Avtroppende Nato-sjef: – Jobben ble en annen enn den jeg trodde jeg sa ja til

Avtroppende generalsekretær Jens Stoltenberg (65) ble mottatt og hyllet som en rockestjerne da han entret scenen på Oslo rådhus torsdag.

1150 stykker fylte salen med rungende jubel, og en tilsynelatende opplagt og avslappet Nato-sjef tok imot hyllesten med kommentaren «Det føles som å komme hjem».

Stoltenberg var i Oslo for å takke for seg etter ti turbulente år som generalsekretær i forsvarsalliansen, og stilte til samtale med generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité, Kate Hansen Bundt. 1. oktober har han sin siste arbeidsdag i Nato-hovedkvarteret i Brussel.

Ikke som tenkt

Det er over ti år siden Stoltenberg like før jul i 2023 takket ja til å bli Natos nye generalsekretær. Når han nå ser tilbake på urolighetene som fulgte, står det klart for ham at jobben ikke ble helt som han hadde tenkt.

Det var fred i Europa, Nato og Russland hadde på tidlig 2000-tall gått fra «kald krig» til «kald fred» og det var opprettet et Nato–Russland-råd. Barack Obama var president i USA og Angela Merkel var «Europas dronning».

Stoltenberg entret Nato 1. oktober 2014. I februar samme år invaderte Russland den ukrainske halvøya Krym. Høsten 2016 vant Donald Trump det amerikanske presidentvalget mot alle odds. I februar 2022 var Russlands fullskalakrig mot Ukraina er faktum.

Og kampen mot terror preget den globale sikkerhetssituasjonen.

Den fjerde forlengelsen

I 2023 ba USAs president Joe Biden Stoltenberg om å fortsette i jobben ett år til, fordi «dette er ikke en tid for usikkerhet rundt hvem som leder Nato» med krig i Europa og uavklarte medlemskap for Sverige og Finland.

Jens Stoltenberg ble, for fjerde gang, men nå er det slutt.

– Ja, jobben ble helt annen enn det jeg hadde tenkt meg. Det som har preget disse ti årene, er en verden som er blitt farligere og mer uforutsigbar, sier Stoltenberg, og legger til med et glimt i øyet;

– Kanskje det er meg? Det var rolig før jeg kom inn i Nato, kanskje blir det rolig når jeg drar? Spøkte Stoltenberg og ble belønnet med munterhet og latter fra salen.

Trygge sammen

Men midt i alt kaoset, har Nato kommet styrket ut, mener den avtroppende Nato-sjefen, og peker på at antallet Nato-medlemmer som bruker to prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvar økt fra tre til 23 land.

– Vi er trygge i Nato så lenge vi verner om alliansen.

Under Stoltenbergs ledelse, vokste Russland seg til Vestens største trussel. Mens Nato hadde blikket rettet mot Midtøsten og Afghanistan, tok Vladimir Putin seg til rette i Europa.

Ingen militær trussel

– I 40 år holdte vi søkelyset på avskrekking mot Russland. Vi hadde én jobb, og det var å holde Russland borte fra Finnmark og Europa. Så var den kalde krigen over, og Nato måtte finne ny relevans.

Nå er Nato tilbake der de startet, med Russland som fiende nummer en, men nå sammen med Kina.

Men;

– Vi ser ingen umiddelbar militær trussel mot et Nato-land nå. Trusselen ligger i terror og hybride trusler, sier Stoltenberg.

Stoltenberg er varsom med å komme med noen spådommer om hvilket utfall krigen i Ukraina vil få.

– Det er vanskelig å spå krigens gang. Eksperter trodde Ukraina ville falle i løpet av få dager, men de tok feil. Om Ukraina kan overleve som selvstendig stat, er nå opp til oss og om vi kan fortsette å gi dem støtten de trenger.

Som ung Arbeiderparti-politiker, marsjerte Jens Stoltenberg i Oslos gater for å protestere mot atomvåpen.

65-åringen på scenen er fremdeles mot atomvåpen og for nedrustning, men ikke om holdningen er ensidig og motparten er en despot som har lagt alle nedrustningsavtaler og atomsamarbeid i grus.

Utgåtte avtaler

Er det mulig å få i gang en nedrustningsavtale igjen?

– Selv under den kaldeste krigen fikk vi i stand nedrustningsavtaler, som SALT-avtalene (Strategic Arms Limitation Talks. Red anm).

SALT-avtalene var to omganger av nedrustningsforhandlinger og -avtaler mellom Sovjetunionen og USA. SALT I foregikk mellom 1969 og 1972 og SALT II mellom 1972 og 1979.

Utgår i 2026

Etter SALT-avtalene fortsatte nedrustningsforhandlingene som førte til START-avtalene (Strategic Arms Reduction Treaty) og Prøvestansavtalen av 1996.

En forlengelse av START-avtalen, New START, ble signert av USAs daværende president Barack Obama og Russlands daværende president Dmitrij Medvedev i 2010 og gjelder til 2026.

Avtalen begrenser tallet på stridshoder med kjernefysisk ladning til 1550 og antall missiler og fly til 700, i hvert av landene.

Inkludere Kina

Stoltenberg frykter for framtidens atomsamarbeid.

– I skyggen av krigen har hele atomsamarbeidet forvitret, og vi har ingen avtaler som regulerer atomvåpen. Vi må få dem opp og gå igjen, og neste avtale må innbefatte Kina, mener Stoltenberg.

Under Natos toppmøte i Washington sommer, kalte Nato Kina for «en muliggjører av krig».

– Det ble ikke godt mottatt i Beijing, men vi er ikke her for å blidgjøre Kina, sier Stoltenberg og høster en ny runde applaus.

Nå preiker han til koret, som det heter.

Muliggjør krigen

For selv om det finnes politikere i Europa som mener det motsatte, er Natos 32 medlemsland enige om at Kina er en avgjørende faktor for at Russland kan fortsette krigføringen.

– Husk at Kina er et diktatur som bryter menneskerettighetene og ruster opp til en enorm militær kapasitet. Vi kan ikke snu ryggen til Kina, presiserer generalsekretæren.

Han er enig i at globaliseringen på åttitallet var til stor nytte for det norske eksportmarkedet. Norge tjener godt på handelsavtalene med Kina. Men nå må vi velge:

– Frihet er viktigere enn frihandel. Butikk og politikk er ikke løsrevet fra hverandre, sier han og peker på flyten av russisk gass side om side med krigen i Ukraina.

– Vi må ikke gjøre den feilen med Kina.

To prosent ikke nok

Selv om målet om at hvert Nato-land skal bruke minimum to prosent av sin BNP på forsvar, advarer Stoltenberg om at dette ikke lengre er nok.

– To prosent er minimum. Styrkemålet vi har satt er ikke mulig å nå uten å bruke mer enn to prosent. Europa må gjøre mer for egen sikkerhet, spesielt med uforutsigbarheten rundt presidentvalget i USA.

Han mener at enhver framtidig «storhendelse» i et land, vil involvere enten Kina eller Russland.

Advarer mot splittelse

Derfor er det viktig at ingenting skaper splid i alliansen, som snakket om en egen forsvarsallianse i EU. 

– Jeg vil advare mot å bygge alternativer til Nato. Ikke tull med dette! Holder sammen vil det gå bra.

Stoltenberg er trygg på at alliansen er i gode hender hos den nederlandske statsministeren Mark Rutte (57), som tar over som Nato-sjef fra 1. oktober.

– Rutte blir en strålende generalsekretær, sier Stoltenberg, som tidligere har kalt Rutte en «sann transatlantiker, en sterk leder og konsensusbygger».

Ingen selvfølge

Selv sitter Stoltenberg igjen med en dypere forståelse av viktigheten mellom båndet mellom USA og Europa.

– Dette båndet er ingen selvfølge, og i begynnelsen av Nato var det mange motstandere. Nå utgjør Nato 50 prosent av verdensøkonomien. Sammen er vi trygge.

Når Jens Stoltenberg trer av som generalsekretær i Nato, er han den lederen som har sittet nest lengst, kun forbigått av nederlenderen Joseph Luns.

Permisjon fra SSB

Den spente geopolitiske sikkerheten til tross; for publikum i Oslo rådhus knyttet det seg minst like mye spenning til hva den den forhenværende norske energiministeren, finansministeren, statsministeren og finansministeren skal bruke tiden på nå?

Til det svarer Stoltenberg – som muntert opplyser at han har hatt permisjon fra Statistisk sentralbyrå siden 1990 – at det vil tiden vise.

Fredag var han i audiens hos Kongen og møtte statsminister og partifelle Jonas Gahr Støre, som takket Natos generalsekretær for innsatsen.

– Jens Stoltenberg har ledet Nato på en trygg og god måte gjennom ti turbulente år. På vegne av det norske folk og regjeringa vil jeg takke ham for hans viktige og gode leder, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

I møtet med statsministeren var temaet blant annet utviklingen av Nato og fortsatt støtte til Ukraina.

– Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina var et tidsskille for Europa. Allierte har vært tydelig i sin støtte til Ukraina og står fremdeles samlet. Jens Stoltenberg har vært en viktig pådriver for mye av denne innsatsen, sier Støre, som ser fram til samarbeidet med den nye generalsekretæren.

– Jeg har samarbeidet nært med Rutte og er trygg på at han vil fortsette Stoltenbergs arbeid for å sikre alliert samhold og styrke Natos evne til forsvar for medlemslandene, sier statsministeren