Kronikk: USAs politikk i Arktis endrer seg
Evan Bloom er Seniorrådgiver, Senter for hav og Arktis, UiT – Norges arktiske universitet, og tidligere amerikansk diplomat.
De arktiske statene må smøre seg med tålmodighet mens den amerikanske politikken etter hvert blir tydeligere. Og i mellomtiden kan de be sine diplomater om å fremme synspunkter om disse temaene til USA i håp om å påvirke utformingen av amerikanske standpunkter, skriver Evan Bloom ved UiT.
Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Teksten gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mange av mine europeiske venner har uttrykt bekymring over de politiske endringene som skjer i USA.
Her i USA er det også vanskelig å holde oversikt over det store antallet beslutninger og avvik fra langvarige normer, som går langt utover det vi så i den forrige administrasjonen til president Trump.
Når vi vurderer konsekvensene av dette for Arktis, er det nødvendig å huske at noen grunnleggende og langsiktige endringer faktisk har skjedd, men også at det fortsatt mangler detaljer om endringene.
Etter president Trumps innsettelse i januar, er den mest åpenbare endringen i politikken knyttet til Arktis presidentens gjentatte krav om amerikansk kontroll over Grønland.
Som med mange av hans uttalelser, er det vanskelig å vite om dette gjenspeiler en reell intensjon eller er en åpningsmanøver for å oppnå en fordel, for eksempel rettigheter til mineralressurser.
Les også (teksten fortsetter):
Det manglende hensynet til interessene til grønlenderne eller til den amerikanske allierte Danmark, er klart forskjellig fra vanlig amerikansk diplomati og alliansepolitikk.
Trekke støtten til Ukraina
En annen endring i politikken som har implikasjoner ikke bare for Arktis, men langt utover dette, er at Trump strekker ut en hånd til President Vladimir Putin og tilnærmer seg Russland etter invasjonen av Ukraina i 2022.
Å true med å trekke støtten til Ukraina, gjøre en viss tilnærming til Putin og samtidig behandle allierte som Canada strengt, har fått amerikanske allierte til å lure på om USA er i ferd med å endre grunnleggende sikkerhetspolitikk.
Ettersom Russland utgjør halvparten av Arktis, har enhver utvikling i forholdet til Moskva en innvirkning på relasjonene i regionen.
Noen amerikanske politikere med interesse for Arktis er helt klare på dette: i Arktis som andre steder, vil USA avvise klimatiltak som tar sikte på å begrense utslipp av klimagasser og vil støtte utvinning og bruk av fossilt brensel.
Hvordan vil USA sitt samarbeide med Kongeriket Danmark som innkommende leder av Arktisk råd bli påvirket av spenninger over Grønland?
Likevel er mange detaljer i denne administrasjonens tilnærminger til Arktis uavklarte. Delvis skyldes dette at det fremdeles mangler politiske utnevnelser i nøkkeldepartementer, som Utenriksdepartementet.
Der vil nye medarbeidere kunne bestemme hvordan USA vil opptre i internasjonale organer som Arktisk råd, samt definere amerikanske interesser i politikk knyttet til Polhavet – som skipsfart, forurensning eller fiske.
Arktisk råd
Etter Russlands angrepskrig mot Ukraina startet ble arbeidet til Arktisk råd, regionens viktigste diplomatiske forum, først satt på pause, deretter delvis gjenopptatt, men med ganske begrenset samarbeid med Russland.
Med Finland og Sverige som natomedlemmer, er nå syv medlemmer av Arktisk råd natomedlemmer, noe som skaper en spenning i organisasjonen.
USA sluttet seg til andre medlemmer i å isolere Russland, men med en tilsynelatende oppmykning i amerikansk-russiske relasjoner på ledernivå, vil USA nå søke å ønske Russlands fulle deltakelse i rådet velkommen?
Les også: (Teksten forts)
Og hvis USA gjør dette, vil Canada og de andre europeiske medlemmene følge med? Hvordan vil USA sitt samarbeide med Kongeriket Danmark som innkommende leder av Arktisk råd bli påvirket av spenninger over Grønland?
Arktisk råd er en konsensusorganisasjon der hver enkel medlemsstat har vetorett. I 2019, under den siste Trump-administrasjonen, la USA ned veto mot Arktisk råd sin ministererklæring i Rovaniemi, hovedsakelig på grunn av referanser til klimaendringer.
Imidlertid godtok USA at rådets arbeidsgrupper videreførte klima-relatert arbeid. I dag vil administrasjonen stå overfor et lignende valg.
Overfor andre land (Russland unntatt) som ønsker at rådet skal fortsette å sette søkelys på sine tradisjonelle kjerneområder for å fremme forskning og politikk knyttet til miljø og klimaendringer, vil USA tillate at dette arbeidet fortsetter?
Eller vil USA denne gangen blokkere innsats i klimaprosjekter som er etterspurt av de nordiske landene og Canada?
Vil Trump-administrasjonen imøtekomme urfolks interesser?
I arktiske saker spiller kontakt med og inkludering av urfolks synspunkter en viktig rolle.
Vil Trump-administrasjonen imøtekomme urfolks interesser, eller vil disse på en eller annen måte bli ansett som likestilt med å fremme sosial rettferdighet og inkluderingspolitikk som administrasjonen motsetter seg i andre sammenhenger?
Trump administrasjonen vil neppe være villig til å støtte klimaforskning i Arktis, men det er ikke helt det samme som å benekte at klimaet endrer seg og at endringene krever lokal tilpasning.
Kanskje vil administrasjonen, mens den utvikler sin politikk, erkjenne realiteten av tinende permafrost og innvirkningen dette har på infrastruktur.
Selv om utslipp av karbon ikke bekymrer Trump, kan den føderale regjeringen erkjenne behovet for å gjøre noe med kollapsede veier og bygninger i Alaska.
Dermed må de arktiske stater smøre seg med tålmodighet mens den amerikanske politikken etter hvert blir tydeligere. Og i mellomtiden kan de be sine diplomater å fremme synspunkter om disse temaene til USA i håp om å påvirke utformingen av amerikanske posisjoner.