Svalbardmeldingen: Forsker: – Ny Svalbardmelding tydeliggjør norsk jurisdiksjon på Svalbard

Read in English.

På tampen av mai kom den etterlengtede Svalbardmeldinga. Og selv om den forrige kom i 2016 og det vanligvis går ti år mellom hver melding, ble det varslet en fremskynding av meldingen i fjor.

Det ble da lagt vekt på at verden er i endring, både geopolitisk og når det gjelder klima og miljø, som igjen gjorde det nødvendig å få på plass en ny Svalbardmelding før 2026.

Etter at gruvedriften ble lagt ned, ble turisme og forskning pekt ut som de nye grunnsøylene for Svalbardsamfunnet.

Den nye meldinga viser at forskning og utdanning fortsetter å være viktig for suverenitetshevdelse på Svalbard. Seniorforsker Arild Moe fra Fridtjof Nansen Institutt sier at meldingen hovedsakelig tydeliggjør norsk jurisdiksjon på øygruppa. 

Hindre andre stater i å befeste sin tilstedeværelse

I en videreføring av Svalbardmeldinga fra 2016, ønsker regjeringen at forskning i all hovedsak skal foregå med utgangspunkt i etablerte lokalsamfunn og forskningsstasjoner. De påpeker derfor at man ikke kan påregne tillatelser til å opprette nye forskningsstasjoner eller annen større, permanent forskningsinfrastruktur utenfor planområdene.

Svalbardforsker Tiril Vold Hansen fra Nord Universitet sier til High North News at selv om regjeringen her argumenterer med miljøhensyn, kan man også tolke grepet geopolitisk. 

– Man kan også se på dette som et grep for å hindre at utenlandske forskningsaktører i større grad etablerer seg på Svalbard, og derigjennom gjøre det vanskeligere for andre stater å befeste sin tilstedeværelse på Svalbard og i Arktis. Her er det nærliggende å trekke frem Russlands annonserte planer om å utvikle en forskningsstasjon og forskningssamarbeid med Brasil, India, Kina, og Sør-Afrika, sier forskeren. 

Russlands minister for utvikling av Arktis meldte i fjor at Trust Arktikugol, det russiske statseide selskapet på Svalbard, ville utvikle en internasjonal arktisk forskningsstasjon i samarbeid med de såkalte BRICS-landene Brasil, India, Kina, og Sør-Afrika. Senere har Egypt, Etiopia, Iran, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater sluttet seg til.

Den russiske ambassadøren Nikolaj Korchunov sa i mars i fjor at Moskva anser det som viktig å styrke samspill i Arktis med ikke-arktiske stater da eksisterende arktiske samarbeidsformater, som Arktisk råd, forventes å bli svekket. Ifølge ambassadøren er BRICS-landene noen av mange land som ønsker å samarbeide med Russland i Arktis.

Seniorforsker Arild Moe sier i et intervju med High North News at han ikke tolker denne delen av meldingen som spesifikt rettet mot et eventuelt BRICS-samarbeid. 

– Det russiske gruveselskapet Arktikugol har to store eiendommer, Barentsburg og Pyramiden. Det er reguleringsplaner på disse områdene og det er satt av plass til forskningsaktivitet. 

– Ideen om å etablere en forskningsstasjon i Pyramiden kommer fra det russiske gruveselskapet – som et tiltak for å konsolidere nærværet. Foreløpig er det ikke truffet noen offisiell beslutning om å opprette en slik stasjon. Man skal huske at det allerede finnes en forskningsstasjon i Barentsburg som neppe vil være tjent med at ressurser overføres til Pyramiden – som uansett har en upraktisk beliggenhet. Hvilken vitenskapelig interesse stater som Kina og India måtte ha av å bruke ressurser på et nytt senter er vanskelig å se. Forskningsinstitusjoner derfra har jo allerede i virksomhet i Ny-Ålesund. Da blir spørsmålet om de ville kunne ha politiske motiver. Gnisninger i forholdet til Norge vil måtte være en faktor å ta i betraktning.

Opprettelse av Svalbardkontor

Regjeringen melder også at de vil styrke forskningsledelsen på Svalbard gjennom å opprette et Svalbard forskningskontor. Dette vil drives av Forskningsrådet og Norsk Polarinstitutt.

Seniorforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt. 

– Dette tolker jeg hovedsakelig som et navneskifte, sier Moe.

– Man har nå Forskningsrådets Svalbardkontor og det heter at opprettelse av det nye kontoret ikke skal ha noen budsjettmessige konsekvenser. Forskningsrådet vil være den sentrale partneren her, men også Polarinstituttet.

– Så det ser jeg mest som en navneforandring, men kanskje med litt mer myndighet. Ved å kalle det Svalbard forskningskontor så blir det mer myndighetsnært. Det er en liten tydeliggjøring av at dette er en del av norsk svalbardforvaltning, ikke bare et instrument for Norges Forskningsråd. Det er de samme folkene med litt større hatt.

Også Tiril Vold Hansen ser på grepet som en tydelligjøring av norsk ledelse.

– Opprettelsen av svalbardkontoret tolker jeg som en måte å styrke norsk ledelse og koordinering av svalbardforskninga på, sier Hansen.

– Det er viktig for norske myndigheter å understreke at forskning så vel som annen aktivitet på Svalbard er underlagt norske lover og reguleringer. På samme ønsker norske myndigheter å være tydelige på at Ny-Ålesund – og i forlengelsen Svalbard – er en del av Norge. At Ny-Ålesund i den nye svalbardmeldinga eksplisitt omtales som «en norsk forskningsstasjon» til forskjell fra den forrige meldinga er et uttrykk for dette.

Ny-Ålesund er tidligere utpekt som sentrum for internasjonal forskning på Svalbard. I tillegg til Norge, har forskningsinstitusjoner fra Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia, Kina, Sør-Korea, Nederland, India, og Japan faste forskningsstasjoner i Ny-Ålesund som drives av det statseide selskapet Kings Bay A/S.

Mål om norske ansettelser og studenter

Både Hansen og Moe trekker frem at ønsket om å ansette flere norske fagpersoner og øke andelen norske studenter peker mot at forskning og utdanning vil fortsette å være et viktig grep i årene som kommer.

– Det er nytt av året at norske myndigheter vurderer en målsetting om ansettelse av norske fagperson ved UNIS, ulike tiltak for å øke andelen norske studenter ved UNIS, og ulike virkemidler for å få flere norske forskere til å benytte Ny-Ålesund forskningsstasjon, sier Hansen.

– Dermed er det helt klart et ønske om å bruke forskning og utdanning som et virkemiddel også fremover for å støtte opp om målet om å opprettholde norske samfunn på øygruppen – og derigjennom understreke norsk suverenitet på Svalbard, forklarer Hansen.

Det kommer også frem i meldingen at regjeringen vil at UNIS skal være den eneste tilbyderen av høyere utdanning på Svalbard. 

– Jeg tolker det slik at det ikke vil være anledning til å etablere undervisningsopplegg, for eksempel for BRICS-studenter i Pyramiden. Det ville ikke samsvart med norsk politikk og man ville ikke gitt tillatelse til etablering av lokaliteter for det, sier Moe og fortsetter:

– Men det trenger ikke å være spesielt myntet på russerne heller. Gitt interessen for Arktis og Svalbards tilgjengelighet, så kan man tenke seg at kommersielle aktører kunne ønske å sette opp undervisningstilbud på Svalbard. 

Et idealistisk narrativ

Tidligere i år publiserte Hansen en forskningsartikkel med tittelen «Geopolitics, diplomacy, or idealistic research? Framing the research community in Ny-Ålesund.»

Hun argumenterte for at den norske regjeringens hovedmål med forskningsmiljøet i Ny-Ålesund er å opprettholde bosetningen som et verktøy for suverenitetshevdelse på Svalbard. 

Hun skriver at da norske myndigheter bestemte seg for å styrke sin vertskapsrolle i Ny-Ålesund ble det begrunnet med at det ville føre til høyere kvalitet på forskningen. Hansen mener imidlertid at slike politiske endringer settes inn i et idealistisk rammeverk, men hovedsakelig handler om å fremme geopolitiske interesser.

Tenker du at norske myndigheter fortsetter å utnytte et idealistisk narrativ for å fremme sine geopolitiske interesser i denne Svalbardmeldingen?

– Ja, jeg tenker at norske myndigheter fortsetter å utnytte et idealistisk, til dels miljøpolitisk, narrativ for å fremme sine geopolitiske interesser. Når det er sagt, ønsker norske myndigheter – som før – å legge til rette for internasjonal forskningsvirksomhet på Svalbard. Internasjonal forskning på Svalbard har stor verdi, ikke minst fordi det gir viktig kunnskap om klimaendringer og miljøpåvirkning i polarområdene.