Svalbardforsker: – Longyearbyen skal være et glansbilde for fornybare løsninger i Arktis

Read in English.

I 2021 vedtok Longyearbyen lokalstyre at kullkraftverket på Svalbard skulle stenge ned. Årsaken var miljøvern og store kostnader knyttet til drift av kullkraftverket som begynte å bli gammelt og slitt.

Målet er at Svalbard, med sine 3000 innbyggere, skal være selvforsynt med fornybar energi innen 2030. I mellomtiden erstatter dieselfyring den tradisjonelle kullkraften.

Tiril Vold Hansen, stipendiat ved Nord Universitet. (Foto: Birgitte Martinussen)

Stipendiat ved Nord universitet, Tiril Vold Hansen, har forsket på de politiske interessene som råder i den norske Svalbard-politikken, inkludert den politiske prosessen rundt utfasing av kull på den arktiske øygruppa.

I en artikkel publisert i tidsskriftet Polar Record tidligere i år skriver Hansen at å innføre fornybar energi på Svalbard blir sett på som et prestisjeprosjekt ettersom en omstilling på Svalbard vil kunne være til fordel for hele Arktis.

– Longyearbyen skal være et slags glansbilde. Vi skal vise at vi kan lykkes med fornybare løsninger i Arktis, sier Hansen i et intervju med High North News.

Både Longyearbyen lokalstyre, regjeringen og Store norske har alle ønsket å bli sett på som den rettmessige lederen av energiomstillingen for å holde seg relevant på øygruppa. Prosessen har dermed blitt preget av at de forskjellige aktørene har kjempet om hvem som skal få æren for prosjektet. 

Suverenitetshevdelse etter kullindustrien

Hansen skriver at en av årsakene til at det tok så lang tid før kullindustrien ble stengt på Svalbard er at den har spilt en viktig rolle i norsk suverenitetshevdelse og nærvær på øygruppa.

Kan de nye energiløsningene spille en like stor rolle i suverenitetshevdelsen som kullindustrien?

– Mange er usikre på det og trekker frem at Svalbard ikke har noe som tilsvarer de norske stabile helårsplassene som kullindustrien har. Regjeringen har uttrykt at fokuset på kullindustrien skal skiftes til forskning og turisme som de nye næringene på Svalbard. Men der er utfordringen at dette er internasjonale næringer, så det kommer ikke til å opprettholde norske samfunn på øygruppa på samme måte som kullindustrien, sier Hansen og legger til:

– Norsk suverenitet avhenger ikke av at man har norske innbyggere på Svalbard, men det er et mål som norske myndigheter har satt og de har selv pekt på at de mener at norsk tilstedeværelse er viktig for å underbygge suvereniteten.

Hansen skriver i artikkelen at norske myndigheter har vært nødt til å balansere andre staters nærvær og interesser i sin Svalbard-politikk. Mens kullindustrien har vært et verktøy for å opprettholde norsk tilstedeværelse på Svalbard, er det nå også viktig for regjeringen å lede energiomstillingen på øygruppa som en måte å signalisere norsk suverenitetshevdelse. 

– Vi får se om regjeringen tar noen grep med tanke på suverenitet i Svalbardmeldingen. De har jo allerede innskrenket stemmeretten for utlendinger på Svalbard og jeg tror at vi kanskje kommer til å se det i reiselivet også.

–  Det kom nylig noen miljøreguleringer som reiselivet selv føler er veldig innskrenkende for dem. Det kan hende at noen av de samme tankene om suverenitet spiller inn der også. I tillegg til miljøutfordringene så har de kanskje sett at reiselivet ikke bidrar til å opprettholde de norske samfunnene, sier Hansen og fortsetter:

–  I tillegg til at det finnes gode miljøargumenter, handler det nok mye om geopolitikk. Flere forskere har pekt på at myndighetene kan tydeliggjøre hvem som bestemmer over Svalbard gjennom miljøreguleringer.

Ny Svalbardmelding

Hansen sier at mange venter nå på Svalbardmeldingen. Blant annet er mange spente på å se om energiansvaret flyttes fra lokalstyret til staten.

Lokalstyret ser at energiomstillingen kommer til å bli fryktelig dyr, i tillegg til at det er en stor oppgave. Lokalstyret sliter med å fordele kostnadene for dieselfyringen i samfunnet og det har vært snakk om at det kan innebære 80 prosent økning i energipris for vanlige folk.

Lokalstyret har foreslått at de fire store bedriftene, alle statseide, må ta en større del av kostnaden for de økte dieselprisene.

– Dieselløsningen har også vist seg å ikke være så veldig trygg med tanke på energisikkerhet. Forsvaret var nylig der oppe og hjalp til med å sette inn aggregater, for eksempel. Og dette er akutt, der må Svalbard ha en løsning nå. Det gjelder også suverenitetshevdelsen. Skal man ha norske samfunn og næringer der, så må energien være på plass.

– Store norskes rolle som selskap kommer nok også til å være en del av meldingen og at de skal fortsette å spille en viktig rolle på Svalbard og i norsk Svalbard-politikk. Store norske har vært opptatt av å omstille seg, så kanskje vi får en tydeliggjøring på hva man tenker rundt dem.

Forskeren forventer også at bolig blir et tema i den nye Svalbardmeldingen og påpeker at bolig er en annen maktfaktor som gir mulighet til å kontrollere Svalbard. 

– Har man en statlig arbeidsplass får man bolig til subsidiert pris, lønnstillegg og kanskje en bil. Jobber man ikke i staten er det mye vanskeligere å få seg bolig da boligmarkedet på Svalbard er svært presset.

– De siste årene er en del norske statlige arbeidsplasser blitt flyttet opp til Svalbard, som Norsk helsenett. Forbrukertilsynet og Nærings- og fiskeridepartementet har også folk der.

Forskeren er derimot usikker på om Svalbardmeldingen kommer til å gi lokalsamfunnet svarene de ønsker.

– Alle svalbardmeldingene ser ganske like ut. De store linjene har holdt seg like og siden vi ikke har fått noen store lekkasjer til nå, så kan det hende at det ikke er så mye spennende å hente i den nye meldinga heller. Det kan være at de tydeligste svarene kommer i budsjettet.