Vellykket oppskytning: Arktis får full bredbåndsdekning med norske satellitter

Her tar den 70 meter lange bæreraketten Falcon 9 med seg de to arktiske bredbåndssatellittene ut i rommet. Etter frigjøring fra raketten i 160 kilometers høyde, vil de bruke omtrent ti dager til å finne sin høyelliptiske bane. (Foto: Space Norway)

Her tar den 70 meter lange bæreraketten Falcon 9 med seg de to arktiske bredbåndssatellittene ut i rommet. Etter frigjøring fra raketten i 160 kilometers høyde, vil de bruke omtrent ti dager til å finne sin høyelliptiske bane. (Foto: Space Norway)

I natt ble Space Norways to arktiske bredbåndssatellitter skutt opp i verdensrommet fra USAs vestkyst. Med disse vil både sivile og militære brukere få tilgang til høyhastighetskommunikasjon i hele det sirkumpolare nord – det være seg på land, til sjøs eller i lufta. – En milepæl for Norge, sier næringsministeren. 

English version

Rundt klokken 04.00 i natt, norsk tid, ble Norges hittil største romprosjekt lansert ut i verdensrommet:

To norskeide bredbåndssatellitter ble skutt opp med SpaceX sin Falcon 9-rakett ved Vandenberg Space Force Base i California, USA.

Disse skal gå i en høyelliptisk bane over Nordpolen – og sikre kontinuerlig bredbåndsdekning i hele Arktis for første gang. I dag er slik dekning enten begrenset eller helt utilgjengelig i det høye nord, særlig mellom Svalbard og Nordpolen. 

Satsingen Arctic Satellite Broadband Mission (ASBM) er signert det norske statseide selskapet Space Norway, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementet. 

– Vi har mottatt de første, viktige signalene fra begge satellittene. De er nå på vei til sin bane, og denne prosessen vil ta et par uker, melder selskapet. 

Utover høsten vil det foregå testing og endelig verifisering av satellittene – og det forventes at brukerne i Arktis vil få glede av den nye bredbåndskapasiteten fra nyttår.

Hverdagen vil bli en helt annen for eksempelvis fiskefartøy, forskningsfartøy og cruiseskip; sivil luftfart – og ikke minst Kystvakten og andre deler av Forsvaret.  

– Dette er en milepæl for Norge, og vil være til stor nytte for alt arbeid som gjøres i Arktis, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap). 

I sin høyelliptiske bane vil bredbåndsatellittene bevege seg langsomt i stor høyde over Nordpolen (ca. 43.000 km) og raskt passere Sydpolen på tettere hold (ca. 8100 km.). Ettersom de vil overlappe hverandre sikres vedvarende bredbåndstilgang nord for 65. breddegrad. (Animasjon: Space Norway)

Av stor betydning

Norge får med dette kontroll over strategisk viktige kommunikasjonstjenester i nord, framhever forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp). 

– Denne satellittoppskytinga er ikke bare viktig for norsk sikkerhet og nasjonal kontroll, men har også stor betydning for hele Nato, sier Gram og fortsetter:  

– Nordområdene er Norges viktigste strategiske interesseområde. Klimaendringene bidrar til økt aktivitet og utvidede operasjonsområder i Arktis. De økonomiske mulighetene som følger av nedsmelting av havisen, gjør området interessant for stadig flere. 

– For Forsvaret betyr det at vi får bedre kommunikasjon og oversikt i nord, og dermed styrker vår egen evne til situasjonsforståelse i våre nærområder. Bredbånd i Arktis åpner enda flere muligheter for å samarbeide på tvers av forsvarsgrener og med våre allierte, supplerer forsvarssjefen, general Eirik Kristoffersen.

Romsamarbeid med USA

ASBM-programmets samarbeidspartnere og kunder er nettopp det norske forsvaret – sammen med det amerikanske forsvaret, den kommersielle bredbåndsleverandøren Viasat (etter oppkjøp av Inmarsat) og EU-kommisjonen.

De arktiske satellittene er utstyrte med nyttelaster for de tre førstnevnte som kan betjene militære og et sivilt frekvensbånd, mens EU har med en strålingsmonitor som er bygd av det norske selskapet IDEAS.

– Dette satellittprogrammet er banebrytende gjennom det helt unike samspillet mellom allierte, statlige og kommersielle interesser. Det viser potensialet som ligger i internasjonalt samarbeid som både er kostnadseffektivt og møter kommersielle og offentlige behov på samme tid, sier Kjell-Ove Orderud Skare, programdirektør for ASBM i Space Norway.

– Det er særlig verdt å merke seg det viktige og nære samvirket vi har med det amerikanske forsvaret, og dette programmet er en særdeles viktig pilar i det norsk-amerikanske romsamarbeidet, påpeker Skare.

Han viser til at det er første gang at USA sender en militær nyttelast om bord på satellitter som ikke er amerikanske. 

Mer om satellittprogrammet

• Space Norway innledet arbeidet med Arctic Satellite Broadband Mission i 2014. 

• Først signerte selskapet kontrakter med det norske forsvaret og satellittleverandøren Inmarsat (nå del av Viasat). 

• Så meldte også USAs forsvar og EU-kommisjonen sin interesse – henholdsvis ut fra behov for bredbåndsdekning i Alaska og kartlegging av strålingsmiljø med sikte på framtidig oppskyting av nye navigasjonssatellitter. 

• Programmet ble besluttet gjennomført i 2019, og byggingen av satellittene startet opp ved fabrikken til forsvarsindustrikonsernet Northrop Grumman i Virginia, USA. 

• De to satellittene måler 3x3x4 meter, har et vingespenn på 27 meter og veier rundt to tonn. Oppskytningen foregikk som nevnt i regi av det amerikanske romtransportselskapet SpaceX. 

• Space Norways datterselskaper HEOSAT og Kongsberg Satellite Services (KSAT) i Tromsø vil samarbeide om å operere satellittene, som har 15 års levetid.

• Nyttelastene på satellittene vil opereres av kundene selv. Det norske forsvaret vil for eksempel styre sin nyttelast fra dets satellittstasjon i Sør-Norge, og det amerikanske forsvaret vil gjøre tilsvarende fra en bakkestasjon i Alaska. 

• Prosjektet har en investeringsramme på rundt 450 millioner amerikanske dollar, og all kapasitet på satellittene er solgt i hele levetiden.

LES OGSÅ:

Nøkkelord