Kina og Russland med felles luftpatrulje utenfor Alaska: Første av sitt slag i dette området
Amerikanske og canadiske jagerfly avskjærte to russiske og to kinesiske militærfly som opererte i Alaskas luftforsvarsidentifiseringssone tidligere i juli. (Foto: Det amerikanske forsvarsdepartementet).
Kina har i sommer gjennomført en maritim operasjon, samt en felles luftpatrulje med Russland, utenfor kysten av Alaska. Sistnevnte fellesoperasjon med bombefly er en ny utvikling, og et tegn på tettere militært samarbeid, forklarer professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier.
Russiske og kinesiske bombefly gjennomførte i juli en felles luftpatrulje i internasjonalt luftrom utenfor kysten av den amerikanske delstaten Alaska.
Fellesoperasjonen skal være den første av sitt slag mellom de to landene i dette området.
Flyvningen foregikk i internasjonalt luftrom og patruljen ble avskjært av amerikanske og canadiske jagerfly under ledelse av Norad, den felles amerikansk-canadiske forsvarskommandoen.
Til sammen fire fly; to russiske bombefly av typen TU-95 og to kinesiske bombefly av typen PRC H-6, entret Alaskas luftforsvarsidentifseringssone (se faktaboks), men holdt seg i internasjonalt luftrom fram til de ble eskortert ut av sonen, ifølge en pressemelding fra Norad.
Fra Norad-kommandoens hold presiseres det at den russiske og kinesiske flyaktiviteten i Alaskas identifiseringssone ikke sees på som en trussel.
Luftforsvarsidenfiseringsssone, eller Air Defense Identification Zone (ADIZ) begynner der nasjonalt luftrom slutter. I dette området av internasjonalt luftrom skal fly identifisere seg av nasjonale sikkerhetsmessige grunner.
Professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole. Foto: Institutt for forsvarsstudier.
Ekspanderer utover i Stillehavet
Bombeflyøvelsen følger etter en marineøvelse tidligere i juli, forteller professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole, til High North News.
– Dette er ikke spesielt oppsiktsvekkende. Kina har operert marinefartøyer utenfor kysten av Alaska siden september 2015, også med Russland.
Han viser til at en slik utvikling ikke er unaturlig når Kina har bygget verdens største marine målt i antall skip.
– Bombeflyene er noe nytt, men det følger i et mønster hvor de i flere år tidligere har øvet mye sammen, blant annet i internasjonalt luftrom rundt eller over Japan. Nå ekspanderer de videre utover i Stillehavet, forklarer Tunsjø.
Første gang vi ser disse to landene flyr sammen på denne måten.
Første gang
USAs forsvarsminister Lloyd J. Austin kommenterte hendelsen under en pressekonferanse og sier overflygningen i nord ikke kommer som en overraskelse.
– Vi monitorerte disse flyene tett, sporet og avskjærte dem, noe som demonstrerer at styrker hele tiden er klare og vi har gode overvåkningskapabiliteter.
– Men samtidig er dette første gang vi har sett at disse to landene flyr sammen på denne måten, fortsetter Austin.
Ifølge blant annet nyhetsbyrået AP News, er dette første gang kinesiske bombefly flyr inn i Alaskas luftforsvarsidentifseringssone, samt første gang kinesiske og russiske fly tar av fra samme base i nordøst Russland.
– Når det gjelder forholdet mellom Russland og Kina, er dette et forhold vi har vært bekymret for, mest fordi vi er bekymret for at Kina skal gi støtte til Russlands ulovlige og unødvendige krig i Ukraina, legger den amerikanske forsvarsministeren til.
I juli observerte den amerikanske kystvakten fire kinesiske krigsskip som opererte i internasjonalt farvann, men i USAs eksklusive økonomiske sone, utenfor kysten av Alaska. Bildet viser kinesiske krigsskip observert av den amerikanske kystvakten som seiler utenfor Alaska, nær Aleutene, i august 2021. (Arkivfoto: Ensign Bridget Boyle / US Coast Guard).
Tegn på tettere samarbeid
Tunsjø mener den nylige luftpatruljen er et tegn på tettere militært samarbeid mellom Kina og Russland.
– Det Kina gjør er for så vidt hyklersk og dobbeltmoralsk ved at de opererer i USAs økonomiske sone og internasjonalt farvann og samtidig protesterer når USA gjør dette i Sør-Kinahavet, sier han og legger til:
– Videre undergraver dette Beijing sin posisjon om at de ikke samarbeider tett med Russland militært. Selv om dette ikke er direkte våpenhjelp til Russland sender det et signal som igjen gjør det naturlig for USA, Nato og EU å kritisere Kinas tette bånd til Russland og Kinas mer selvhevdende og aggressive adferd.
Tunsjø mener den siste utviklingen også vil være med på å styrke USAs allianser i regionen, til land som Japan, Sør-Korea, Filippinene, Australia og New Zealand spesielt, noe som Kina protesterer mot.
– Derfor skyter Beijing seg litt i foten med dette. Samtidig er det en naturlig utvikling når Kina har blitt så mektig militært og Kina og Russland ønsker å stå sammen.
I den nye arktiske strategien til USAs forsvarsdepartement framheves det økende samarbeidet mellom Russland og Kina i Arktis. Det vises til at denne utviklingen, sammen med flere andre endringer, har potensial til å rokke ved stabiliteten i regionen.
Selv om det fortsatt er betydelig uenighet på flere områder mellom de to landene, er det økende samspillet av bekymring, står det i rapporten.
