Arctic Circle Assembly 2024: – Hele den nordlige halvkule kan kontrolleres fra verdensrommet over Arktis

Read in English.

Teknologi og Arktis var på agendaen på den tredje og siste dagen av Arctic Circle Assembly 2024 i Reykjavik på Island.

En økt under tittelen "Adapting Arctic Research: Responding to Geopolitical and Tech Shifts" samlet et ekspertpanel for å diskutere hvordan banebrytende teknologi som satellittbilder og kunstig intelligens omformer arktisk forskning i møte med geopolitiske utfodringer. 

Dr. Tim Reilly fra the Scott Polar Research Institute ved University of Cambridge. (Foto: Birgitte Martinussen)

Dr. Tim Reilly fra the Scott Polar Research Institute ved University of Cambridge argumenterte for at styringen av Arktis vil bli påvirket fra verdensrommet i fremtiden.

– Det foreligger en antakelse om at styring av Arktis i det 21. århundre vil være landbasert – NATO, Arktisk råd, og slike organisasjoner. Min mening er at den eksistensielle risikoen i Arktis kommer til å være økt styring fra verdensrommet og den fremste tilretteleggeren for det kommer til å være KI, sa han på konferansen.

I en kommentar til High North News sier Reilly at "hvis man kan posisjonere seg i rommet over Arktis, så kan man påvirke to hav og tre kontinenter – hele den nordlige halvkule.

Han mener at dette kan delvis forklare hvorfor Russland, USA og Kina styrker sitt nærvær i Arktis fra verdensrommet.

– Med fremveksten av sosiale medier, tingenes internett, stordata, maskinlæring, robotikk, osv., så er det blitt en fristelse for alle nasjoner å påvirke spesielt den yngre teknologi-dominerte generasjonen i og over Arktis fra stort sett uregulerte områder via polarbanesatelliter, legger han til. 

Han sier at dette på sikt kan gjelde lignende typer styresett over hele den nordlige halvkule.

Nylige hendelser i Brasil illustrerer Reillys bekymringer, hvor Elon Musk og X har hatt en betydelig innvirkning på landets politiske klima.

Kina og data

Reilly vektla også viktigheten av klimaforskning/overvåkning fra verdensrommet i Arktis og belyste hvem som faktisk samler inn essensielle data.

Kinas forskningsambisjoner i Arktis, inkludert forskningsstasjonene Svalbard Yellow River Station og China-Iceland Arctic Science Observatory, gir landet tilgang til regionen fra verdensrommet for vitenskapelige årsaker, som klimaovervåkning.

I den amerikanske arktiske strategien fra 2022 stod det at Kina, i løpet av det siste tiåret, har "utvidet sine vitenskapelige aktiviteter og brukt disse vitenskapelige engasjementene til å drive flerbruksforskning med etterretnings- eller militærapplikasjoner i Arktis.

– Kina har lykkes med å posisjonere mye av sine teknologiske datainnsamlingsfasiliteter på avsidesliggende og offshore steder rundt i Arktis – vitenskapsfartøy, droner, ned/opplink-stasjoner, radarinstallasjoner, og så videre. Alle har oppkoblinger til rombaserte satellittsystemer i forskjellige baner - lav jordbane, geosynkrone og polare baner, og så videre, forklarer Reilly til High North News.

Han sier at Kina samler inn noen av de beste innen arktiske stordata, et begrep som beskriver store og mangfoldige datasett som er enorme i volum og som også vokser raskt i størrelse over tid og som er for store eller komplekse til å kunne håndteres av tradisjonelle programvarer for databehandling.

– Dette velorganiserte, velfinansierte og høyt koordinerte romkoordinerte systemet sikrer at blant annet Kinas klima-/værdatainnsamlingssystem, inkludert rombaserte fjernmålingsteknikker, nå er uten sidestykke i hele Arktis. At de er KI-baserte og samler stordata om klima, betyr også at analysen av vær/klima i regionen blir i verdensklasse, legger han til.

Kina i Arktisk råd

Dr. Tim Reilly fra the Scott Polar Research Institute ved University of Cambridge. (Foto: Privat)

På grunn av Kinas viktige rolle i overvåkning og datainnsamling mener Reilly at de som argumenterer for å holde Kina ute av regionen og å begrense deres innflytelse i Arktisk råd er bakpå.

Kinas rom- og teknologibaserte vitenskapelige kunnskap vil være nødvendig for Arktisk råd og klimaorganisasjoner, som Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), fordi deres klimamodellering er såpass avansert, mener forskeren.

– I et slikt scenario vil Kinas stemme, via dets vitenskap og vitenskapsdiplomati, uunngåelig påvirke, på en eller annen måte, styringen av Arktis, men også den nordlige halvkule på sikt, hevder han.

Refleksjon av den internasjonale ordenen

Rasmus Gjedssø Bertelsen, professor i nordområdestudier ved UiT – Norges arktiske universitet, lurer på hva splittelsen i Arktis kan innebære for vitenskapen:

– Arktis er delt. Vi har et russisk og et vestlig Arktis. Arktis gjenspeiler den generelle inndelingen av verden. Arktis gjenspeiler den internasjonale orden, sier han og legger til:

– Hva betyr denne inndelingen for modellene og dataene? Jeg ser i økende grad parallelle verdener, og jeg lurer også på i hvilken grad vi ser parallelle verdener når det gjelder data og modeller.

Flerbruksteknologi

I en senere diskusjon på Arctic Circle-konferansen under tittelen "Science and (In)security: Dual-Use Technologies in an Opening Arctic", forklarte Karl Attard fra Syddansk Universitet risikoen knyttet til flerbruksteknologi.

– Vi må være bevisste på risikoene og de reelle bekymringene knyttet til flerbruksteknologi, også når det gjelder potensialet for datamisbruk. Vi har sett om og om igjen hvordan vitenskapelige fremskritt kan omdirigert og brukes på nye måter.

Han forteller at denne bekymringen er stadig mer relevant ettersom grensene mellom vitenskapelig, sivil og militær teknologi viskes ut.

Verdensrommet som krigsdomene

I samme diskusjon understreket Dr. Gregory Falco fra Cornell University at verdensrommet er et krigsdomene. Han jobber hovedsakelig med å utvikle romfartskapasiteter, mest for det amerikanske forsvarsetterretningsmiljøet.

Han informerer oss om at antallet satellitter som kommer inn og avlytter satellitter i bane øker.

– Hvis vi ser aktivitet i rommet som et krigsdomene, hvorfor ser vi ikke denne aktiviteten i romovervåking også som et krigsdomene?

– Og hvor gjør vi mesteparten av romovervåkingen vår? I nordområdene og i Arktis.

Forskningsinstituttet AI Now sier: "AI er nå godt posisjonert som en kritisk strategisk teknologi for staters geopolitiske og økonomiske ambisjoner" og at "regjeringer bruker industripolitikk som et verktøy for å øke sin egen geopolitiske innflytelse og økonomisk konkurranseevne – selv om de skjuler disse målene under "KI som skal komme samfunnet til gode."

Tim Reilly sier at stater, og spesielt Kina og USA, er i et kappløp for å eie avgjørende teknologi – og dette løpet knytter verdensrommet og Arktis tett sammen.

– Kappløpet om data er i gang. Hvorfor? Fordi den ledende leverandøren av globalt BNP i det 21. århundre vil være tjenestesektoren, som er avhengig av teknologi. Hvor skal teknologien aktiveres? Verdensrommet. Og hvor er den beste plassen å drive den fra? Arktis.

Små stater, stor makt

Reilly konkluderer med at ideen om makt er i endring og at mindre stater kan ha uforholdsmessig makt basert på deres teknologiske evner.

– Hva er makt i dag? Teknologi er en del av det. Den tilhører ikke bare Kina og USA, den tilhører teknologientreprenørstater som Taiwan, Sør-Korea og Estland også, sier han og peker på Arktis som en bilde på dette bredere nye maktskiftet i den globale orden.

– Teknologi er ikke bare i hendene på supermakter.