Sverige bereder grunnen for sin massive omstilling innen sikkerhet og forsvar

– Vi befinner oss i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig med en europeisk stormakt som fører en angrepskrig mot et naboland. Regjeringens fokus er å stå opp for demokratiske verdier og beskytte svenske interesser. Försvarsberedningen skal analysere utviklingen i omverdenen med særlig vekt på nærområdet, sa Sveriges statsminister Ulf Kristersson (M) tirsdag.

Regjeringen ga da Försvarsberedningen, der alle partier i Riksdagen er representerte, i oppgave å legge fundamentet for landets største sikkerhets- og forsvarspolitiske omstilling på 200 år. Både statsministeren, forsvarsministeren og ministeren for sivilt forsvar presenterte det sammensatte oppdraget.

Försvarsberedningen er mer konkret et forum for konsultasjoner mellom regjeringen og parlamentarikere – der siktemålet er å nå så bred enighet som mulig rundt politikkutforming på nevnte felt. Forumet har elleve medlemmer, deriblant tidligere forsvarsminister Peter Hultqvist (S).

Skissert bakteppe for deres forestående arbeid er «Russlands store villighet til å ta risiko, både militært og politisk, for å omgjøre Europas grenser med vold» og «senkede terskel for militær maktbruk».  

I oppdragsbeskrivelsen staker regjeringen ut en politikk med fire ledd: 1) Sverige skal bli med i Nato og realisere avtalen med Tyrkia og Finland, 2) utenrikspolitikken skal verne om svenske interesser og hevde demokratiske verdier, 3) forsvaret skal styrkes med minst 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) innen 2026; satsing på sivilt forsvar kommer i tillegg– og 4) støtten til Ukraina skal økes.

Försvarsmakten skuer inn i framtida

Denne uka ble Försvarsmaktens perspektivstudie 2022 offentliggjort. Den er utført i perioden 2019-2022 – både gjennom bidrag fra alle forsvarsgrener og funksjoner, samt fra ulike relevante myndigheter og aktører. Blant disse er Totalförsvarets forskningsinstitutt (FOI). Studien har også vært med i Natos strategiske framsynsanalyse og inkluderer samvirke med Finland og Norge.

Sluttrapporten ble levert til Forsvarsdepartementet 31. oktober – kort tid før forsvarssjef Micael Bydén ga regjeringen sitt militære råd rundt svensk Nato-medlemskap og forslag til kapasitetsutvikling. Han anbefaler blant annet at Försvarsmakten skal gis ytterligere ressurser, og at slike tilskudd forberedes med utgangspunkt i perspektivstudien og koordineres med Natos planprosess.

– Vi kan ikke utelukke en alvorligere hendelsesutvikling. Vi utelukker ingenting nå, påpekte general Bydén da han presenterte rådet.

Perspektivstudien består blant annet av en militærstrategisk analyse fram mot 2045 og forslag til en framtidig struktur for Försvarsmakten. Den spiller inn kunnskap og vurderinger for videre politisk stillingstaking – utover og ved siden av vedtatt forsvarspolitisk retning og gjeldende planer.

Noen hovedpunkter

Studiens analyseresultater tilsier at det langsiktige ambisjonsnivået for Försvarsmakten må heves, slik Bydén tilrår.

Veksten som Försvarsmakten er i fram mot 2030, vil styrke kapasiteten til å ta mer ansvar i en alliansekontekst for sikkerhet i eget nærområde og internasjonalt. Den betraktes imidlertid ikke som tilstrekkelig i møte med en usikker global utvikling:

«Raske endringer i internasjonal politikk og et fortsatt høyt spenningsnivå kan forventes, hvilket innebærer at Sverige trenger å kunne håndtere et høyt konfliktnivå både globalt og regionalt».

Eksempelvis peker studien på at det må tas ekstra grep for å øke regionalt nærvær, samt styrke evnen å ta imot og tilrettelegge for allierte styrker. Som High North News tidligere har omtalt, foreslår forsvarssjefen etablering av en ny militær styrke i Kiruna kommune, Nord-Sverige.

Den foreslåtte framtidige forsvarsstrukturen vil «gjennom sin størrelse, fleksibilitet og moderne innhold gi et betydelig tilskudd til Sverige og Natos kapasiteter, framfor alt i Nord-Europa». Blant annet skisseres det at Nato-medlemskapet fordrer flere militære enheter med høy beredskap.

I forlengelsen foreslås en utvidelse av Försvarsmakten med rundt 40.000 personer og en økt andel tjenestegjørende i beredskap.

Overordna utviklingstrekk

Med hensyn til alliansekonteksten, påpekes det i den militærstrategiske analysen at Russland vil ha høyere terskel for å gå til militærangrep på Sverige som Nato-medlem. Samtidig vil også Sverige som alliert stå overfor et endret trusselbilde og økt risiko for anslag under grensen for væpnet angrep.

I det skisserte framtidsblikket vil Russland fortsatt være den største trusselen i Sveriges nærområde. Som følge av krigen i Ukraina, vil de russiske militære musklene svekkes i hvert fall midlertidig og landets framtid er usikker. Med mindre landet vil gjennomgå dyptgripende regimeendring, vil dets rådende stormaktsambisjoner og vilje til militærbruk vedvare, forventes det.

Selv om det skulle skje et positivt regimeskifte i Moskva sett med vestlige øyne, kan ikke en russisk militær trussel mot Sveriges nærområde avskrives. Dette framholdes i studien med henvisning til at risiko for autoritære tilbakeslag og militær revansjisme (hevnlyst) vil bestå i flere tiår.

Usikkerhet knyttes særlig til hvordan stormaktskonkurransen mellom USA og Kina vil forløpe. Vurderingen er at denne kappestriden vil være sentral i kommende års geopolitikk – og at framtidige amerikanske prioriteringer og veivalg stadig vil være avgjørende for europeisk sikkerhet.

Men trass i et skjerpet amerikansk fokus mot Asia, antas følgende: «Den transatlantiske koblingen vil med størst sannsynlighet å bli vedlikeholdt så lenge Russland utgjør en direkte trussel mot Europa og dermed amerikanske interesser».

Utsiktene i Arktis

Försvarsmakten ser for seg at utvikling innenfor ressursutvinning og nye skipsruter vil prege den arktiske regionen, også i sikkerhetskonteksten. Mens det etablerte forholdet mellom de arktiske kyststatene (Norge, Danmark, Canada, USA og Russland) i stor grad er samarbeidsbasert, kan ståa raskt endre seg, påpekes det i studien.

Rundt svensk tilnærming til den arktiske regionen, framkommer kun følgende i studien: Ambisjonen om å forsterke grunnleggende svensk forsvarsevne konkretiseres med styrking av evnen til å operere i spesielle svenske og nordiske omgivelser – arktiske og subarktiske miljøer, skjærgårdsmiljøer, samt i Østersjøområdet.

Med hensyn til sikkerhetssituasjonen i Nord-Europa og Arktis, forventes det dessuten at Storbritannia fortsatt vil prioritere innsats på området – i rollen som ledende europeisk militærmakt.

Framtidstro på Nordens vegne

I fortsettelsen rettes et håpefullt blikk mot den nordiske regionens framtid og dens bidrag i bredere internasjonal kontekst:

«De kulturelt sammenvevde nordiske landene med sine sterke økonomier og ressursrikdom danner et stabilt grunnlag for konstruktivt og sterkt samarbeid. Nordens geostrategiske betydning har økt, og vil sikkerhetspolitisk forandres av Finland og Sveriges Nato-medlemskap. Et mer omfattende nordisk samarbeid, både i Arktis og Østersjøregionen, vil trolig styrke både Nato og EU.»

I november signerte Norge, Sverige og Finland en oppdatert avtale om forsvarssamarbeid med vekt på Nordkalotten som felles operasjonsområde.

Tidligere i høst ga også forsvarssjefene i Norge, Sverige og Finland sine respektive regjeringer et felles råd for hvordan landene kan samordne sine forsvar når de har blitt allierte.