Snart går startskuddet for One Ocean Expedition

På fredag går startskuddet for One Ocean Expedition, en 12 måneder lang reise med seilskuta Statsraad Lehmkuhl. Seilasen har som mål å skape oppmerksomhet rundt og dele kunnskap om havets avgjørende rolle i en bærekraftig fremtid fra et globalt perspektiv.

Ekspedisjonen kaster loss fra Bergen på fredag og returnerer til byen ett år senere. Både avgang og retur finner sted under One Ocean Week, en møteplass for debatt, erfaringsutveksling og opplevelser knyttet til en bærekraftig utnyttelse av havet.

Det knyttes spesielt stor spenning til ekspedisjonens seilas gjennom Nordvestpassasjen – i Roald Amundsens fotspor. UiT Norges arktiske universitet har chartret denne delen av seilasen for kurset Arctic Future Pathfinders eller Fremtidas stifinnere i Arktis. 

Arven etter seilasen

Kurset gir ti studiepoeng og avholdes to ganger med 60 deltakere på hver etappe; den første fra Nuuk, Kalaallit Nunaat/Grønland, til Iqaluktuttiaq/Cambridge Bay, Canada, den andre fra Iqaluktuttiaq/Cambridge Bay, Canada til Anchorage, Alaska.

Noen plasser er forbeholdt deltakere fra urfolk og lokalsamfunn. 

– Det vil også være kunnskapsbærere fra urfolk om bord som skal sikre overføring av ulike perspektiver og kunnskap om Arktis og fremme kulturell utveksling. Kurset blir dermed en plattform for å dele ulike perspektiver og erfaringer, skriver UiT på sin nettside og legger til at målet er å trene studenter og unge akademikere til å bli polarforskere. 

Kurset er hovedsakelig rettet mot masterstudenter og stipendiater og det er tatt opp deltakere fra både UiT og utvalgte partneruniversiteter.

Forskningsprogram

Forskere fra UiT og partneruniversitetene har utviklet forskningsprogram for reisen.

Det skal blant annet forskes på biologisk mangfold, mikroplast, fysisk oseanografi, menneskers helse, marine studier, atmosfæriske studier, styresett og sosioøkonomiske aspekter.

Samtidig skal studentene ta aktivt del i daglige rutiner som å sette seil, navigasjon og vaktoppgaver. Kombinasjonen av akademisk og praktisk arbeid skal fremme erfaringsbasert læring og teamarbeid, skriver UiT.

Polhavet 2050

Kurset knyttes til det nasjonale forskningsinitiativet Polhavet 2050 og det kommende internasjonale polaråret 2032/33.

I fjor sommer ble forskningsprosjektene GoNorth og Framtidas polhav slått sammen til Norges største forskningsprosjekt – Polhavet 2050.

Ettersom isen smelter i verdens nordligste hav skal forskningsprosjektet sikre kunnskap og forskningsdiplomati for å bevare forutsigbarhet og stabilitet i området.

18 norske universiteter og forskningsinstitusjoner er del av Polhavet 2050, deriblant UiT.

Kritisk blikk

I en kronikk denne uka påpeker dekan Jørgen Berge og prorektor for forskning og utvikling Jan-Gunnar Winther ved UiT at man også er nødt til å ha et kritisk blikk på slike ekspedisjoner.

Assosiasjoner til kolonialisme knyttet til ordet ekspedisjon og det å se en fullrigger i disse farvannene er noe av det Berge og Winther fremhever. De skriver at urfolksdeltakelse og deling av kunnskap er en selvsagt del av seilasen og en viktig del av arbeidet i etterkant av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. 

– Formålet vårt med seilasen gjennom Nordvestpassasjen er imidlertid helt klart; å gi studentene som er med et internasjonalt perspektiv, med utgangspunkt i alt fra lokalsamfunn til internasjonale klimaperspektiv. Når vi skal utdanne unge mennesker til å bli fremtidige polarforskere og kunnskapsbærere, må vi gi dem en god start og først og fremst lære dem å forstå og ha respekt for den arktiske kulturen og historien, skriver de og fortsetter:

– I en verden som er i ferd med å bli mer og mer splittet, planlegger vi et studentkurs som handler om globalt samhold, utvikling og forsoning. Vi samler en internasjonal gruppe på 120 unge mennesker på en seilskute, hvorav en betydelig andel har røtter i arktiske urfolkssamfunn. Sammen med forskere og undervisere fra UiT og representanter fra lokalsamfunn der vi ferdes skal deltakerne skape kunnskap og opplevelser.

De ønsker at studentene skal klare å utvikle innovative og tilpasningsdyktige løsninger på fremtidige utfordringer og at de slik kan bli nye stifinnere i fremtidas Arktis.

– Ikke som de historiske pionerene som kom med ulike intensjoner, inkludert utforsking og ressursutnyttelse, men med ydmykhet og respekt og et mål om å skape en felles global fremtidig visjon, forankret i det lokale og veiledet også av arktiske folks verdensforståelse, kunnskapssystemer og kosmologi, formet gjennom generasjoner i samspill med naturen, konkluderer Winther og Berge.