Står for syv prosent av Sveriges CO2-utslipp: Stålprodusent får milliardsum til omstilling i nord
Illustrasjon av SSABs nye stålverk i Luleå, Nord-Sverige. EU-finansieringen og den nasjonale medfinansieringen skal bidra til omstillingen til fossilfri produksjon ved virksomheten i Luleå. (Foto: SSAB).
Den svenske stålprodusenten SSAB bevilges 1,45 milliarder kroner for grønn omstilling av produksjonen i Luleå. Stålverket i den nordsvenske byen står i dag for Sveriges største karbondioksidutslipp.
Den svenske stålprodusenten SSAB bevilges 1,45 milliarder svenske kroner fra Tillväxtverket, under rammen av EUs Just Transition Fund og statlig medfinansiering.
Tildelingen er rettet mot den fossilfrie omstillingen av selskapets virksomhet i Luleå i Nord-Sverige.
– Finansieringen fra EU og Tillväkstverket gjør oss i stand til å holde et høyt tempo i overgangen til fossilfri stålproduksjon. Det er et tydelig signal fra både EU og Sverige om viktigheten av vår omstilling, sier administrerende direktør Johnny Sjöström i SSAB i en pressemelding.
– Dette vil ikke bare styrke vår konkurranseevne, men også konkurranseevnen til Sverige som helhet og betyr at vi kan fortsette å levere stålet som våre kunder etterspør, legger han til.
Nord-Sveriges jern- og stålindustri
- Nitti prosent av EUs jernmalmproduksjon kommer fra Norrbotten i Nord-Sverige.
- Fylkets jern- og stålindustri er svært viktig for sysselsetting og økonomi i Norrbotten og Sverige.
- Stålindustrien er også den industrien som slipper ut mest karbondioksid.
Kilde: Tillväkstverket.
Fra masovn til elektrisk stålverk
SSABs stålverk i Luleå, som ligger på den nordsvenske vestkysten, regnes som Sveriges største utslippspunkt.
Selskapet planlegger å avvikle dagens kull- og masovnbaserte produksjonssystem her til fordel for et elektrisk stålverk med valseverk og lysbueovner, en såkalt minimølle.
Endringene forventes å føre til 90 prosent reduksjon av karbondioksidutslippene fra SSAB i Luleå, skriver Tillväxtverket. Med andre ord skal dette bidra til å redusere Sveriges CO2-utslipp med syv prosent i tillegg til tre prosent fra ombyggingen av SSABs stålverk i Oxelösund.
Masovnen ved SSAB i Luleå står sammen med utslipp fra koksverket for cirka syv prosent av Sveriges karbondioksidutslipp. Nå skal det erstattes med et nytt elektrisk stålverk. (Foto: SSAB).
Ifølge selskapet er oppstart av den nye fabrikken planlagt i slutten av 2028 med forventet full kapasitet i 2029, mens oppstart av den nye lysbueovnen i Oxelösund forventes mot slutten av 2026. Investeringene er hovedsakelig finansiert med SSABs egen kontantstrøm.
– Det er viktig for Norrbotten og for Sverige at stålindustrien nå akselererer klimaomstillingen samtidig som konkurranseevnen opprettholdes. Det er også viktig for å nå Sveriges klimamål, sier Elisabeth Backteman, generaldirektør ved Tillväxtverket.
Sammen med gruveselskapet LKAB og energiselskapet Vattenfall, utvikler SSAB for tiden Hybrit-prosjektet som baserer seg på fossilfri produksjon i hele verdikjeden fra jernmalm til stål. Ifølge SSAB vil den nye fabrikken bli forsynt med en blanding av fossilfritt jernsvamp fra det kommende Hybrit-anlegget i Gällivare og resirkulert skrapmetall.
Just Transition Fund
- Et EU-fond som fokuserer på næringer og regioner med høye karbondioksidutslipp. Fondet skal bidra til å redusere utslipp og takle utfordringene overgangen skaper.
- I Sveriges nasjonale program for Just Transition Fund er de berettigede sektorene stål-, metall- og sementindustrien.
- Stålindustrien i Norrbotten ble utpekt som en av tre bransjer som kunne tildeles midlene.
Kilde: SSAB
