Arctic Frontiers 2025: – Norge er en stormakt i Arktis

I fjor sommer ble forskningsprosjektene GoNorth og Framtidas polhav slått sammen til Norges største forskningsprosjekt – Polhavet 2050.

Ettersom isen smelter i verdens nordligste hav skal forskningsprosjektet sikre kunnskap og forskningsdiplomati for å bevare forutsigbarhet og stabilitet i området.

– Vi som lever i dag blir sannsynligvis de første moderne menneskene som får oppleve et isfritt Polhav, sa Jørgen Berge, dekan og professor ved UiT Norges arktiske universitet og styreleder i prosjektet.

Observasjonspyramide

Han presenterte forskningsprosjektet under årets versjon av Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø.

Polhavet 2050 skal forske på endringene i Polhavet og implementere en fullstendig observasjonspyramide med blant annet satellitter, droner, fly, fartøy, plattformer og observasjonssystemer under vann.

– Polhavet 2050 skal bruke en tverrfaglig tilnærming for å forstå forandingene i Polhavet, sa Berge fra scenen under konferansen.

– Politikk, næringsliv, energi, folkerett, klima-, økosystem- og havforskning er blant temaene Polhavet 2050 vil dekke.

Fremdeles er ikke finansieringen sikret, men Berge håper på at prosjektet kommer på statsbudsjettet til høsten.

Todelt

Hvilken rolle spiller arenaer som disse konferansene når det gjelder å sikre finansiering?

– De er kjempeviktige, understreker Berge til HNN og fortsetter:

– Det er et todelt fokus. Det ene er koblingen man får til andre institusjoner og forskere på et fagnivå, men også muligheten til å gjøre ting synlig. Det gir en synlighet og mulighet til å løfte ting opp.

Viktig møtepunkt

Arctic Frontiers er en av de største arktiske konferansene og samler rundt 1600 forskere, næringslivsaktører og politikere fra hele Arktis.

For forskere er konferanser som Arctic Frontiers viktig for å samle støtte og til slutt sikre finansiering for sine prosjekter. 

Det tiårige prosjektet Polhavet 2050 skal etter planen starte opp i januar 2026 og søker 100 millioner kroner i året i finansiering. De 18 universitetene og forskningsinstitusjonene som er del av prosjektet skal bidra med tilsvarende sum i samme periode.

Totalt vil prosjektet koste rundt 200 millioner kroner per år.

Det internasjonale polaråret

Forskningsprosjektet ble presentert under temaet Det internasjonale polaråret og hadde fokus på fokus på forskningssamarbeid.

Det neste internasjonale polaråret arrangeres i 2032-2033 og blir det femte siden 1882. Polaråret er et stort internasjonalt forskningsprogram med intensivt forskningsfokus på polarregionene.

Selv om prosjektet er et norsk initiativ og vil basere seg på den norske delen av Polhavet skal det være utformet for å legge til rette for et sterkt internasjonalt pan-arktisk samarbeid.

Bred forskningsplan

– Vår ambisjon er at Polhavet 2050 skal være en internasjonal overbygning for den internasjonale aktiviteten rettet mot Polhavet. Vi skal fokusere på vår del av Arktis, vår sektor, vi skal gjøre den forskningen som vi trenger, men vi lager en forskningsplan som skal være bred nok til at den har mange internasjonale koblingspunkter slik at det kan fungere som et overbygning og en struktur for det verdenssamfunnet skal gjøre under IPY, forklarer Berge.

Et internasjonalt vitenskapelig råd med representanter fra de mest sentrale aktørene i Arktis vil sikre at Polhavet 2050 samarbeider med andre nasjoner, ikke-statlige organisasjoner og industri for å ivareta et helhetlig og inkluderende perspektiv.

Det er Forskningsrådet og Norsk polarinstitutt som har fått i oppgave fra Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet å forberede det internasjonale polaråret (IPY) i 2032-2033.

På Polhavet 2050s nettside skriver de at etableringen av prosjektet vil kunne utgjøre kjernen i den norske forskningsinnsatsen i Arktis under det kommende polaråret.

Der forklarer de også at et internasjonalt vitenskapelig råd med representanter fra de mest sentrale aktørene i Arktis vil sikre at Polhavet 2050 samarbeider med andre nasjoner, ikke-statlige organisasjoner og industri for å ivareta et helhetlig og inkluderende perspektiv.

Norsk forskningsledelse

I en kronikk i VG skriver Berge og forsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens institutt at det norske forskningssystemet understøtter samarbeid og at "Dette legger et godt grunnlag for samarbeid på tvers av landegrenser, noe som kan bidra til stabilitet i Arktis, et område som er blitt en viktig brikke i et geopolitisk spill."

Alternativet er at Norge blir både utkonkurrert og utmanøvrert i Polhavet.

– Vi er en stormakt i Arktis. Hvis vi ser på volumet av forskning som skjer i Arktis, så er det klart at vi er størst på Svalbard og vi er veldig store i forskningen som skjer rundt Polhavet, sier Berge til HNN.

– Vi har et ansvar for å ta hånd om og styre dette. Hovedmålet er at vi som nasjon har den kunnskapen vi trenger for å kunne forvalte et nytt hav, konstaterer han.

Svalbard - porten til Polhavet

Forskningssamarbeidet vil også styrke Norges posisjon på Svalbard.

I Svalbardmeldinga fra mai i fjor ville regjeringen legge til rette for internasjonal forskning på øygruppa samtidig som de vil tydeliggjøre den norske forskningsledelsen. 

– Svalbard er ikke et forskningsobjekt i denne sammenhengen, men en plattform, sier Berge om Svalbards rolle i Polhavet 2050 og fortsetter:

– Det er inngangsporten til Polhavet og det vil det være for oss også. Så selv om det ikke skal dreie seg om svalbardforskning som sådan, så vil norsk aktivitet i polhavet være avhengig av økt aktivitet på og rundt Svalbard som et utgangspunkt. 

Et av regjeringens mål for forskning og utdanning på Svalbard er nettopp at øygruppa skal videreutvikles som plattform for internasjonal forskning, høyere utdanning og miljøovervåking:

"Øygruppens infrastruktur og unike forskningsmuligheter skal utnyttes enda bedre enn i dag. Infrastrukturen må suppleres med tiltak som ytterligere styrker Svalbards posisjon innenfor internasjonal kunnskapsutvikling."