Debatt: Helse til folket – i storm og stilla

Helse, samhold, mental helse, fellesskap.

– Vi ser økende psykiske helseplager blant unge, og stadig flere unge utenfor utdanning og arbeidsliv, skriver fylkesrådsleder Svein Ø. Eggesvik (Sp) og fylkesråd Aina Nilsen (Sp). (Illustrasjonsfoto)

Ei aldrende befolkning. Mindre barnekull. Flere må i jobb, flere må stå lengre i jobb. Inntektene går ned. Utgiftene løper i fra. Vi må omstille, drifte smartere, prioritere hardere.

Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Teksten gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette er en beskrivelse mange kunne gitt på de utfordringer vi står ovenfor – på tvers av kommuner, helseforetak og fylkeskommune. Vi er i samme båt. Det blåser opp til storm – hva gjør vi?

Vi står ved et veiskille i hvordan vi skal utvikle fremtidens tjenester. Presset på helsevesenet øker i takt med en aldrende befolkning. Med begrensede ressurser, har vi i årevis forsøkt å møte utfordringene ved å stramme inn, kutte i budsjetter og skvise ut mer produktivitet.

Vi ser økende psykiske helseplager blant unge, og stadig flere unge utenfor utdanning og arbeidsliv. Dette er et samfunnsproblem, og der Nordland fylkeskommune er en sentral aktør, blant annet som skoleeier.

Når unge mennesker faller utenfor, påvirker det dem selv, deres familier, og hele lokalsamfunn. Og vi mister verdifull arbeidskraft som vi sårt trenger i fremtidens helse- og omsorgstjenester, og i arbeidslivet ellers.

Vi har nådd et punkt hvor vi ikke lenger kan forvente at kutt i tjenester og økt press på personell skal være løsningen. Vi har allerede en stor mangel på kvalifisert personell, og de som er i arbeid opplever ofte at de må løpe enda fortere for å rekke over alt.

Hvordan kan vi gjøre ting bedre, smartere?

Det er ikke bærekraftig, verken sosialt eller økonomisk. Fremtidens utfordringer kan ikke løses med gårsdagens metoder.

I stedet må vi stille spørsmålet: Hvordan kan vi gjøre ting bedre, smartere? Og hva er godt nok?

Vi må finne de nye løsningene som både ivaretar pasientene og helsepersonellet. Vi må inkluderer de unge, og vi må skape tjenester som er bærekraftige i et generasjonsperspektiv.

Digitalisering og ny teknologi kan levere helsetjenester på en ny og effektiv måte, spesielt i Nord-Norge der avstandene er lange. Fjernkonsultasjoner kan gi flere pasienter tilgang til spesialister uten at de må reise langt. Også når du bor langt fra nærmeste sykehus.

Dette handler selvsagt ikke bare om teknologi. Det handler også om hvordan vi organiserer tjenestene, hvordan vi samarbeider på tvers av nivåer og sektorer, og hvordan vi involverer hele samfunnet i arbeidet med å fremme helse og trivsel.

Les også (teksten fortsetter):

Vi har startet arbeidet med en handlingsplan for digitalisering. Den skal gi noen av svarene på utfordringer og forventninger som skisseres i perspektivmeldingen. Her ønsker jeg absolutt alle velkommen til å gi innspill.

Forebygging er kanskje det mest effektive og bærekraftige verktøyet vi har for å redusere presset på helsetjenestene. Å investere i folkehelsearbeid bidrar til at flere holder seg friske og reduserer behovet for dyre helsetjenester senere i livet.

God helse i befolkningen er en forutsetning for en bærekraftig samfunnsutvikling. En innsats rettet mot folkehelse er så til de grader en felles samfunnsoppgave vi i større grad må ta sammen.

Og vi må starte tidlig ved å utvikle helsefremmende barnehager og skoler. For gode levevaner etableres tidlig i livet. Det er helt avgjørende at vi legger til rette for at barn og unge får kunnskap og støtte til gode valg for egen helse.

Fysisk aktivitet og gode kostholdsvaner kan bidra til å styrke de unges helse og gjennomføringsevne i videregående skole, og dermed også deres sjanser i arbeidslivet. Tidlig bevissthet vil kunne gi enorme effekter over tid.

Dette handler ikke bare om utdanning eller en jobb.

God psykisk helse og trivsel blant de unge er også god folkehelse. Vi samarbeider tett med frivillige organisasjoner og lokalsamfunn for å skape møteplasser og aktiviteter. Dette fremmer både trivsel og tilhørighet.

Dette handler ikke bare om utdanning eller en jobb. Det handler om å gi alle en følelse av tilhørighet og verdighet. Vi må systematisk, og tidlig, gi de unge de verktøyene de trenger for å lykkes.

Og som politiske ledere i Nordland vil vi selvsagt holde tett dialog med Helse Nord. Det gjør vi blant annet med å fornye vår samarbeidsavtale med helseforetaket. Nettopp for å være med og sikre likeverdige tjenester til nordlendingene.

For fremtidens tjenester kan ikke utvikles i siloer. Vi må nå hverandre mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, mellom fylkeskommunen og kommunene, og mellom offentlig sektor, frivillige organisasjoner og næringslivet.

Vi må ta dette samfunnsansvaret sammen. Fokuset skal ikke være på hva vi må kutte, men på hva vi kan skape sammen.

Les også:

Nøkkelord