Andøya Spaceport: Øver på det som ikke skal skje

Nylig signerte Norge og Tyskland en erklæring som tilrettelegger for tyske oppskytinger fra Andøya Spaceport i Nordland. Med dette er en betydningsfull brikke på plass for at tyske Isar Aerospace kan skyte opp sin første satellitt fra øya, som også kan bli Europas første satellittoppskyting noensinne.

Oppskytingsplattformen, som er bygd for eksklusiv bruk av tyske Isar Aerospace, plasserer partnere i ledelsen om å bli de første til å skyte ut satellitter i bane rundt jorda fra europeisk fastland.

– Det er vel kun Shetland vi konkurrerer mot nå, selv om det har gått fra å være et oppskytingskappløp til et kvalitetskappløp, sier Ingrid Hanssen, og sikter til britiske SaxaVord Spaceport på Shetland.

Hanssen er system- og driftssjef ved Andøya Spaceport, blant annet med ansvar for krise- og samvirkeøvelsen som nylig fant sted på anlegget.

Det som ikke skal skje

High North News er invitert til å følge øvelsen – den andre i sitt slag – og møter kriseteamet på Andøya Space sitt besøkssenter utenfor Andenes mens de prøver å få i seg en skvett fiskesuppe mellom planleggingen.

Det hersker en hektisk ro over gruppen som skal lede øvelsen påfølgende dag. Denne dagen er det fagdag med representanter fra politi, brann, helse, Isar Aerospace og sivilforsvaret. Sistnevnte er observatører.

Hva er det nøyaktig dere øver på nå?

– Det som ikke skal skje, svarer Hanssen, og legger til;

– Men vi må øve likevel.

Lærte mye

Andøya Spaceport åpnet offisielt i fjor vinter, med pomp og prakt i form av kronprins Håkon og digital hilsen fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Da hadde daglig leder Ingun Berget fremdeles et håp om at Isar Aerospace kunne skyte opp en testrakett før sommeren. Men de nødvendige tillatelsene lot vente på seg.

Den første kriseøvelsen i november i fjor gikk greit, men nødnettet fungerte blant annet ikke slik det skulle.

– Vi lærte mye. Blant annet kjenner vi nå til punktene hvor nødnettet ikke fungerte. Denne gangen har vi sikret de punktene, sier Ingrid Hanssen.

Krisestab

Sammen med operasjonsdirektør Jon Widerøe Harr og resten av lederteamet setter hun krisestab på Nøss bygdehus rundt ti minutters kjøring sør for romhavna.

– Normalt ville vi ha en vanlig arbeidsdag på kontorene våre når krisen oppstår, forklarer Hanssen.

Så er det bare å vente på at det smeller.

Rakett på avveie

Det er to ulike ulykker som det skal øves på.

Den første er en fallulykke ved utskytningsrampen. Nødetatene skal varsles og det øves på kommunikasjon og utrykning over lange avstander.

Den andre hendelsen er en bærerakett som kommer ut av kurs. Om bæreraketten går ut av bane kan den lande i internasjonalt farvann hvor det er fare for at den kan kollidere med noe, for eksempel et fartøy. Romhavna må også øve på et tilfelle der deler av raketten ender opp utenfor planlagte områder, selv om det er svært usannsynlig, ifølge kriseteamet.

Dette handler også i stor grad om kommunikasjon og varsling, men uten lokale nødetater. En bærerakett som forlater banen utenfor Norges grenser, utløser en helt annen form for varsling, som starter med Utenriksdepartementet.

– Det er Utenriksdepartementet som er ansvarlig for å varsle videre. Deretter må vi foreta en rekke varslinger med tanke på flysikkerhet og luftrommet. Alt av varslinger foregår via offentlige kanaler, sier Hanssen.

Riktig informasjon

Krisestaben til romhavna er også ansvarlig for informasjon ut til media.

Har innbyggerne i Nordland behov for å vite om en rakett på avveie?

– Det vil komme ut informasjon, men det vil være godt koordinert med Utenriksdepartementet og kunden Isar Aerospace. Vi varsler jo også før oppskytingen. Det vil selvfølgelig være en avveiing om når vi kan gi detaljert informasjon, for vi må være sikre på at vi kommer med riktige opplysninger, sier Hanssen.

–  Om noe skjer skal det skje trygt. Men det er alltid en risiko ved oppskytinger, derfor må vi øve, forklarer Hanssen.

Usannsynlig

Kan raketten havne i et annet land?

– Nei, det er svært usannsynlig. Den lander nok i internasjonalt farvann, sier Hanssen.

Safety Manager Line Stensby Bogan er kommet til, og nikker bekreftende.

– Nedfall i et annet land skal som hovedregel ikke være mulig. Vi har mulighet til å terminere raketten, altså å avslutte flukten via operatør. Vi kan kutte drivstoffet eller sprenge den. Det er et failsafe-system, sier Bogan.

– Vi må likevel øve på nedfall.

Øve på kontakt

– Jobben vår er å sørge for at oppskytingen foregår trygt. Selv en flukt som går ut av bane. Det som kommer ned skal komme ned i etablerte fareområder, og det skal ikke være folk der. Det skal ikke gå ut over liv og helse, presiserer Bogan.

– Så nå øver vi på et scenario hvor mange ting går galt. Ting som ikke skal kunne skje, men som det er nyttig å øve på. Spesielt kontakt og ansvarsfordeling opp mot Utenriksdepartementet.

Ingen ulykker

I løpet av Andøya Space sine 60 år, har det aldri vært alvorlige hendelser med personer involvert.

Når det er sagt, er det nesten forventet at den første testoppskytningen ikke nødvendigvis kommer til å gå helt som planlagt.

– Det er relativt stor sannsynlighet for at noe går galt når en bærerakett skytes opp for første gang. Det Isar Aerospace skal gjennomføre er en testoppskytning, forklarer operasjonsdirektør Jon Widerøe Harr, som også er del av det strategiske beredskapsteamet.

Selv om det de øver på nå, dreier seg om en større satellittbærende rakett.

– Dette er ikke bare en fysisk større rakett enn de sonderakettene som normalt skytes opp fra Andøya, men det er også større oppmerksomhet rundt den. Det vi har skutt opp tidligere har det ikke vært like mye internasjonal oppmerksomhet rundt. Men med flere kommersielle oppskytinger, blir oppskytingene markedsført på en annen måte. Med «New Space» (kommersialisering av rommet. red. anm), har det blitt vanlig å strømme og direkte-kommentere oppskytinger.

Harr henviser til Space X sine oppskytinger med påfølgende eksplosjon. Senest i mai, hvor en av rakettene til selskapet ikke engang tok av før den gikk i lufta. 

– Normal prosedyre er å avslutte flygningen dersom raketten kommer ut av kurs, sier Harr.

Høy sikkerhetsgrad

Kan raketten eller systemene saboteres?

– Det er noe vi alltid har et øye på. Men det ikke noe vi øver på denne gangen, sier leder for øvelsen, Ingrid Hanssen.

– Det skal mye til før dette systemet saboteres. Det er et system med høy pålitelighet og mange sikkerhetsbarrierer, og det er Andøya Spaceport som styrer det, bekrefter Harr.

Storulykker

Med på øvelsen er også Oslo brann. De to representantene for hovedstadens helter bedyrer at det ikke er de som skal rykke ut om ulykken er ute på øya. De er kalt inn fordi Oslo brann har mest erfaring med storulykker, som er en ulykke med farlige stoffer.

Og Andøya Spaceport er det som kategoriseres som en storulykkebedrift.

I en reell situasjon er det Andøy brann som har ansvaret.

Tester nødnettet

I bygdehuset på Nøss er nå den strategiske krisestaben satt, og Hanssen og staben er klar.

Hva håper du dere lærer av denne øvelsen?

– Vi håper at vi får en bekreftelse på av planverket vårt har forbedret seg og at vi sitter igjen med læring for å gjøre det enda bedre, slik at vi er klare om det skjer en ulykke.

Spesielt med hensyn til nødnettet.

– Å få testet ut nødnettet er nyttig. Det er noen punkter hvor vi ikke har så god dekning, så det er interessant både for oss og nødetatene å vite hvor vi kan forvente kommunikasjon og hvor vi må være ekstra obs på å plassere en person ut for å ha god kommunikasjon.

Romhavna satser nå på jevnlige øvelser. Minimum en felles årlig øvelse er målet, hvor det skal samvirkes med lokal politi, brann og helse.

Spionasje

Andøya Spaceport er det yngste medlemmet av Andøya Space, og høster en god del oppmerksomhet i media. Spesielt med tanke på etteretningstrusselen. 

Andøya Space nevnes stadig i media som en bedrift som kan være spesielt utsatt for spionasje. Hvordan forholder Andøya Spaceport seg denne trusselen?

– Vi tar årvåkenhet på alvor og tenker mer sikkerhet enn før. Nytt er at vi blir underlagt sikkerhetsloven. Vi har fått varsling om dette, men vet ikke når pålegget kommer. Men det får konsekvenser og vi må oppgradere systemene, som er en bra ting, sier Harr.

– Vi vet at vi er av interesse, så vi må være ekstra påpasselige.

Et interessant mål

Også konsernsjef for Andøya Space – romhavnas moderskip – er klar over at de er et interessant mål for utenlandsk etterretning.

Andøya Space, med sine fire bein å stå på, har opplevd en nærmest eksplosiv vekst de siste årene. 170 ansatte fordelt på åtte nasjonaliteter er nå en del av romeventyret.

Med en slik vekst og en internasjonal stab, hvordan håndterer dere spionasjetrusselen?

Ketil Olsen, med 40 år i Forsvaret bak seg, mener oppmerksomheten rundt temaet er en bra ting.

– Det dreier seg om å ivareta våre verdier. Dem skal vi beskytte. Vi i Norge har vært veldig tillitsfulle, og det skal vi fortsette med. Men vi må ikke falle over i naivitet. Det vi gjør her er viktig for Norge.

Konsernsjefen er likevel ikke bekymret.

– Vi har jobbet med dette i 60 år. For kundene er våre verdier viktig. Å skyte opp en rakett i seg selv er ikke det vesentligste, det er informasjonen du får ut av den som er verdifull. Det å beskytte de dataene er viktig for oss. Så det jobber vi med. Men vi har bygget denne sikkerheten lag på lag over flere år. Så for oss er ikke omveltingen så stor, sier Olsen.

– Og vi lever i en forsvarskommune som er vant til å ha forsvaret her i nesten 70 år. De er vant til å håndtere denne typen interesse. Ja, samfunnet endrer seg. Men her er det fremdeles slik at folk sier ifra når de observerer noe som ikke er normalt.

Så hvordan håndterer dere den nødvendige rekrutteringen når trusselen om spionasje henger over dere?

– Vi har en grundig forprosess, og folk som skal håndtere sensitiv informasjon må ha sikkerhetsklarering fra den norske stat.

Fornøyd leder

I etterkant av øvelsen, sitter leder Ingrid Hanssen igjen med gode erfaringer, som håpet.

I en epost uka etter, sier hun at teamet jobber videre med å være best mulig forberedte.

– Det var en vel gjennomført øvelse som gav oss både bekreftelse på det som er bra og læringspunkter vi jobber videre med for å være best mulig forberedt før første oppskyting fra romhavna.