Arendalsuka: Fra globalt til regionalt: – Nato har kommet hjem

Read in English

– Like nasjoner kommer naturlig sammen og diskuterer og blir enige om felles standpunkt, sier viseadmiral Louise Dedichen, avtroppende sjef for Norges militæroperasjon i Brussel.

– Med Finland og Sverige i Nato ser vi en stor endring. Vi som nordiske land har en egen kraft nå. Geografiske og kulturelle likheter gjør at vi blir enige fort, sier Dedichen.

Sammen med Trygve Smidt, oberstløytnant og forsker ved Krigsskolen, og forsker ved Norges utenrikspolitiske institutt (NUPI) Karsten Friis, samt utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) deltok Dedichen i en debatt om Nato i regi av Den norske atlanterhavskomite under Arendalsuka.

Følsom for kritikk

Viseadmiralen sier at de nordiske landene har vært følsom for kritikk etter at et samlet Norden ble med i Nato. Søkelyset på et forsterket Nato i nord har vært stort.

– Men min oppgave i Brussel har vært å hevde Nordområdene, selv om vi fremdeles skal vise interesse for det som skjer i sør, sier Dedichen og vektlegger at mottoet «En for alle» ikke bare gjelder for Artikkel 5, men i hverdagen også.

– Det som angår Nato angår alle medlemmer.

Andre retninger

Men faktum er at finsk og svensk medlemskap krever ny planlegging.

– Vi må tenke i andre retninger, sier viseadmiralen.

Sikkerhetsforsker Karsten Friis mener at et sterkt Norden er bra for alle.

For svak

– Kan vi kombinere våre forsvar i et felles Norden, har vi et bedre forsvar. Og vi trenger et bedre sjøforsvar, sier Friis.

Han mener at et samlet Norden er sterke nok til å stå imot et russisk bakkeangrep i nord. Men kun om Langtidsplanen for forsvaret, som ble lagt fram i april, realiseres.

– Den norske marinen er for liten og med for få skip. Vi har ikke nok folk til å besette kritiske funksjoner for å seile, og har laget så vanskelige systemer for tilsetting av det tar for lang tid. Alt skulle effektiviseres og skaleres ned. Men nå handler det om å være klar, sier Dedichen.

Hele Nordkalotten

Friis mener også at Nordkalotten vil dra nytte av å ligge under samme Nato-kommando. Foreløpig er Finland, Sverige og Danmark under Brunssum-hovedkvarteret i Nederland. Island og Norge befinner seg under den relativt nyopprettede Nato-kommandoen Joint Force Command Norfolk i USA.

– Norfolk burde dekke hele Nordkalotten. Det er logisk. Det er utenkelig å dekke Finnmark militært uten at hele Nordkalotten er med, sier forskeren.

Friis mener det er helt riktig at Norden samler seg i en regionalisering.

Uten regionalt fokus

– Vi opplevde en stund et Nato uten regionalt fokus. Det skjedde nesten ingenting nord for Oslo. Da vi inngikk et nærområdeintitativ (St.meld. nr. 38 om samarbeidet i NATO i 2008. Red. anm), mente mange vesteuropeiske land at det var underlig. Krig i egne nærområder mellom stater var det jo slutt på, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Før 2008 hadde Nato i en årrekke hatt et klart blikk på operasjoner på strategisk avstand, som i Afghanistan. Noe som bidro til å skape et inntrykk av at Nato primært var en organisasjon som drev operasjoner i fjerne områder. Formålet med nærområdeinitiativet var å påpeke behovet for å vareta Nato-oppgavene i full bredde også innenfor egne geografisk nærområder.

– Vi mente at freden i egne nærområder ikke kan tas for gitt. Da Russland angrep Georgia (januar 2008. Red. anm), trodde vi dette var en forsmak på det som kom i Ukraina, forteller utenriksministeren.

– Vi trodde ikke på den vedtatte sannheten om at alle kriger er langt vekk og asymmetriske.

Vellykket toppmøte

Espen Barth Eide kaller det nylige toppmøtet i Washington vellykket og en "manifestasjon av at Nato har kommet hjem til kjerneoppgaven"; hindre russisk ekspansjon.

– Det er 902 dager siden krigen. Det viktigste som skjer for Norges sikkerhet, er hvordan det går i Ukraina. I Washington framsto Nato samlet med tydelig amerikansk lederskap. Nato er nå mer samlet i responsen til Ukraina, sier utenriksministeren.

– Nå må vi ta en ledende rolle i Norden. Vi må ta ansvar for at Sverige og Finland blir en integrert del av baltiske fellesskapet. Vi oppdager Baltikum-regionen og de oppdager Murmansk-regionen. De må lære om Kola-halvøya og vi må lære om Østersjøen. Nato strekker seg fra Barentshavet til Østersjøen, som har blitt et hav av Nato. og Leningrad militærdistrikt er nå vår felles nabo.

Selvpålagte restriksjoner

Men vil Sverige og Finland matche Norges selvpålagte restriksjoner og basepolitikk?

– Finland har ikke erklært en basepolitikk. Men de har ikke det motsatte heller. Våre restriksjoner er selvpålagt og selvtolkbare. De er fornuftige og tolkes til enhver tid opp mot situasjonen vi står i, sier Barth Eide kryptisk.

Ifølge Natos slutterklæring etter toppmøtet, er Ukrainas vei mot medlemskap nå «irreversibel». Det betyr at Nato vil støtte Ukraina på landets «irreversible vei mot Nato-medlemskap» uten at det slås fast når dette skal skje. Formuleringen er heller ingen formell invitasjon.

Problematisk

Problemet med å formelt invitere Ukraina inn i Nato, er at Nato vil unngå å importere en krig inn i alliansen.

– Det er problematisk å ta inn Ukraina under krigen med Russland, for vi er kollektivt forpliktet til et felles forsvar. Vi tilbyr Ukraina medlemskap på sikt. Men Ukraina kjemper en kamp for hele den europeiske sikkerheten og FN-pakten. Dette er også vår kamp, sier utenriksministeren.

Natotoppmøtets holdning til ukrainsk medlemskap er for svakt, mener forsker Jan Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Beskyttelse mot Trump

– Et formelt tilbud til medlemskap i Nato for Ukraina lar seg ikke omgjøre, og vi burde tilbudt dem medlemskap på Natos toppmøte. Det ville ikke bety at vi går til krig med Russland, men at Trump ikke kan gå tilbake på det, om han blir valgt til president 5. november, forklarer Friis.

Han frykter det senere kan være for sent.

– Putin ønsker å gjøre Ukraina til en «fail state», en stat der Russland har rotet det så mye til med mafia og korrupsjon, at Ukraina ikke lengre kan bli et fungerende land.

Burde gjort mer

Friis får støtte i viseadmiral Louise Dedichen, som også mener at Ukraina burde blitt formelt invitert inn i Nato.

– For Nato ville det vært gode nyheter også militært sett både med hensyn til penger og forpliktelse. Slutterklæringen burde gjort mer. Spesielt med tanke på at The Economist nylig kåret Norge til verdens rikeste land. Sett sammen med påstanden om at ukrainsk sikkerhet henger sammen med Norges sikkerhet, burde Norge gjøre mer, sier Dedichen.

Utenriksminister Espen Barth Eide presiserer at Natos grense til Russland i nord, er stabil.

Uavklarte områder

– Krigen i Ukraina gjelder såkalte «uavklarte områder». Vi må ha et forhold til Russland. Vi deler en grense, fiskerisamarbeid og store deler av Arktis med dem, og lenge etter at de angrep Georgia og invaderte Krym klarte vi å opprettholde et samarbeid. Men etter krigen i Ukraina var Barentssamarbeidet over.

Han vektlegger at Arktis ikke er et omstridt område. Det finnes ingen disputter, grensene er avklarte og Havretten gjelder, også for Russland.

– Men Arktis er av stor geopolitisk betydning, med Russlands strategiske atomvåpen plassert på Kola-halvøya.

Kommet hjem

– Det er ingen konflikter i Arktis, men Arktis vil ha stor betydning i en eventuell krig. Samtidig ser vi økt bruk av GPS-jamming, oppkjøp av bedrifter og feriehytter. Det er nye måter å påvirke oss på og vi har blitt mer bevisste på dette. Å forstå hybridtruslene er nå en del av Nato, sier utenriksministeren.

– Nato har kommet hjem til hovedoppgaven igjen, som nå er mye mer enn land. Før visste du om du var i krig. Så er det ikke like synlig. Nå må vi tenke sikkerhet rundt sjøkabler og energi. Jeg hater å si det, men ekspresident Ronald Reagan hadde rett, smiler Barth Eide.

Reagan var skeptisk til energiavhengigheten til Russland. Nå har Putin rett og slett fått fart på EUs grønne skifte; Green Deal.

– Norge har ikke nok gass til å erstatte hele hullet etter russisk gass, så alle må trå til i Europa.

Og med en stadig mer omstridt Kina, rulles globaliseringen tilbake.

– Vi ser mer samarbeid i regionale blokker. Vi går fra globalt til regionalt, avslutter Espen Barth Eide.