Debatt Si opp baseavtalen!
Norske vernepliktige utplassert til Trondenes leir utenfor Harstad, Sør-Troms, trener på kampteknikk i skogen under Joint Viking 2025. (Foto: Nora Steenberg/Forsvaret)
Debatt: Rødt mener at Norge ikke må øke sårbarheten ved å åpne 12 militære baser hvor Trump blir øverstkommanderende, skriver Synne Bjørbæk og Geir Jørgensen.
Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Teksten gir uttrykk for skribentens holdninger.
Trump har truet vårt naboland Danmark med militær og økonomisk maktbruk for at USA skal tilegne seg Grønland. Grønland er en delvis selvstyrt del av Kongeriket Danmark og har vært anerkjent av FN som en del av Danmark siden 1954.
Å true med makt for å tilegne seg en del av en annen stats territorium er et klart brudd på FN-pakten. Det er bred enighet på Stortinget om at respekt for folkeretten er et sentralt spørsmål for norsk sikkerhet. Truslene fra USA mot Danmark strider også mot artikkel 1 i Atlanterhavspakten.
USA har allerede militær tilstedeværelse på Grønland i form av Pituffik-basen, som huser cirka 150 amerikanske soldater. Trumps uttalelser gjør det tydelig at militære baser ikke er nok til å tilfredsstille USAs geopolitiske ambisjoner.
Amerikansk militær tilstedeværelse bidrar til å gjøre vertsnasjonen sårbar for press. Ved en eventuell konflikt kan USA operere fra Pituffik-basen, men også fra flybaser bak danske linjer.
USAs ambisjoner i Arktis har direkte konsekvenser for Norge. Rødt mener at Norge ikke må øke sårbarheten vår ved å åpne 12 militære baser hvor Trump blir øverstkommanderende.
Den såkalte baseavtalen ble inngått etter press fra USA
Norden bør stå sammen mot USAs press om mer militær tilstedeværelse, og samarbeide mer om sikkerhet og lavspenning i Arktis, for å holde aggressive stormakter på avstand, enten det er Russland eller USA.
Den såkalte baseavtalen, “Tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid”, ble inngått etter press fra USA, signert av Solberg-regjeringen, og vedtatt av stortingsflertallet i 2022.
Avtalen gir amerikanske styrker «rett til uhindret tilgang til og bruk av» fire såkalte omforente områder: Rygge, Sola, Evenes og Ramsund. I 2024 vedtok Stortinget å tredoble antallet slike områder.
Nå inkluderer listen også Andøya, Ørland, Haakonsvern, Værnes, Bardufoss, Setermoen, Osmarka og Namsen, til sammen 12 baser. Disse 12 basene blir etter planen en del av i alt 49 nye, amerikanske baser i Norden.
Baseavtalen innebærer ingen konkrete forpliktelser for USA om å forsvare Norge. Tvert imot åpner den for at USA kan få enerett på deler av områdene, og at Norge kan nektes å inspisere hva USA lagrer der.
Les også (teksten fortsetter):
Den gir også USA rett til å bruke fysisk makt mot norske innbyggere og selv treffe tiltak de mener er nødvendige for å sikre egne styrker.
Norge får ikke lenger førsterett på å straffeforfølge amerikansk personell for eventuelle forbrytelser de måtte begå, dette blir USAs ansvar. Disse særrettighetene gis kun til USAs styrker, ikke til andre land, eksempelvis nordiske naboland.
Vi i Rødt mener at baseavtalen med USA undergraver norsk suverenitet, svekker vår sikkerhet og øker faren for at Norge trekkes inn i stormaktskonflikter mot vår vilje.
Å gi USAs enerett over militære områder på norsk jord, i en situasjon hvor landet truer vårt naboland, er uansvarlig og setter vår uavhengighet i fare. Derfor mener vi at baseavtalen med USA må sies opp umiddelbart.
Norge må verne om sin handlefrihet og unngå å bli en brikke i stormaktenes geopolitiske spill. Vår forsvars- og sikkerhetspolitikk må være forankret i folkeretten og bygge på prinsippet om krigsforebygging og lavspenning, særlig i nordområdene.
