Den første isfrie dagen i Polhavet kan komme før 2030, ifølge forskere
Isflak i Polhavet på vestsiden av Grønland. (Kilde: Christian Hoiberg på Flickr.com under CC BY-NC-ND 2.0)
Forskere har nå gitt de første prognosene for når den første isfrie septemberdagen i Polhavet kan inntreffe. Basert på simuleringer sier forskere at den første isfrie dagen kan komme før 2030.
Céline Heuzé (Göteborgs universitet) og Alexandra Jahn (University of Colorado Boulder) publiserte nylig en artikkel i Nature Communications der de påstår at den første isfrie septemberdagen i Polhavet kan inntreffe før 2030.
Forskerne har brukt simuleringer for å lage disse prognosene, men understreker at det er stor usikkerhet knyttet til tidspunktet for den første isfrie dagen. Mens noen modeller viser at dette kan skje før 2030, viser andre at det ikke vil skje før slutten av simuleringene i 2100, avhengig av modellen og scenariet som brukes.
De undersøkte ni simuleringer der den første isfrie dagen oppstod innen tre til seks år for å finne ut hva som kunne forårsake et slikt scenario.
Scenarioer
En isfri dag defineres som en dag med mindre enn en million kvadratkilometer is.
Modellene viser at raskt tap av sjøis skyldes en kombinasjon av naturlige hendelser og oppvarming. Varme vintre og vårer fører til mindre kaldt vær, noe som resulterer i tynnere is og langsommere dannelse av ny is.
Stormfulle somre kan også være en av de siste utløsende faktorene før den første isfrie dagen. Ved å bryte opp isen og flytte på den kan sommerstormer føre til raskere smelting.
De to forskerne understreker at naturlige variasjoner i klimasystemene spiller en avgjørende rolle for når den første isfrie dagen vil treffe, ofte med større innflytelse enn utslipp i de forskjellige scenarioene.
Selv med lave utslipp kan raskt tap av sjøis forekomme på grunn av klimavariasjoner, som for eksempel El Niño-fenomenet.
Betydning
Den isfrie dagen i Polhavet vil være en betydningsfull hendelse som illustrerer hvor mye menneskelige aktiviteter har varmet opp planeten.
Forskerne skriver at den første isfrie dagen vil bli etterfulgt av en gradvis økning i antall isfrie dager per år, og legger til at denne overgangen kan strekke seg over flere tiår.
Den første isfrie dagen vil representere en dramatisk endring i Arktis' økosystem, og dyr som isbjørner og fisk kan oppleve betydelige tap.
1,5°C-målet
Forskerne understreker at denne utviklingen kan bremses, men bare dersom den globale oppvarmingen holdes under 1,5°C (målet i Parisavtalen).
Likevel påpeker de at dette «kanskje ikke vil forhindre en isfri dag forårsaket av naturlig klimavariasjon, men kan øke sannsynligheten for å utsette eller unngå en isfri dag og måned».
Lavere utslipp reduserer imidlertid sjansen for et isfritt Arktis. Forskerne fant at en varm atmosfære den foregående vinteren og våren var den viktigste utløsende faktoren i et scenario hvor Polhavet får sin første isfrie dag innen 3-6 år.
I alle scenarioene som ble studert, skjer den første isfrie dagen først når den globale temperaturen har steget med 1,5°C eller mer over førindustrielt nivå.
Dermed kan isfrie dager potensielt fortsatt unngås.
