Klimaendringer som trusselmultiplikator: – Går direkte inn på norsk nasjonal sikkerhet

Read in English.

Bjørn Olav Knutsen (Nord Universitet og Forsvarets forskningsinstitutt) og Marius Nyquist Pedersen (Forsvarets forskningsinstitutt) har sett på hvordan klimaendringer kan forsterke sikkerhetsdilemmaer i Arktis i forskningsartikkelen "How to Understand Climate Change as a Threat Multiplier in the Arctic".

Rapporten er utarbeidet under FFI-prosjektet Klima og sikkerhet og baserer seg på intervjuer av primærkilder. 

– Klimaendringer kan føre til at nye aktører kommer til og i en situasjon med økt geopolitisk konkurranse kan man se for seg at klimaendringene blir en slags trusselmultiplikator, sier Bjørn Olav Knutsen i et intervju med High North News.

Etter hvert som flere handelsruter og ressurser i Arktis blir mer tilgjengelige som følge av klimaendringer, vil geopolitiske spenninger i økende grad finne sted i regionen. Tidligere har området vært preget av 'arktisk eksepsjonalisme', eller en egen måte å håndtere spørsmål og konflikt på. På tross av internasjonale spenninger har det regionale samarbeidet i Arktis bestått. Dette kan nå være i endring ettersom regionen opplever en større militarisering, som kan føre til sikkerhetsdilemmaer som spesifikt omhandler Arktis og Barentsregionen, skriver forskerne.

Forsvaret kaller klimaendringer for "vår tids største utfordring og en trusselmultiplikator". De utdyper at effekten av klimaendringer forsterker eksisterende problemer og medfører tydelige sikkerhetsutfordringer for Forsvaret.

I Arktis innebærer klimaforandringer en ekstra stor påkjenning ettersom Arktis varmes opp raskere enn resten av verden. Fra et operativt standpunkt påvirker klimaendringer søk- og redningsoperasjoner, oljevern, skipsfart og fiskeri. Derfor er sikkerhetsrisikoen med klimaforandringer i Arktis nært knyttet til territorium, skriver forskerne.

Allikevel er det usikkerheten knyttet til klimaendringene som utgjør den største sikkerhetsrisikoen i regionen, sier forskerne til High North News.

Sikkerhetsdilemma

Et sikkerhetsdilemma oppstår når stater gjør tiltak for å øke sin egen sikkerhet og dermed vekker reaksjoner hos andre stater, som potensielt kan føre til redusert sikkerhet for alle involverte. En stats økte sikkerhet kan altså oppfattes som en trussel for sikkerheten til en annen. 

– Dette har med hvordan aktører oppfatter hverandre på. Det har ingenting med kapabiliteter å gjøre, men med oppfatning å gjøre. Tiltak som en stat iverksetter for å styrke sin egen sikkerhet, kan oppfattes som truende av andre og den andre staten vil da iverksette sine egne mottiltak. Resultatet vil kunne bli redusert sikkerhet for alle, forklarer Knutsen. 

Forskerne mener at slike dilemma kan forverres av klimendringer. I forskningen har de fokusert spesielt på Barentsregionen, hvor klimaendringer kan svekke naturlige barrierer, som isdekke, og dermed gjøre regionen mer tilgjengelig for offensive strategier, spesielt i maritim sektor. 

Men klimaendringene viser seg å ikke ha hatt noen stor påvirkning på sikkerhetssituasjonen i nord så langt.

– Det ble veldig tydelig i intervjuene våre. Aktørene våre, de norske aktørene som opererer daglig i nord, ser ikke noen store endringer med hensyn til klimaendringer, sier Knutsen.

– De ser en del endringer som at det er mer aktivitet. Nye land viser interesse, mer fisking, mer seiling. Rent politisk er det også mer interesse for Arktis enn før. Men de føler ikke at det er noe stor sikkerhetstrussel som en følge av klimaendringer akkurat nå, legger Marius Nyquist Pedersen til.

Forskerne fremhever at Arktis fremdeles er en kald og ugjestmild region og at dette er en situasjon som kommer til å vedvare.

– Men det er økt tilgang og en tydelig militarisering av Arktis. Men vi påpeker i artikkelen at trusler som er geografisk nærme oppleves som mer alvorlige. Når Arktis militariseres, så blir det mer oppmerksomhet på politisk og militært nivå. Det er mer aktivitet i Arktis og nye stater som ønsker å komme til. De komponentene bidrar til å skape mer usikkerhet, sier Pedersen og legger til:

– Sikkerhetstrusselen ligger i usikkerhet.

Han forteller at vi ikke er vant med at Arktis skal være en fullverdig geopolitisk region etter lang tid med arktisk eksepsjonalisme, eller ideen om at Arktis er en region for samarbeid og lav konflikt. Forskerne har derfor lagt seg på en nøktern og faktabasert linje og ønsker ikke å spekulere i hvilke konkrete sikkerhetsutfordringer som kan eller ikke kan oppstå på grunn av klimaendringer, men å se på hvilke problemstillinger vi står overfor i dag.

Forsvarets langtidsplan

I juni i år vedtok Stortinget enstemmig en ny langtidsplan for forsvarssektoren. I den fremheves det at en av hovedutfordringene for norsk sikkerhet er økt risiko for å bli marginalisert, altså at norske interesser eller sikkerhet ikke blir tatt hensyn til. 

– Langtidsplanen viser at faren for norsk marginalisering som følge av økt geopolitisk konkurranse i nordområdene er noe vi må forsøke å unngå, sier Knutsen og fortsetter:

– Det er en vital nasjonal interesse. Klimaendringene går altså direkte inn på norsk nasjonal sikkerhet. 

Han fremhever at klimaendringer understrekes i langtidsplanen som en stadig mer selvstendig sikkerhetsutfordring for Norge.

Ikke militarisering av klimautfordringer

I 2021 vedtok NATO en handlingsplan for klimaendringer og sikkerhet (Climate Change and Security Action Plan). Målet med planen er 'å gjøre NATO til den ledende internasjonale organisasjonen når det kommer til å forstå og tilpasse seg klimaendringenes påvirkning på sikkerhet'. 

Forskerne understreker at NATOs anerkjennelse av klimaendringer som en sikkerhetsutfordring ikke vil føre til en større militarisering av Arktis.

– Det at NATO blir interessert i klimaendringene på denne måten vil ikke nødvendigvis innebære militarisering av klimautfordringene, fremholder Knutsen.

– Klimaendringene vil for eksempel påvirke hvordan NATO gjennomfører operasjoner, hvilke typer utfordringer vi i alliansen står overfor, og så videre. Det er helt naturlig at NATO er involvert når det gjelder klimaendringer og det er generelt økt bevissthet rundt dette.

– Men klimaendringer innebærer ikke nødvendigvis militarisering bare fordi at NATO og norsk sikkerhet- og forsvarspolitikk blir berørt av de utfordringene.

Militære øvelser

Men man kan se at også militære øvelser i Arktis påvirkes av klimaendringer, sier FFI-forskerne.

– Fra politisk side har det vært en stor militarisering de siste ti årene, spesielt på russisk side. Det gjør at de allierte landene også i større grad må øve på sin aktivitet i nord, men klimaendringene bidrar også til å skape den interessen, sier Pedersen.

Han forklarer at mer seilbar sjø store deler av året og mer interesse og aktivitet i Arktis endrer forutsetningene for all aktivitet, både militær og sivil.

– Da må også militære øvelser tilpasse seg. Vi må kanskje øve mer i nye områder. En viktig ting vi hørte i intervjuene våre var at issmelting og snøsmelting som tar med seg landmasser ut i havet kan bli en utfordring spesielt for maritime styrker. Mange sjøområder som har vært under is er enten dårlig eller ikke kartlagt. Det er en utfordring og viser behovet for å øve mer og i nye områder. 

Kina som 'nær-arktisk stat'

Hvilken rolle kan ikke-arktiske aktører og stater som Kina spille i sikkerhetssituasjonen i Barentsregionen etter hvert som klimaendringer åpner opp nye muligheter mtp. ressurser og skipsfart?

– Kina har definert seg selv om en 'nær-arktisk stat', som kan høres mistenkelig ut for arktiske stater. Men de har ikke bedrevet noe militær aktivitet i Arktis, svarer Pedersen.

Derimot driver de med mye forskning. Noen forskere mener at Kinas forskningsaktivitet i Arktis fungerer som deres vei inn i regionen. Andre mener at Arktis ikke er en prioritet for Kina.

– Russland som har sine viktige strategiske kapabiliteter i Arktis ønsker ikke at mer moderne vestlige og kinesiske styrker skal ha en eller annen form for konfrontasjon i Arktis, så nærme. Den delen av arktisk politikk vedvarer. Det er i alle aktørene sin interesse, enten de er direkte arktiske stater eller nær-arktiske stater, å holde situasjonen fredelig, sier Pedersen og legger til:

– Vi må være forsiktige med å være for i harnisk i analysen av Kina i Arktis også, selv om vi ikke skal være naive heller.