Norge inn i den kommersielle romalderen

Read in English

Med tenning av et symboltungt leirbål under snødekte fjell var det gjort; kronprins Haakon erklærte Andøya romhavn for åpnet 2. november på Nordmela i Andøy kommune.

Selv om anlegget er et par måneder unna å skyte opp sin første satellitt, har Andøya romhavns første byggetrinn blitt fullført på knappe 18 måneder.

Det er dette som feires denne kalde, klare torsdagen i november, hvor Nordlands-øya virkelig viser seg fra sin beste side.

Andøya romhavn er et «perfekt sted for oppskyting i polare baner» ifølge medgründer og COO (Chief Operating offiser) Josef Fleischmann hos det tyske firmaet Isar Aerospace, som er romhavnas første kunde. Isar skal disponere en egen plattform bygd etter deres ønsker.

Han lister opp fordeler som lite trafikk både i lufta og til sjøs, direkte tilgang til polare baner uten å sneie innom andre lands luftrom, ingen sivile overflygninger og relativt enkel logistikk med flyplass, to havner og veiforbindelse til det europeiske fastlandet.

Avinor for satellitter

Romhavna er på ingen måte ferdig. Det vi får se nå er integrasjonshallen, hvor seremonien finner sted, samt kontrollrommene. Og store deler av Isars oppskytningsplattform, som snart står klar.

Men Norge har faktisk nå en egen romhavn. Smak litt på ordet. En port til verdensrommet. En kommersiell havn for utskyting av private satellitter. Et Avinor for raketter, som alle som har råd til en satellitt kan ta i bruk.

Og det er den eneste i Europa så langt.

Andøya Spaceport blir den første operative orbitale romhavnen på det kontinentale Europa som fullfører byggingen av oppskytningsplattformer. (Foto: Isar Aerospace/Andøya Space)

– Det er en ny begynnelse, sier daglig leder av Andøya romhavn, Ingun Berget, under åpningen, som de har kalt "Igniting a prepared future", som best kan oversettes til "Å tenne på en forberedt framtid".

En milepæl

Også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) holdte en digital tale, og kalte romhavna en milepæl.

– Med denne romhavna blir Norge et av få land som kan skyte opp satellitter fra eget territorium. Og dette åpner døra for et helt nytt økosystem, som flere jobbmuligheter og vil det vil fyre opp under innovativ tenkning, sa Støre, og la andektig til;

– Og det hele skjer i nord.

Han vektla at Norge nå vil fungere som en romhavn for et samlet EU.

Kundene er klare

Arbeidet med romhavnens første byggetrinn startet i mars 2022 og stod ferdig oktober 2023. I fjor signerte altså tyske Isar Aerospace med Andøya Space.

Kontrakten varer i 20 år og gir Isar eksklusive rettigheter til den første oppskytningsrampen som vil stå klar til bruk om kort tid - Pad A.

Nøyaktig når den første satellitten kan skytes opp avsløres ikke av teamet fra Isar, men Head of Mission and Launch Operations Alexandre Dalloneau, sier til High North News at kundene står klare.

Ekslusiv omvisning

Sammen med karene i podkasten «Romkapsel», får High North News en rundtur på anlegget dagen før den offisielle åpningen.

Franske Dalloneau tråkker oss igjennom tekniske detaljer om hvordan propan som drivstoff er bedre og hvordan flammehalen etter rakettene vil skyte ut mot Norskehavet og bli til røyk.

Det er få steder vi får lov til å ta bilder, og da kun på avstand. Teknologien må beskyttes.

Maks 1200 kilo

Det uferdige anlegget ligger nydelig til ut mot havgapet ved bygda Nordmela, omkranset av stupbratte fjell. Fjell som gir god beskyttelse, ifølge Fleischmann.

Når den nye romhavna står klar, skal den sørge for at bæreraketter kan løfte små satellitter ut i polare og solsynkrone baner rundt jorden.

"Små" satellitter veier under 1200 kilo. Den raske teknologiske utviklingen har ført til at satellitter er billigere å produsere og dermed interessante også for bedrifter og organisasjoner.

Denne kommersialiseringen av verdensrommet har til og med fått et navn: New Space - Det nye rommet.

– Kronprins Haakons deltagelse på dagens åpning understreker hvor viktig jobben vi gjør er, og plasserer oss på New Space-kartet i Europa, sier Ingun Berget.

Viktig for forsvaret

Romhavnas andre store aktør, er norsk forsvar, som etter planen skal operere fra en egen oppskytningsplattform hvor de fort kan skyte opp, erstatte og forsvare egne satellitter.

Åpninga av Andøya romhavn er av stor betydning for både Norge, Norden og Europa, og markerer en ny æra for Norge.

Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Anne Marie Aanerud (Sp) sier at Andøya romhavn er det naturlige neste steget for norsk forsvar.

– Regjeringen vil utvikle Norge til en romnasjon som kan støtte norsk forsvar. Romhavna blir også viktig for Nato, sier Aanerud, og vektlegger muligheten for rask respons enten det er for å erstatte defekte satellitter eller forsvare egne strukturer, eller for å avskrekke Russland.

Hun sier at Andøya romhavn er en viktig del av norsk forsvar.

Direkte tilgang

– Ingen av våre systemer gir oss i dag direkte tilgang til verdensrommet, det femte domenet. Derfor er det viktig at vi er med på denne utviklingen, sier sjef for Luftforsvaret, Rolf Folland.

Det er bare en uke siden Det norske forsvaret hadde det rimelig ferske US Space Force på besøk på anlegget, for å se på mulighetene for oppskyting.

I 2019 ble Nato-landene enige om at verdensrommet skal være det «femte domene», på linje med land, sjø, luft og cyberspace. Selv om Natos generalsekretær da uttalte av verdensrommet ikke skal militariseres.

Daglig leder av romhavna, Ingun Berget, er glad for å ha Forsvaret med på laget.

Fire plattformer

Tilbake til omvisningen dagen før, møter vi leder for operasjoner ved Andøya romhavn, Jon Harr, i krystallklare tre minusgrader.

Foran en himmel som bader øya i rosa novemberlys, forteller Harr at de på sikt skal kunne tilby fire oppskytingsplattformer.

– Så skal det bygges en romlandsby - en "Space Village" - i tillegg.

Nærmer seg testen

Oppskytning av bæreraketter for satellitter har aldri før vært gjennomført i Norge, og den planlagte testoppskytingen mot slutten av året, blir den første.

Andøya romhavn jobber tett med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Luftfartstilsynets Romtilsyn for å oppfylle nødvendige sikkerhetskrav. DSB regulerer sikkerheten på bakken, og Romtilsynet regulerer oppskytningsaktivitetene.

Den første testoppskytningen fra Andøya romhavn blir bæreraketten Spectrum fra Isar Aerospace. Nyttelasten består av små satellitter som skal fraktes til polare og solsynkrone baner, og eies av europeiske institusjoner, inkludert FramSat1 som er utviklet av studenter fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

– De kjenner til risikoen ved en testoppskyting, sier Alexandre Dalloneau.

Hele anlegget skal stå ferdig i 2025.

Ungt selskap

Isar Aerospace er bare fem år gammelt og har som visjon å endre tilgangen til verdensrommet.

– Vi kan betjene kunder som ønsker klimaovervåking, datalagring, overvåking av brann og landbruk. Vi kan koble verden sammen, sier Dalloneau entusiastisk.

Verden står altså på terskelen til en privatisering og kommersialisering av verdensrommet, og Norge har akkurat meldt seg på.

Uunnværlige

Det er lenge siden satellittene som allerede går i bane rundt jorda, ble uunnværlige for oss. De gir oss værdata, viser vei på mobiltelefonen og sørger for at vi kan snakke sammen.

Utfordringen med privatiseringen av verdensrommet er at det ikke finnes oppdaterte reguleringer. Den internasjonale romtraktaten av 1967 regnes som utdatert og  forbyr i utgangspunktet bare masseødeleggelsesvåpen og militære baser i verdensrommet.

Og ifølge Lovdata er romtraktaten beregnet på statlig virksomhet i verdensrommet. Men den fastslår at utforskningen av verdensrommet skal være for hele menneskeheten, og at ingen stater skal kunne gjøre territoriale krav.

Så ingen kan "plante flagget" i verdensrommet, men det er heller ingen som hindrer stater, organisasjoner og bedrifter i å teppelegge rommet med satellitter og avfall fra disse, såkalt "space junk".

Kessler-effekten

Jo flere satellitter og mer romavfall som sirkulerer over hodene våre, jo større er sjansen for at noe treffer viktige satellitter. Vår higen etter å innta verdensrommet kan ende med at vi saboterer kritiske funksjoner.

Faktisk holder det at en lite metallbit treffer feil satellitt, som igjen frigjør en kaskade av sky av søppel og resulterer i det som kalles Kessler-effekten.

Ifølge Verdens økonomiske forums Global Risks Report 2022, har reguleringen av verdensrommet ikke holdt tritt med utviklingen av teknologi og nye militære trusler.

Rapporten peker på et "pressende behov" for et internasjonalt organ for å styre oppskyting og reparasjon av satellitter, og for å etablere en romtrafikkkontroll og med felles regelverk.

Ny næring

Josef Fleischmann hos Isar Aerospace sier at dette med romsøppel faktisk har generert en ny næring.

– Å utvikle løsninger for å rydde opp romsøppel er noe det jobbes med i enkelte bedrifter, sier Fleischmann, som også minner om at Isar er en privat bedrift som tjener på private satellitter.

Jon Harr fra Andøya romhavn legger til at de som sender opp utstyr også er ansvarlig for det som eventuelt kommer ned, men at det nok brennes opp i atmosfæren før det når jorda.

Foreløpig er det en region i det sørlige Stillehavet øst for New Zealand, som fungerer som avfallsstasjon for romsøppel. Området som kalles "Point Nemo" er stedet lengst fra noe land på jorda og omtales om ubebodd. Av mennesker, i alle fall.

Jon Harr er enig i at det trengs en internasjonal regulering for retur av utstyr som ikke lengre er i bruk.

Intensivert av Russlands krig

Andøya romhavns første trinn har gått fort. Krigen i Ukraina var knapt en måned gammel da byggingen ble satt i gang.

I høst meldte regjeringa at de i statsbudsjettet vil bevilge 150 millioner kroner til den nye romhavna, for «nødvendige sikringstiltak for å sette Andøya Spaceport i stand til å tilfredsstille militære krav som utskytingssted for satellitter som må erstattes i krise og krig».

Russlands krig i Ukraina med påfølgende sanksjoner fra Vesten, har også vært en katalysator for at det norske romeventyret har gått raskt.

– Om ikke krigen satte direkte fart på utviklingen, styrket den i følelsen av at det hastet for Europa med å få på plass en egen romhavn, sier Fleischmann.

– Nå er det enda viktigere at det finnes en mulighet for å skyte opp satellitter i Europa, legger Harr til.

Ligger i DNAet

Men romhavna fører også med seg verdiskaping. På åpningsdagen står en stolt ordfører av Andøya kommune og skryter av lokalsamfunnet som har tatt i mot den nye fremtiden med åpne armer.

– Det åpner seg mange nye muligheter i kjølvannet av romhavna. Det har vært en prosess, men umulig er ikke et ord vi andøyværinger kjenner, sier Kjell-Are Johansen (Ap).

Også Ketil Olsen, sjef for Andøya Space, hyller det som til tider virket som en umulig oppgave.

– For 18 måneder siden var det ingenting her, og å bygge en romhavn midt i en krig og en pandemi har vært mildt sagt utfordrende. Nå er det en drøm som blir til virkelighet. Nå er det bare å presse på videre og jeg sier som Buzz Lightyear, som noen av dere kanskje har hørt om: To infinity and beyond!

I skrivende stund konkurrerer Andøya romhavn med svenske Esrange, som befinner seg utenfor Kiruna i Nord-Sverige, om å bli det første europeiske romhavna utenfor Russland, til å skyte opp satellitter i bane. Storbritannias SaxaVord rakettbase på Shetland ligger like bak.