– Samarbeidet mellom Russland og Kina i Arktis er fortsatt begrenset

Read in English.

Seniorforskerne Ingvill Moe Elgsaas og Rebekka Åsnes Sagild ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) publiserte nylig en artikkel under tittelen "Russland og Kina i Arktis: symbolpolitikk med lite substans?" i skriftserien IFS Insights hvor de argumenterer for en nøktern forståelse av potensialet for russisk-kinesisk samarbeid i Arktis. 

Forskerne mener at det fins begrensede indikasjoner på at samarbeidet mellom Russland og Kina vil utvides, men at vi mest sannsynlig kommer til å se flere eksempler på symbolske intensjonserklæringer i tiden som kommer. 

I en kommentar til High North News skriver forskerne: 

– Både Kina og Russland har stort potensial for å true europeisk sikkerhet, og dette bidrar utvilsomt til viktigheten og interessen for nettopp samarbeid dem imellom, også i våre nærområder. Men resonnering à la «min fiendes fiende er min venn» bør tas med en klype salt.

– Selv om de deler enkelte interesser, finnes utfordringer for russisk-kinesisk samarbeid. Vi har pekt på flere av disse i artikkelen: gjensidig skepsis og manglende tillit, asymmetrien i maktforholdet (hvem får styre skuta?) og asymmetrien i (egen)interessen i Arktis. Trusselpotensialet de representerer, både hver for seg og kanskje i noen tilfeller sammen, bør tas på alvor. 

Russland sitter på halve den arktiske regionen og har store ambisjoner om utvikling for å kunne bedre utnytte de rike naturressursene og Den nordlige sjørute (NSR). 

– Russland har ambisjoner om å etablere denne ruten som en alternativ transittvei mellom Europa og Asia, skriver forskerne i artikkelen.

High North News har holdt øye med utviklingen av NSR. I mai fikk det første fartøyet uten isklassifisering tillatelse til å seile via ruten, som så ut til å gå en rekordsommer i møte da sesongen åpnet 1. juli.

– Den nordlige sjørute er nå en direkte inngangsport til verdensmarkedene. Vi må sikre en betydelig økning i godstransporten ved sjøruten for å nå målene satt av Russlands president, sa nylig Nikolaj Patrusjev, nær rådgiver for Russlands president Vladimir Putin og leder for landets nye maritime kollegium.

Men utnytting av de arktiske ressursene er en kostbar affære og krever teknologi som Russland ikke enda har.

– Tradisjonelt har vestlige arktiske stater vært Russlands foretrukne samarbeidspartnere i regionen, men dette samarbeidet ble betydelig svekket etter Russlands ulovlige annektering av Krym i 2014, og ytterligere forverret etter fullskalainvasjonen i 2022, skriver Elgsaas og Sagild.

Dermed har Russland og Kina utviklet tettere bånd i takt med vestlig isolasjon av Russland.

High North News meldte nylig om en en rapport som viser at 98 prosent av lasten på Den nordlige sjørute så langt denne sommersesongen går mellom havner i de to landene.

Arktis er ikke en prioritet for Kina

Forskerne skriver at Kina har hatt økende interesse i Arktis de siste tiårene sammenlignet med tidligere og spesielt etter etableringen av et kinesisk-russisk forskningssenter i 2018.

High North News kunne nylig melde at polarforskere fra Kina utforsker samarbeid med Russland på Svalbard.

Men til tross for denne økende interessen mener forskerne at Arktis ikke er en prioritet for Kina. De mener at den kinesiske interessen i Arktis er hovedsakelig knyttet til deres status som en viktig global aktør og til forskning.

– Kinesiske investeringer i Arktis beskrives best som intensjoner snarere enn praksis, da det finnes få eksempler på faktisk gjennomførte prosjekter, forklares det i artikkelen.

I en kommentar til High North News sier forskerne: 

– Arktis er langt unna. Kina er et stort land med mange utfordringer internt og i egne nærområder – alle disse har høyere prioritet enn Arktis. Samtidig er det klart at Kina prøver å involvere seg i Arktis der det finnes muligheter, men det er noe annet enn å si at Arktis er en prioritet.  

Russlands krigføring i Ukraina gjør landet stadig mer isolert og Kina fremstår dermed som den beste samarbeidspartneren for Russland. Men dette betyr ikke at Kina har gått fullt inn for samarbeid i Arktis, mener forskerne. 

– Tvert imot finner kinesiske forskere også tydelige argumenter mot økt økonomisk samarbeid, særlig på grunn av den høye økonomiske risikoen ved å investere i arktisk olje- og gassutvikling. I tillegg er kinesiske selskaper skeptiske til å investere på grunn av risikoen for å bli underlagt sekundære sanksjoner som kan ramme land som samarbeider med sanksjonerte land som Russland.

Forskerne refererer også til den kinesiske akademiske debatten om sikkerhetssamarbeid i Arktis: 

– Militære og sikkerhetsspørsmål er av sekundær betydning.

Kinesiske forskere oppfordrer til en forsiktig tilnærming til det russiske Arktis ettersom Arktis er langt viktigere for Russland enn for Kina. Arktis har en stor strategisk verdi for Russland, men er av mindre betydning for Kina sammenlignet med andre utenrikspolitiske områder.

Symbolpolitikk

De to seniorforskerne mener at fremtidig samarbeid mellom Russland og Kina i Arktis vil være enda mer preget av symbolpolitikk enn tidligere og i stor grad basere seg på intensjonserklæringer enn noe dypere samarbeid.

Begge partene holder tilbake utviklingen av et dypere samarbeid i Arktis. For Kina sin del handler det om at Arktis ikke er spesielt høyt på prioriteringslista og fordi det ikke vil være verdt det ved eventuelle reaksjoner fra USA.

På russisk side handler det om å beholde den suverene egenråderetten i en region som er svært viktig for dem. Dette handler spesielt om den økende ubalansen i maktforholdet mellom de to statene, i favør Kina, og at Russland ikke ønsker innblanding fra en slik geopolitisk tungvekter, ifølge forskerne.

– Det mest sannsynlige scenarioet for russisk-kinesisk samarbeid i Arktis i nærmeste fremtid er at det vil fortsette i form av intensjonserklæringer og signalisering overfor deres felles «uvenn» i vest. Det er lite trolig at nytt substansielt samarbeid vil utvikles så lenge Russland frykter kinesisk påvirkning og samtidig mangler reelle samarbeidspartnere som kan fungere som motvekt mot kinesisk innflytelse, fastsetter IFS-forskerne.

På spørsmål fra High North News om de mener at samarbeidet mellom Russland og Kina overdrives i media og annen forskning, svarer de: 

– Nei, vi mener ikke nødvendigvis at samarbeidet overdrives. Oppmerksomheten rundt russisk-kinesisk samarbeid i Arktis vitner snarere om at dette er et viktig og interessant tema som vi bør følge med på, noe vi er enige i.

– Det er samtidig viktig å sette dette i kontekst: Det er ikke unaturlig at Russland og Kina samarbeider, også i Arktis. Men selv om det finnes samarbeid mellom dem, betyr ikke dette at Kina og Russland samarbeidet godt. Mye av samarbeidet er i form av intensjonserklæringer (som vi har mange eksempler på) og har foreløpig lite substans. 

– Vi mener at dette er et tema som fortjener nærmere gransking, særlig med hensyn til hvilke type samarbeid som (foreløpig) bare er intensjoner, hvilke som er substansielle, og - ikke minst – hvordan samarbeidet fungerer i disse tilfellene. 

Kjenner ingen grenser

Russland og Kina har tidligere beskrevet sin relasjon som en som "kjenner ingen grenser". 

Så langt har de to aktørene klart å legge sine motstridende ambisjoner til side for å samarbeide. Mens Kina ønsker internasjonalisering av Arktis, vil Russland sikre suverene nasjonale rettigheter over størst mulig område og flest mulig ressurser, skriver forskerne.

–Det store spørsmålet nå er om Russland og Kina kommer til å utvide samarbeidet sitt i Arktis i tiden fremover – i lys av den geopolitiske situasjonen, Russlands og Kinas respektive interesser i Arktis, forholdet de to imellom, og deres respektive forhold til andre parter, konkluderer de.