hellström, sjef for Västerbottensgruppen, til High North News.
Hellström er tydelig på at Sveriges medlemskap i Nato er positivt. Likevel understreker majoren at Sverige og Europa ikke kan legge nasjonens sikkerhet ene og alene i Natos hender.
Hva er Västerbottensgruppen?
Västerbottensgruppens oppgave er å trene, utvikle og vedlikeholde Västerbottens bataljon, som er den største heimevernsbataljonen i Sverige. Heimevernet er underlagt Försvarsmakten (Sveriges forsvar. Red. anm.), som ligger under Forsvarsdepartementet.
I tillegg skal Västerbottensgruppen støtte frivillige aktiviteter i området.
Västerbottensgruppen tilhører den nordlige militærregionen.
– Må ta hånd om egen sikkerhet
– Vi må ta hånd om sikkerheten selv, sier majoren og fortsetter:
– Europas sikkerhet har bygd mye på alliansen med USA. Om USA nå sier "nei, vi skal forlate Nato", så står vi der. Jeg synes at Europa og vi i Sverige må ta ansvar for egen sikkerhet, gjennom å se til at våre krigsforbund blir så farlige og dyktige som mulig slik at en angriper avstår, og at vi får et samfunn som er utholdende.
Selv om USA forblir i Nato vil det likevel ta lang tid før amerikanske styrker kommer.
Viktig budskap
Hellström trekker frem Atlanterhavpaktens artikkel 3 i Nato, som sier at alle medlemslandene skal ha et nasjonalt troverdig forsvar.
Artikkel 3
"For mer effektivt å nå formålene med denne traktat vil partene enkeltvis og i fellesskap ved stadig og virksom selvhjelp og gjensidig støtte opprettholde og utvikle sin individuelle og felles evne til å motstå væpnet angrep."
Kilde: Atlanterhavspakten, NATO: North Atlantic Treaty Organization.
– Det tar lang tid innen hjelpen lander på bakken. Inntil da må vi klare oss selv. Det er et kjempeviktig budskap når det gjelder hvordan vi jobber. Artikkel 3 sier at vi må klare oss selv slik at vi kan ta i mot hjelp og senere jobbe sammen.
Dersom Atlanterhavspaktens artikkel 5 utløses vil et kollektivt forsvar bistå den eller de som blir angrepet. Men når og hvor raskt det eventuelt vil skje råder det noe tvil rundt.
Alvorlige konsekvenser
Redaktør og kommentator Arne O. Holm i High North News er blant dem som mener det ikke kan tas for gitt at Nato vil komme Norge til unnsetning i en krisesituasjon.
– Det er problematisk. Garantiene er jo der, men spørsmålet er om Nato vil ta sjansen når konsekvensen er tredje verdenskrig.
Det sa Holm nylig under en debatt i Anchorage, Alaska, i regi av Alaska World Affairs Council og Nordområdesenteret.
Artikkel 5
"Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle, og er følgelig blitt enig om at hvis et slikt væpnet angrep finner sted, vil hver av dem under utøvelsen av retten til individuelt eller kollektivt selvforsvar, som er anerkjent ved artikkel 51 i De forente nasjoners pakt, bistå den eller de angrepne parter ved enkeltvis og i samråd med de andre parter straks å ta slike skritt som den anser for nødvendig, derunder bruk av væpnet makt, for å gjenopprette det nord-atlantiske områdes sikkerhet.
Ethvert slikt væpnet angrep og alle forholdsregler som blir tatt som følge av dette, skal øyeblikkelig meldes til Sikkerhetsrådet. Slike forholdsregler skal bringes til opphør når Sikkerhetsrådet har tatt de skritt som er nødvendige for å gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet."
Kilde: Atlanterhavspakten, NATO: North Atlantic Treaty Organization.
Forpliktet til å hjelpe
Tidligere har Sveriges forsvarsledelse bedt innbyggerne om å forberede seg på krig.
Også den danske forsvarsministeren, Troels Lund Poulsen (V), har gjort det tydelig at situasjonen med Russland er alvorlig og at investeringene i det danske forsvaret må fremskyndes. Det kommer fram i et intervju med den danske morgenavisen Jyllands-Posten.
I intervjuet advarte Poulsen om at Nato risikerer å bli angrepet av Russland.
– Hvordan bør Sverige forholde seg til det?
– Sverige er alliert med Nato. Vi har bundet oss til å hjelpe, som alle andre.
Kan gå raskt
Hellström mener at artikkel 5 potensielt kan utløses raskere enn mange tror.
– Det jeg mener er at det kan gå mye fortere enn hva vi tror. Mange tror at det nå er krig i Ukraina og at vi derfor har god tid, men det er ikke sikkert. Det kan gå mye raskere. Min oppfatning er at vi må jobbe hardt her og nå for å styrke det sivile-, militære- og totale forsvaret.
Les også:
Vi må bli så dyktige som mulig. Vi skal bli så farlige som mulige, her og nå, med det vi har.
Etter at Sverige ble medlem av Nato er det lite som har endret seg i samarbeidet mellom Norge og Sverige, ifølge Hellström.
– Rent praktisk på nivået som jeg er på, er det ingenting dramatisk som har endret seg. Men på de strategiske og operative nivåene kan man nå sammen gjennomføre mer konkret forsvarsplanlegging enn tidligere.
Tiden vil vise hva det faktisk vil innebære, sier Hellström, og trekker frem forhåndslagring av materiell og øvelser på tvers av landegrensene, som potensielle endringer.
Major Johan Hellström under et seminar på Nord universitet i regi av Øvelse Nord (Foto: Marie Staberg).
Militarisering av Nord-Sverige
Denne uka er amerikanske skip med militært personell i Narvik i forbindelse med militærøvelsen Immediate Response 2024.
I Narvik lastes det av personell, kjøretøy og containere med utstyr. En del av materiellet skal flyttes til Bjerkvik. Etter hvert skal personell og materiell transporteres med tog og langs vei til Finland via Sverige.
– Hvordan merkes militariseringen av Nord-Sverige?
– Den merkes gjennom at vi øver mer enn tidligere. Vi har også fått nye avdelinger, som eksempelvis i Sollefteå og Falun.
Ifølge Hellström er Sollefteå av stor strategisk betydning.
– Kobling mellom veier fra Norge til Sverige vil være viktig, om Sverige skulle få hjelp utenfra via Norge.
Mangler folk
Men ved en militarisering av - og en tilstedeværelse i - Nord-Sverige kreves personell.
– Vi har noen utfordringer knyttet til mangel på personell. Vi mangler offiserer og har stort behov for dem.
– Vi ansetter flere sivile enn tidligere. Det er enkelte stillinger som sivile kan ha. I tillegg øker vi antall plasser til offisierprogrammet på offiserhøyskolene. Vi prøver å få inn flere der.
